En perfekt gåtur!

I dag gikk jeg og Flex til bybanen. Han var flink. Vi møtte en dame en hund og Flex ville bort og hilse, men det får han ikke lov til i sele. Damen oppfattet situasjonen og beklaget seg. Utenom hunden gjorde han alt etter «boken». Et sted gikk han ut på et område hvor det var litt gress, og jeg kneppet av selen for å se om han måtte på do igjen, men han ville bare snuse. Vi må gå forbi et anleggsområde som bråker ganske heftig til tider, og da må jeg fult og helt stole på Flex. Som regel går det bra. Jeg kunne konstatere at vi var på riktig vei når vi gikk over en bro og jeg hørte trafikken under oss. Han fant døren inn til bybanen og denne gangen satte vi oss på andre rad. Nå la han seg perfekt uten at jeg behøvde å si «under». Flink Flex. Fordelen med å sitte på andre rad, er at da kan han ikke ligge med hodet under veggen og se på alle som går ut og inn…
Annonseringen ble taus og jeg spurte en medpassasjer om hun kunne si i fra. Det gjorde hun. Vi fant ikke knappen på døren, og bybanen begynte å bevege på seg. Jeg fikk nesten litt panikk, men fant tilfeldigvis en stolpe med en knapp og jeg trykket på den. Da stoppet bybanen og døren åpnet seg – heldigvis. Min kjære skal hjelpe meg med nettopp å finne dører og knappene på de. Jeg må forsøke å være rask og blir litt stresset. Bybanen stopper kun 20 sek. før den kjører videre. Jeg tok meg selv et glass vann, og tok med et glass utenfor og Flex fikk drikke litt delvis av glasset og delvis av hånden min.

Han drikker mye for tiden, og han bæsjer ofte. Jeg antar at det skyltes det samme som i juni; han har spist noe på skogsturen i går. Jeg har gitt ham litt av Zoolagc som jeg hadde liggende fra forrige «runde». Det som i midlertid bekymrer meg litt, er at han drikker mye, men tisser lite.

Sjokolade giftig for hund

Assistenten min fortalte at hennes labrador (Kira) hadde spist en hel sjokoladekake. Hunder kan dø av sjokolade. Det var søndag og hun ringte vakttelefonen. Veterinæren sa at hun kunne prøve å ta en spisesje salt i munnen til hunden, som da ville brekke seg. Kira brakk seg ikke. Hun kunne gi Kira litt melk og matolje for å smøre tarmene. Hun kunne gi Kira medisinsk kull for å observere innholdet i magen, og om hun ikke hadde det i hus, kunne hun riste 4 brødskiver til de var svarte/svidd. Kira glefset i seg brødskivene som om det var et herremåltid. Veterinæren sa at natten kom til å bli slitsom med både diaré og oppkast, men den som sov hele natten igjennom var Kira. Helt utrolig! Det gikk heldigvis bra med Kira, men det kunne ha gått svært ille.

Lydighet og tur!

Han vet at når det ringer på døren, skal han gå i sengen sin og være der til jeg sier «vær så god». Når pizzabudet kom i går, satt han faktisk i sengen sin hele tiden. Det imponerte og overrasket meg. I dag når assistenten min kom kjenner han henne igjen og vet at tur er neste post på programmet. Tre ganger løp han ut av sengen mens assistenten min overså ham. Til slutt satt han stille i sengen og jeg sa «vær så god» og han fikk lov til å hilse – og bli hilst på.

Flex hadde mye energi i dag. Løp med bakparten ned mot bakken i full fart. Opp i det skitne myrhullet, til et litt renere vann og til slutt et helt rent vann. Ikke for å skryte, men jeg synes han blir flinkere og flinkere på innkalling, både løs og i flexiline. Selv om vi møtte på to hunder og han så de på avstand, kom han travende tilbake til meg når jeg kalte ham inn. Av de tre hundene jeg har hatt, er nok Flex den lydigste og mest veloppdragne hunden – hvis vi ser bort fra pizzatyveriet i går kveld da…

Kun en ting å si: Rampegutt!

Vi hadde spist pizza fra Dolly Dimples og var ferdige. Plutselig når vi sto på kjøkkenet, hørte vi mistenkelige lyder, men kunne ikke forstå hvorfor. Der sto Flex og spiste på et pizzastykke. «Når falt det et pizzastykke på gulvet?» spurte min kjære, og med ett forsto ham: «Åh, jeg glemte visst å ta med tallerkenen med et par pizzastykker på». Da hadde Flex benyttet sjansen. Han hadde fått i seg halvannet pizzastykke innen vi fikk stoppet ham. Håper ikke han blir dårlig i magen av tyveriet sitt…

Og ved kveldsluftingen gikk han rundt noen søppelspann. Jeg koblet fra ham flexilinen og dro til meg båndet, men det satte seg fast. Jeg ba Flex om å sitte og bli mens jeg fulgte flexilinen rundt søppelspannene. Må ha vært et artig skue! Men Flex var flink. Han satt pent der han skulle og ventet på at jeg skulle bli ferdig med dumhetene mine…

Flått

På onsdag når jeg og assistenten min gikk tur i skogen med Flex og han løp rundt i høyt gress, kratt osv., sa jeg at jeg enda ikke hadde funnet flått på ham. Men snakker om solen osv. I dag fant jeg en flott i «håndleddet» på høyre framlabb. Jeg fikk den løs, og min kjære så at den levde og at jeg hadde fått med meg alt. Krepylet ble skyllet ned i toalettet…

Jeg har ikke hatt noe flåttmiddel på ham i år. Jeg vet at det finnes noe nytt på markedet som er tyggetabletter. Dette skal visst være like effektivt som Expot og flåtthalsbånd. Jeg har tidligere bbrukt Expot på mine hunder. Jeg prøvde flåtthalsbånd på Oda, men hun fikk våteksem av det, trolig fordi jeg hadde det for stramt…

Aktivitetsleke

I dag virket Flex litt rastløs. Det er to dager siden han fikkfr-røpe løs. Jeg fant frem en aktivitetsleke som han fikk bryne seg på. Han begynner å få inn teknikken med den leken. Det er 6 fordypninger og over de fordypninger skyver jeg en plate når jeg har lagt et par godbiter oppi. Han bruker både snute og labber. Vel, litt moro ble det for han, men godbitene ble tatt fra middagsrasjonen hans… Kanskje min kjære og jeg kan gå en tur med ham i dag eller i morgen slik at han får ut litt energi.

Det har vært varmt i flere dager nå. Jeg har brukt kjølehalsbånd hele tiden. Det har hjulpet litt. Jeg venter på et kjøledekken som en førerhundinstruktør skulle ordne for meg i Sverige. I går etter at vi hadde luftet, var han helt klar for å komme inn igjen. Vi bor i en kjellerleilighet, og har det relativt svalt, men likevel krøp gradestokken opp til 27 gr. her inne i går! Ikke rart det er varmt for hund og menneske. I dag er det overskyet og litt antydning til regn. Det trengtes å få litt friskere luft.

På tur i varmen

I dag gikk jeg og assistenten min tur med Flex. Han hadde mye energi der han løp rundt, frem og tilbake, ut i både gjørmehull og litt renere vann. Han kommer ofte uoppfordret bort til meg. Assistenten min sa at han titter først på magevesken hvor godbitene ligger, deretter på meg og til slutt ned i magevesken. Jeg gir ham litt store firkantede tørket fiskebiter. Når jeg roper på ham, snur han tvert. Ved et tilfelle kkom han i så stor fart at han ikke klarte å stoppe. Han gled bortover i grusen… Flex er den av mine hunder som er flinkest på innkalling. Oda var døv på innkalling. Larissa lystret når hun selv følte for det. Flex fikk ut mye energi i dag. Vi gikk ut i 10.00-tiden, og da er det enda levelig ute. Asfalten er ikke så varm for hundepoter. Men likevel, han peste mye, og når vi kom hjem drakk han mye av ferskt vann. Jeg skylte ansiktet i kalt vann og drakk litt vann.

Varmen

I dag er det drepende varmt ute. På værmeldingen for i dag på TV2 meldte de opptil 29 gr. i Bergen. Når vi gikk først for å lufte Flex og deretter gå på butikken som ikke er langt, og selv om Flex hadde på seg kjølehalsbånd, peste han. Kjølelementene i halsbåndet smeltet raskt. Når vi kom hjem la han seg rett ned på steinflisene i gangen. Han drakk litt vann og jeg byttet ut kjøleelementet. I dag orker vi ikke varm middag. Det blir fruktsalat til middag og en agurk til Flex. Fôrverten hans sa at han likte agurk… Han spiser også epler og gulrøtter – ja, det meste som kan spises egentlig… – som alle labradorer…

Gjensyn

Jeg landet på Flesland kl. 18.45. Foreldrene mine møtte meg og de hadde Flex med seg. Han lå i biabeden bak i bagasjerommet. Gjensynsgleden var stor fra begge parter. Godt å kjenne pelsen hans.Godt å være med ham igjen. Han har visstnok oppført seg eksemplarisk hos mine foreldre både i hjemmet og på tur. Han oppfører seg fint og rolig mot barn. På de varmeste dagene har han fått bade eller leke seg med vannsprederen. Han forsøker å ta vannstrålene. Han har hatt et godt ferieopphold hos mine foreldre. Jeg vet at de opprettholder «førerhundreglene», med ikke mat med bordet, ikke opp i møbler, ikke dra i båndet osv.

Uvane?

Nå er det ca. en halv uke før jeg får se Flex igjen. Jeg gleder meg. Det skal bli godt å ha ham hos meg igjen. Det har stort sett gått bra hjemme hos foreldrene mine, men de siste nettene har han hatt en lei tendens til å vekke min mor om natten for å gå ut å bæsje. I går luftet de ham grunndig og han bæsjet, men igjen kom ham inn kl. 3.00-tiden natt til i dag, og da skulle han bare tisse en skvett. Jeg tror det er en uvane han har lagt seg til, men det er jo vanskelig å vite sikkert hva han vil. Jeg har opplevd én gang for mye at han har basjet inne.

Flex fyller 2 år

Det har vært stille fra oss noen dager. Vi dro til foreldrene mine som skulle passe Flex. Jeg var med på den første turen og viste hvordan jeg kalte ham inn og at jeg i blant ga ham godbit når han uoppfordret tok kontakt. På hjemveien av turen forsøkte min far å kalle ham inn, og Flex kom til han og fikk godbit. Senere turer gikk innkalingen fint og Flex oppførte seg bra. Flink til å holde seg i nærheten og flink til å komme på innkalling.

I dag fyller Flex 2 år. Det er litt trist å ikke være sammen med ham på en slik viktig dag, men jeg vet at foreldrene mine passer godt på ham. Han får turer og snacks, og mye kos og lek. Godt for han også å få en liten sommerferie før alvoret starter igjen 21. juli. Da får jeg se ham igjen. Jeg gleder meg. Savner godgutten min… Vi har jo ikke vært fra hverandre siden jeg fikk ham 28. april. Litt rart. Tiden har gått fort.

Dårlig i magen

I natt ble min mor vekket tre ganger av Flex. Han hadde ått diaré, trolig av beinet han fikk i går. Han hadde også kastet opp og der lå det noen små beinsplintrer. De ga ham ris i ett døgn, og magen ble fin igjen. Det var ikke noe langvarig, så alt tyder på at det var pga. beinet han spiste på 2-årsdagen sin. Jeg gir ham store dentasticks eller en bit tørfisk, og det tåler han bra.

Busstur østover

I dag tok vi Haukeliekspressen østover. Jeg hadde med meg et sammenleggbart liggeunderlag som Flex lå på. Da ligger han bedre og han sklir ikke i svinger og når bussen bremser osv. Først satt jeg ytterst, og da lå han helt på kanten. Ved bussbytte, forsøkte vi at jeg satt innerst. Jeg gikk inn, fikk ham inn og sa «under» til Flex, og han la seg fint til rette. Det var godt for både to- og firbeite å klyve ut av bussen etter 5 1/2 time. Vi var innom dyrebutikkken for å kjøpe sjampo. Vi møtte også veterinæren som har fulgt opp både Oda og Larissa. Min far sa at Flex hadde litt flass og jeg spurte da hvilken sjampo som var best å bruke. Hun anbefalte Episoth og en balsam.

Her hjemme hos mine foreldre måtte han inspisere hver krok i hvert rom omtrent før han kunne roe seg ned. Han har fått sin plass i stuen hvor han kan se inn på kjøkkenet mens vi spiser eller lager mat. Han begynner å kjenne foreldrene mine så vidt. Han blir nok mer kjent i løpet av disse dagene frem til jeg reiser.

Til XXL

I dag skulle Flex og jeg møte min kjære på bybanestoppen ved Lagunen. Flex jobbet perfekt! Fant stolper, holdt retninger og gikk fint forbi en bil. Min kjære kom og vi gikk inn på XXL. Under ledsagingen til XXL, holdt jeg Flex i kobbelet med selen på mens jeg ble ledsaget av min kjære. Inne på XXL skulle jeg ta og kjenne på en del ting, og da tok min kjære over flex (og ikke med selen). Det skillet er viktig. Jeg fikk handlet meg litt sportsutstyr. På vei hjem, oppdaget vi at de hadde gjort litt om på ruten vår. De hadde fjernet noe grus – som jeg og Flex hadde som kjennemerke. Nå må jeg lytte etter trafikken og søke stolpe. Det som kan være skummelt, er at det ikke er noe skille mellom gangstien og bilbanen, men så lenge han holder retning mot stolpen, skal det gå fint. Hjemover jobbet han også bra og svingte inn i vår oppkjørsel uten at jeg sa noe. Søten.

I morgen drar vi til foreldrene mine. De skal passe Flex i de tre ukene jeg er på treningsopphold på Beitostølen Helsesportssenter. Vi skal denne uken gjøre en myk overgang for flex. At han gradvis blir mer kjent med foreldrene mine. I begynnelsen er det jeg som skal kalle ham inn på tur, men etter hvert blir det min far og godbitene kommer fra min far. Det samme gjelder fôringen. Jeg tror det skal gå bra. Flex er fin i magen nå og i morgen får han litt ris og mesteparten tørrfôr. Videre kun tørrfôr.

—

I dag ringte det på døren. Som vanlig ber jeg Flex om å gå på plass i sengen sin og der skal han være til jeg suer «vær så god». I dag var det en som skulle levere noe og vi snakket vel bare i 20 sekunder. Og Flex var i sengen sin hele tiden! Gjett hvem som fikk mye ros…

Til legen

I dag var min kjære med meg for å vise og hjelpe til med veien til legekontoret. Veien ned til bybanen gikk perfekt og feilfritt. Stolt av Flex. På Nesttun har de sperret av fortauet og nå driver de og graver opp fortauet. Helt umulig… Men min kjære fant et holdepunkt som vi kan bruke for å krysse bybanesporet. En kasse på veggen, og når jeg gikk rett frem fra kassen, havnet jeg akkurat ved overgangen. Smart tenkt! På vei hjem igjen måtte jeg be om drosjerekvisisjon. Det ble rett og slett for vanskelig.

Flex var flink inne på legekontret. Jeg visste hvordan lokalet så ut og vi manuvrerte oss frem til skranken. Flex fant en ledig stol. På vei inn til legen gikk vi etter henne og vi fant veien ut igjen fra legekontoret. Flinke Flexen!