I dag fikk jeg et tykt brev fra veterinæren i Vest-Telemark. Der var det utdrag fra journal, skriv fra veterinær og faktura. Det var også utskrift av prøveresultatene på blodprøven vi tok for å se hva Larissa reagerer allergisk på. Der står det at Larissa hadde signafikant mengder av enheter mastcelle på følgende:
- D. Farnae (husstøvmidd): 387
- D. Pteronyssinus (husstøvmidd): 164
- Tyrophagus putrescentiae (lagermidd): 254
- Acarus Siro (lageridd/melmidd): 365
Oversatt til godt norsk, betyr dette at Larissa har fått påvist allergi mot to typer husstøvmidd og to typer lagermidd. Dette skal brukes ved evt. produksjon av «vaksine»/Imunterapi. Veterinæren har skrevet et skriv om Larissa, behandling og prognoser. Hun skriver bl.a.:
Videre skriver veterinæren litt om behandling og tiltak:
Kjem det likevel utbrot av kløe og andre sjukelege tilstandar i huda, kan vi i fyrste omgang prøve å stoppe det ved å bruke symptomatisk behandling der og da. Det vanlegaste er da at det blir bruka kortison og antibiotika, evt atopika. Viss det da kjem fort tilbake etter endt behandling kan ein vurdere å prøve ein immunterapi. Dette går ut på å ”vaksinere” hunden med hyppige injeksjonar av dei stoffa som hunden er allergisk mot. For Larissa sin del har vi kome nå så langt at dei stoffa hunden mest reager mot (hustøv- og lagermidddar), er klarlagt og kan
evt produserast til denne «vaksineringa». Eit slikt immunterapi opplegg er ein omfattande og dyr sak. Produksjonen av vaksina til eit års forbruk kjem på ca. 3.000 kr. I starten må hunden injeserast ofte med få dagars mellomrom . Dette er altså ei sprøyte og skal skal sprøytast inn
under huda på hunden. Når den fyrste hyppige injeseringa, dvs. dei første vekene er unnagjort, blir det seinare bare ei sprøyte i månaden. All denne sprøytinga er det vanleg at dyreeigar må gjere sjølv og får med seg sprøyter ,kanyler og bruksrettleiing. Dette er så klart vanskeleg for ein blind eller svaksynt å klare sjølv. Denne immunterapien har ulik grad av vellykkahet. For ein del er det svært vellykka, for andre hjelper det og for den siste (20-30%???) hjelper det ikkje.Generelt er å sei at hundar med spesielle hudproblem er meire arbeidssomme og meire kostbare å ha. Men klarar ein å finne ein ”behandling” (evt levesett) som fungerar ,er hunden like glad og i dette tilfelle ein like god arbeidshund. Viss ein derimot ikkje klarar å halde hudproblema i sjakk og hunden stadig klør og har eksem,vil dette kunne gå utover konsentrasjonen til den oppgåva førarhunden skal brukast til.
Nå har jeg skrevet søknad til NAV om dekking av ekstraordinære veterinærutgifter så godt som ferdig. Det blir en søknad med mange vedlegg og kvitteringer. I sommer har jeg lagt ut for ca. 7.500 kr. i veterinærutgifter. Jeg argumenterer bl.a. slik:
Ut i fra min forståelse er det som dekkes av den økte grunnstønaden til nødvendig hold av førerhund, kostnader til foring og nødvendig hverdagsstell og vanlige veterinærkontroller i forbindelse med kloklipping og årlig veterinærkontroll for førerhund.
Og litt lenger ned i søknaden:
En førerhund er NAVs eiendom og er selvassurert. Nødvendig og hensiktsmessig behandling på førerhunden likestilles med øvrig reparasjon av hjelpemiddler som dekkes av NAV da førerhunden er NAV sin eiendom. Jeg er forpliktet til å «gi hunden forsvarlig pleie, stell og behandling» (jf. erklæring jeg undertegnet da jeg og Larissa var godkjent som ekvipasje i oktober 2009.
Og nå blir det spennende å avvente svaret fra NAV. Det gjenstår nå bare å sette inn litt paragrafer i brevet, så er det klart til sending.