Jeg og min kjære har trent litt på veien til fysioterapien, men da må jeg krysse parkeringsplasser, følge fortau, krysse innkjørsler osv., og så var det å huske hvor disse var… Jeg ga egentlig opp – for meg ble det hele litt kaotisk. Min kjære visste om en alternativ vei som gikk gjennom et borettslag og som vi nok gikk like raskt når vi først kunne veien som den vi har forsøkt å lære hittil. Denne «rekogniserte» vi i kveld. Jeg tror det skal være en farbar vei for oss med nok holdepunkter. Min kjære skal lage et kart som vi printer ut på svellepapir slik at jeg kan kjenne de svarte strekene.