I dag gikk jeg og Flex til bybanen. Han stoppet ved luftestedet og fikk tiset litt. Jeg synes det er veldig bra at han gir signal om at han har et behov, slik at det ikke skjer i sele. Ruten til bybanen har vi gått så mange ganger at det går på «autopilot» hos oss begge. Han stoppet med nesen mot siste stolpen av det midlertidige gjerdet, og vi kunne krysse bybanesporet. er han sikker på. Jeg hadde beregnet godt og vi sto like i nærheten av dørene på midten. Jeg fant et sete på rad nr. 2. Under bybaneturen kom det en annen hund inn, og Flex ville gjerne kravle seg frem til hunden, men jeg sa nei, og fikk ham på plass igjen. Når vi skulle gå av, ville Flex først bort til den andre hunden, men jeg fikk ham med streng stemme og litt retning med kobbelet han til å gå ut av bybanen.
Hjem igjen skulle vi krysse bybanesporet. Jeg hadde byttet ut markeringsstokken («blomsterpinnen») med mobilitetsstokken for bedre å kjenne farefelt og bybanelinjene, men likevel klarte jeg å gå feil. Denne gangen krysset jeg begge sporene, men jeg oppfattet det raskt, både fordi jeg ikke kjente meg igjen og for at trafikken kom for nærme meg. Vi kom oss tilbake og på riktig perrong. På bybanen fant jeg et ledig sete ved siden av en dame. Damen skulle av etter to stopp. Jeg satte meg innerst og ville ha Flex mellom føttene mine, men Flex gjorde motstand. Jeg ga meg ikke, og han la seg til slutt mellom føttene mine. Fikk en godbit. Veien hjem gikk upåklagelig. Det var et sted vi rotet oss litt bort på den øvre parkeringsplassen, men jeg forsto med en gang hva som var i ferd med å skje og vi fant overgangsfeltet og krysset veien. Når vi kom til «trekanten», med grus og gress, hvor innkjørselen vår er rett til høyre for spissen, sier jeg «passe på» når vi nærmer oss. Flex stoppet, kikket opp på meg og vi gikk hjem. Når jeg tok av ham selen, kjente jeg at han var våt på venstre hofte, altså den siden han lå på under bybanekjøringen på vei hjem. Jeg tørket ham litt, og luktet på håndkledet; ikke vann… Jeg tror det må ha vært kaffe… Det var trolig derfor han vegret seg for å legge seg mellom føttene mine…