I dag var Larissa på atter en flytur. Hun er flink til å krølle seg sammen, men hadde hun fått lov, hadde hun nok breiet seg litt mer ut enn det hun gjør. Når vi skulle gå ut av flyet, skvatt hun av noe og hoppet til. Akkurat det gjør hun ganske ofte, som når vi går inn og ut av en heis. Hun har ikke opplevd med meg at heisdøra går igjen på henne, men kanskje hun har oppdaget det tidligere.
I dag når vi skulle gå inn i en høy buss, tok hun alle trinnene i ett hopp mens hun var i selen. Hadde jeg gjort det riktig da, skulle jeg tatt henne om igjen, men i forfjamselsen fulgte jeg bare etter. Når vi skulle gå ut av bussen igjen, fikk jeg henne til å gå bak meg, men da ville hun gjerne gå i mellomm bena mine. Det er noen slike daglige rutiner som ikke er helt innarbeidet enda.
Vi var også en tur innom butikken i dag. Istedenfor å gå direkte til døra, som hun pleier, tok hun til venstre. Jeg vet ikke hva det var, om det var en hund eller et menneske, men hun fikk en korreks og gikk til butikkdøra istedenfor. Iblant blir mennesker litt overivrige i å hjelpe. Jeg møtte en kunde som sikkert bare var ute etter å hjelpe, men det førte til at Larissa ikke fikk gjort jobben sin slik jeg hadde tenkt. Når jeg handler, pleier jeg å ha med meg en handleliste jeg har skrevet ut fra PC-en og betjeningen hjelper til med å finne varene. Det er svært sjelden jeg går med handlepose og hund. Jeg liker å ha den ene hånda fri, hvis jeg må hjelpe Larissa med kobbelet, kjenne etter om vi har kommet bort til en stolpe osv. Jeg har funnet ut at det er best for oss å hente posten når vi skal på butikken. Hvis jeg henter den når vi er på vei hjem, strever vi litt med å finne fotgjengerfeltet for å krysse veien.