I dag luftet jeg Flex, før jeg selet på ham. I det vi begynte å gå kom jeg på at jeg hadde glemt å ta med sekk. Flex ble litt forvirret over at vi skulle hjem så fort. Han gikk først forbi innkjørselen, men når jeg snudde fant vi den. Veien gikk til butikken. I dag nektet han å finne stolpen, men vi krysset veien riktig. Inne på butiken fant vi inngangspartiet selv, og Flex ikk en velfortjent godbit, selv om jeg hjalp ham litt med å finne retningen med markeringsstokken. Nå begynner de å kjenne meg. Når vi går mot kassen, plinger de etter ekstra hjelp og en ansatt kommer for å hjelpe meg. Han søker fint ut av butikken og tar stø kurs mot fortauet. Denne gangen fant han stolpen. Jeg ba ham søke postkassen, men det ville han ikke. Jeg undres om han så en annen hund. Han virket helt forstyrret. Jeg måtte finne postkassen selv, som var tom, og når vi begynte å gå igjen, var han sitt gamle jeg. Og når vi svingte inn til vår innkjørsel, titter han bak på meg og logrer hele veien frem til døren og til jeg får av ham selen i gangen. Fine gutten min…