En følelse av mestring

I kveld gikk vi på butikken med tre bæreposer fulle av tomflasker. Jeg hadde også med et brev som skulle postes. Når vi krysset over den mest trafikkerte veien, skrådde Larissa mot venstre og logret. Jeg mistenker hun så en hund, men fant ikke ut av det. Larissa var ganske ukonsentrert og jeg måtte et par ganger minne henne på retningen. Inne på butikken var hun flink og rolig. Når vi passerte hyllen med godteri, stakk hun snuten frem og snuste litt på godsakene. Hun har ikke lov, men hun synes likevel det lukter ganske godt der. Jeg husker godt jeg hadde med Oda i en kobinert jakt- og hundebutikk. Når jeg kom frem til kassen, oppdaget jeg at Oda gikk og bar på en kjeks hun hadde funnet i en hylle, så da måtte jeg nesten kjøpe den også. Ekspeditøren synes Oda kunne få den kjeksen hun hadde valgt ut, men jeg insisterte på å få lov til å betale den. Vel hjem igjen gikk det fint. Det er gøy å gå med hund når hunden jobber bra, jeg er konsentrert og vi klarer rutene våre. Det gir en sterk følelse av mestring og glede.