I dag dro vi ut til Ikea, og tok til sammen tre busser. Vi øvde på å gå inn og ut av busser rett etter samtreningskurset, men dette
er noe som vi må jobbe mer med. Når vi skal inn i en buss med tre-fire trinn opp til sjåføren, tar Larissa alle trappene i ett
hopp, enten det står folk og betaler eller ikke. Hun gjør det nok fordi hun synes det er ubehagelig å gå i de glatte og bratte
trinnene. Jeg ønsker at hun skal stoppe med forlabbene oppe på første trinn og deretter gå bak meg. Når vi går ut av bussen, er hun
flink og går rolig ned. Når jeg drar til foreldrene mine litt før jul, skal vi trene på å gå ut og inn av en buss som ikke er i
bruk. Hjemstedet er et lite sted der alle kjenner alle og der slike løsninger lar seg ordne.
Jeg vet ikke når og hvordan det skjedde, men når jeg gikk hjem fra bussen, husker jeg at jeg tenkte at det var noe galt med selen.
Når vi kom hjem og jeg skulle ta av selen, var ikke magereima festet. Da hadde klipset i selen brukket av. Jeg har brukt Oda sin
gamle engelske sele. Jeg synes den er bedre enn den finske jeg fikk med Larissa. Jeg skal få et nytt håndtak og ei ny magereim til
den engelske selen.