I dag skulle jeg gå og møte et ektepar vi skulle ha på middagsbesøk. Jeg og Flex hadde ikke gått der før, men jeg visste retninger og jeg hadde bilveien å orientere meg etter. Først krysset vi hovedinnfarten til nærbutikken vår og deretter skrådde vi litt til høyre, vi gikk tilbake og tok opp retningen igjen og fant busskuret. Ekteparet kom og vi gikk tilbake. Flex var litt oppkavet fordi damen også hadde førerhund – Gordy. Flex stoppet for noen kanter hjem igjen, men langt i fra alle. Det hele følte jeg gikk på lykke og fromme, men han søkte stolpe, vi krysset og hadde kontrollen igjen. Når vi kom inn døren, fikk hundene hilse på hverandre og leke litt. Når leken ble for voldsom, sa vi i fra og de roet seg. Etter middag og kake lå hundene stille under bordet. Plutselig var Gordy løs og det viste seg at han hadde bitt båndet sitt i to. Jeg har et langt kobbel jeg kjøpte til Oda for 13 år siden som jeg aldri har brukt, og som hun fikk. Litt etter at jeg hadde sett de vel hjem på bussen, ringte telefonen. «Jeg lurer på om vi har forvekslet sele». Jeg har en liten veske på selen og den kjente hun ikke igjen. Jeg og assistenten min får kjøre til henne og bytte riktig sele. Sånn kan det gå!
Bedre føre var…
På tross av at lederen på Veiviseren sa at jeg skulle vente, tok jeg turen opp til veterinæren selv – og betaler det selv uten å blande førerhundskolen/NAV inn i det hele. Når jeg skulle avbestille timen og forklarte at førerhundskolen ville at jeg kunne vente til mandag, mente hun at det var bedre å være føre var. Veterinæren fant at han hadde litt gul-grønn væske fra rektum og ellers var sår. Det kan jo komme av at han har hatt problemer med å gjøre fra seg – han har sittet lenge før han har sett seg fornøyd. Jeg var glad for at det var en mann som holdt Flex når veterinæren skulle ta temperaturen på ham. Han sto på to, var helt oppkavet osv., trolig fordi han var sår. Flex hadde ikke feber. I går var buken hard, men i dag synes jeg den er normal; det var trolig derfor han feis så utrolig i går. Jeg fikk Zolac som skal stabilisere magen. Jeg skulle gi ham 3 ml 2 ganger til dagen.
Hva er galt med Flexen?
De to siste døgnene har Flex drukket unormalt mye. Tidligere har han vært «kresen» på vannet og har ikke villet drikke før han får nytt vann, f.eks. når vi kommer hjem fra tur/seletur. Han basjer mer enn normalt, men mindre av gangen. Fiser illeluktende ofte. Han spiser maten sin som normalt, men drikker etterpå selv om han får vann i fôret sitt. Jeg har forsøkt å gi ham både tørfisk og kuøre, noe han gladelig har spist før, men nå rører han det ikke. Jeg ringte til veterinærkontoret for å høre hva de trodde det kunne være. Etter at dyrepleieren hadde konsultert med en veterinær, mente de at Flex burde inn på en grunndig sjekk. Jeg ringte til lederen på Veiviseren som konsulterte deres veterinær. De mente han hadde fått noe i seg av søppel e.l. og han forsøkte å selv få det t ved ved å drikke mye. Jeg har kjent på buken hans, og jeg synes den er litt hard, men han gir ikke inntrykk av å ha vondt når jeg klemmer. Det mente lederen kom av mye luft i magen og at det var grunnen til at han fes mer. Lederen ville jeg skulle ta temperaturen hans, men det var lettere sagt enn gjort. Jeg forsøkte å smøre vaselin i rompa på ham for at termometeret skulle gli lettere inn, men han ble panisk, ynket seg og «hylte». Det var akkurat som om det var noe som sperret når jeg skulle ta inn termometeret. Jeg gikk ut for å lufte ham, og han satte seg ned i en liten stund. Jeg ga opp prosjektet. Hverken Larissa eller Oda hadde slik reaksjon med temperaturmåling. Lederen sa at de hadde tatt temperatur på Flex før og at jeg ikke var bestemt nok. Akkurat dét tror jeg ikke på og halen mellom beina. Han fikk totalt panikk. Jeg skulle ha en halv liter vann av gangen i skålen og følge med hvor lenge han hadde det vannet. Lederen mente jeg skulle se det an til mandag. Allmenntilstanden hans er jo ikke akutt. Han spiser og fungerer fint både utenfor og i sele.
Første tur alene til nærbutikken
I dag gikk Flex og jeg til nærbutikken. Det var vår første tur alene til butikken. Jeg har ikke følt meg trygg på den strekningen. Sammen med instruktøren gikk vi der kun to eller tre ganger. To ganger har jeg gått der med min kjære bak meg, men en gang må bli den første. Vi krysset veier fint og fant stolper. På vei over parkeringsplassen merket jeg at han gikk litt for langt mot venstre og fikk ham litt mer til høyre. Han fant en åpen dør, men åpenbart ikke døren innn til butikken. Jeg visste omtrentlig hvor vi var, og vi fulgte veggen mot høyre og kom til døren. Jeg stilte meg i kassekøen og når det ble min tur spurte jeg om jeg kunne få hjelp til å handle et par ting. Jeg måtte ha en kurv med norske jordbær, som dessert etter middagen. Vi fant fint utgangen og han hadde fin retning mot fortauet. Krysse veiene. Han ville først fortsette rett frem og ikke inn til huset vårt. Jeg antok at han måtte gjøre fra seg, og gikk hjem, skiftet selen ut med flexiline og luftet.
Noe Flex har begynt med de siste dagene, er å legge seg på gulvet i de rommene jeg og min kjære befinner oss i. Jeg synes det bare er koselig. Tar det som at han ønsker litt nærhet.
Ja, vi klarte det!
I dag klarte vi endelig å krysse bybanesporet ved Danmarksplass! Jeg hadde mobilitetsstokken med meg i vesken, og byttet den ut med markeringsstokken når vi skulle krysse sporet. Da kjente jeg bybanesporene og jeg kjente klumpene i bakken som betyr oppmerksomhetsfelt. Jeg tror det er slik jeg må gjøre det både på Danmarksplass og Nesttun. Litt mer å dra på, men heller det enn å råke utfor en ulykke. På bybanen var det en snill dame som hjalp meg med å vise meg et ledig sete. Flex la seg fint under setet. Jeg er takknemlig for at førerhundinstruktøren hjalp meg med å lære Flex det på førerhundskolen.
Flex jobbet fint hjemover med et passelig tempo, men plutselig var vi på et anleggsområde. Jeg luktet asfalt. Jeg stoppet opp og lyttet etter trafikken. En anleggsarbeider ga meg retningen mot overgangsfeltet og jeg forventet å finne et område med grus, men plutselig ropte mannen «nei, nå går du ut i bilbanen». En mann fulgte meg over veien. Grusen jeg hadde forventet før skiltet var borte… Jeg ringte min kjære, som satt på bybanen hjemover, og jeg ba ham om å se seg litt rundt om de hadde gjort noen endringer, men det hadde de ikke så vidt han kunne se. Det jeg trolig hadde gjort, var å komme inn på anleggsområdet fordi det ikke var sperret av, trolig fordi det skulle ut/inn anleggsmaskiner. Jeg tror vi har visitert det området en gang på vei mot bybanen også… Men resten hjem gikk så det suste og »Flex var flink til å finne stolper, gå rett over fotgjengerfeilt osv. Når vi kom til lufteplassen vår tok jeg ham i flexiline. Han gjorde både stort og smått.
Tur og kloklipp
I natt hadde Flex kastet opp igjen. Jeg må ha sovet såpass dypt at jeg ikke våknet av lydene. Jeg fant ikke annet enn slim på teppet og litt på gulvet, så jeg mistenker at det enten bare kom slim opp eller at han har spist opp sitt eget oppkast. Jeg antar at oppkastet skjer fordi han spiser ganske mye gress.
I dag fikk han løpe løs i skogen. Det var tydelig at han hadde mye energi å få ut. Han fikk raptus i blant og løp i sirkel og frem og tilbake i en rasende fart. Badet i myrvann og litt renere vann – typisk labrador. I dag møtte vi på en annen tispe på 9 år. Det var nok en blandingshund. Hun var langhåret og brun. En liten fin frøken. Flex innbydde til lek, men hun var ikke interessert. Da løp han istedenfor som en tulling i full fart frem og tilbake.
Larissa var glad i alle mennesker og hoppet opp på de. Dette var ikke alle så begeistret for. Flex overser voksne mennesker totalt og det er jeg glad for, men han er glad i små barn og barnevogner, og vil gjerne slikke de i ansiktet. Noen barn synes det er greit mens andre blir mer overrasket eller sjokkerte. Det er sjelden de blir redde… Assistenten min sier i fra når vi nærmer oss noen barn, slik at jeg kan ta Flex i kort line for å unngå hilsingen på barn.
Jeg og assistenten min var innom veterinærkontoret for å klippe klør. Flex var flink og logret til og med der han sto på veterinærbordet. Assistenten som klippet var flink. Det kostet 300 kr. – det synes jeg var dyrt, men jeg får jo også noen kroner i grunnstøønaden for å ha ham i tjeneste, og det skal bl.a. dekke fôr, kloklipp o.l.
Tilbake til Bergen
I dag skulle vi tilbake til Bergen. Bussen fra Hurdalsenteret gikk kl. 9.30. Det var en liten buss med ett sete på hver side. Det førte til at tre hunder ble liggende i midtgangen, og all bagasje var plassert bakerst i bussen, uten sikring. Livsfarlig for hunder og mennesker. Ved et tilfelle måtte sjåføren bremse opp litt og hundene gled fremover.
På Gardermoen ble vi møtt av assistansetjenesten og fulgt inn og sjekket inn. Jeg fikk sete på 1. rad og ville få det endret, men de sa jeg måtte ordne det på gate. Jeg tenkte mitt, men lot det gå i stillhet. Jeg ble sittende å snakke med matfar til Hera (5 år). Koselig å bli litt kjent.
Assistansen kom en halv time før flyene våre gikk. Litt knapt med tid. Sikkerhetskontrollen ble et eget kapittel for seg. De ville at vi skulle ta av de halsbåndet, for det kom til å pipe. To hunder gikk igjennom og benyttet sjansen til å leke litt sammen. Plutselig var begge løpt 10-15 meter bortenfor. Sikkerhetspersonalet fikk hanket de inn igjen. Jeg kommer ikke til å ta av halsbåndet ved en senere anledning. Jeg vil ha kontroll på hunden min. Ja, om det piper, så får det pipe og de får ta en manuell kontroll på hunden.
Når vi kom frem til gate, hadde alle boardet, og flyet var helt fult. Jeg sa at det var enda viktigere at jeg fikk byttet plass hvis flyet var helt fult, for på 1. rad hadde Flex trengt to plasser. De fikk organisert det til at jeg havnet innerst på 2. rad. Flex var flink til å krølle seg sammen i dag, og kun én labb var på naboens område. Det gikk bra for ham. Flex fulgte etter assistansedamen på Flesland. Hun var lett å følge etter der hun gikk med høyhælte sko… Hun forsøkte å snakke til hunden istedenfor meg, og når jeg påpekte at det var jeg som forsto norsk, ble hun nok litt forlegen.
Flexen er flink og hundedusj
Jeg synes rett og slett det er fantastisk å gå med hund i sele her inne på senteret. slippe å følge ledelinjer og hele tiden være redd for å krasje i noe eller noen. Kunne gå i det tempoet jeg selv vil. Flex imponerte meg virkelig i dag. Jeg skulle ut av et rom, men nærmest døren var det sperret. Når jeg sa «finn vei» til Flex, snudde han helt om, gikk rundt bordet og til døren. Dyktig gjort.
Jeg lufter han bare i luftegården. Vil ikke slippe han løs. Jeg har glemt bjella hans. En medassistent viste meg veien til luftegården en gang i går, og etter den ene gangen visste Flex hvor vi skulle. Han har en utrolig god stedsans og hukommelse.
Hundedusjen har blitt oppgradert siden sist jeg hadde hund. Nå har de fått hundebadekar, slik at vi slipper å bøye oss når vi sdusjer hunden. Det er tre trappetrinn opp og deretter over kanten i badekaret. Flexen gikk opp de tre trinnene, men snudde og gikk ned igjen når jeg forsøkte å få ham oppi karet. Jeg synes nok at strålen på vannet var noe for hard, men mulig det går an å stille inn.
På vei mot Oslo
I dag var Flex med på sin andre flyreise. Han krøp fint under setet fremfor når jeg sa «under». Setet ved siden av meg var tomt, og gradvis, smått om sen, hadde han lagt seg bedre til rette. Flex er helt rolig både uder start og landing selv om det er mye bevegelser i flyet.
Når vi kom frem til Oslo, ble jeg møtt av en utenlandsk ledsager. Han skulle ta selen med seg ned flytrappen og spurte flypersonalet om han kunne få en serviett. Ha holdt selen med en serviett i hånden – «jeg er allergisk». Nei, du er søren ikke allergisk, du mener at hunder er et urent dyr, tenkte jeg irritert. Jeg blir sint når utlenninger, særlig muslimer, skylder på allergi istedenfor å si det som det er – min religion sier at hunder er et urent dyr. Jeg vet at Astma og Allergiforbundet også ser seg lei på alle de som skylder på allergi her og der, og særlig skjer dette blant våre nye landsmenn som er muslimer. Dessverre.
Jeg fant resten av folkene jeg skulle på kurs sammen med og vi ble hentet med buss fra Gardermoen og til Hurdalsenteret. Her er jeg lommekjent. Flex hører flott på mine kommandoer når jeg gir ham retninger og søke etter f.eks. dør, heis og trapp.
Nå skal jeg slappe av med en lydbok og strikking.
Forhudsrens og tur i skogen
I dag fikk jeg Flex til å ligge på siden mens jeg puttet et håndklede under ham. Deretter fylte jeg sprøyten og gjorde det som måtte gjøres. Det gikk fint. Et par ganger ville Flex snuse og slikke, men jeg sa nei. Forsøkte å tørke ham så godt jeg kunne etter forhudsrensen. Man skal/bør jo gjøre dette med hansker, men jeg tror føligheten ville gå ned med hansker på meg og jeg ikke ville ha klart det. Jeg får heller vaske meg grundig og sprite hendene etterpå.
I går gikk jeg og min kjære + hans mor og lillesøster tur i skogen. Flex fikk løpe fri mye av tiden, men det var flere som benyttet skogen 1. pinsedag, og jeg måtte ha ham i flexiline noen steder. Han koste seg i hvert fall! Løp rundt og fikk ut mye energi. Når han er langt borte og jeg roper på ham og blåser i fløyten, kommer han i full fart og klarer nesten ikke å stoppe før han krasjer i meg.
I morgen skal vi ta fly for 2. gang. Jeg var opprinnelig plassert på 1. rad, men jeg har flyttet meg til 3. rad. Jeg vil ikke sitte på første rad. Der er det dårlig plass til hunden. Han kan ikke ligge litt under setet foran og blir liggende på langs i sin fulle lengde. Hvis vi skal sitte på 1. rad må jeg ha to seter.
Forstoppelse?
I natt vekket Flex meg kl. 3.00. Vi gikk ut, og han virket veldig ivrig på å gjøre noe, men klarte ikke å finne det riktige stedet. Han snuste veldig. Til slutt tisset han litt. Jeg mistenkte at han hadde forstoppelse. I går til morgenen gikk han krokrygget bortover mens han forsøkte å skite, og fikk det til slutt til. Min kjære luftet Flex i dag, og da gjorde han begge deler uten noe synlig besvær. Flott! Da drar vi til Hurdalsenteret med fly kl. 10.25.
Aktivitetsleker
Nå har Flex gått på Royal Canin Adult i snart en uke. Avføringen har blitt redusert til to-, og noen ganger tre, ganger i døgnet. Det er sjelden han vekker meg tidlig på morgenen for å ut å gjøre sitt fornødne. I dag vekket han meg 8.40, og det var helt greit, for det var på tide å stå opp likevel. Jeg gikk ut med ham og da var han nøden. Tisset vel og lenge.
I dag «introduserte» jeg en ny aktivitetsleke for ham. Det er en «kjegle» som er tyngst i bunnen og høyere opp på kjeglen er det et hull hvor godbiter faller ut når han dytter på kjeglen. Jeg konkluderte med at han forsto prinsippet veldig raskt når han så at jeg vippet på leken, men godbitene var litt for store. Jeg får forsøke å finne noen godbiter som er små nok. Jeg trodde jeg hadde en terning med hul på 1-tallet, men jeg tror jeg har gitt den bort. Jeg så de hadde den på Midttun Zoo og skal kjøpe den der neste gang jeg er innom, eller be assistenten min stikke innom når hun kjører forbi. Der er hullet stort nok tilat det oftere kommer belønning. Jeg har forsøkt en aktivitetsball i gummi, men den biter han på. Jeg har også forsøkt en ball i plast, men der klarer han selv å åpne lokket som regulerer størrelsen på hullet, og får ut alle godbitene på en gang, den luringen…
Forhudsrens
I dag var Flex og jeg til veterinæren igjen for ny skjylling av forhud. Denne gangen ble jeg vist og fortalt. Litt vanskelig, men ikke umulig. Jeg fyller en sprøyte med et middel, sprøyter halvparten av sprøyten (5 ml), kniper igjen, masserer og lar det renne ut. Dette gjentar jeg en gang til. Neste skylling skal jeg gjøre på mandag og deretter fredag i neste uke. Da anses han som frisk og fin igjen.
Jeg fikk i dag kontakt med førerhundskolen. Lederen virket ikke så begeistret over at jeg hadde konsultert veterinær før jeg hadde ringt de, men det har jeg ingen dårlig samvittighet for. Det er ikke min feil at de ikke svarer på telefonen på gjentatte anrop fra kl. 11.30 og utover ettermiddagen. Mobilen til lederen var slått av.
En slitsom og frustrerende tur i sele
I dag hadde jeg fysioterapitime kl. 10.30. For å forsikre meg om at jeg hadde nok tid, gikk jeg ut døren 9.20. Jeg luftet Flex. Han er flink til å gjøre fra seg raskt. Vi gikk ned mot bybanen, og igjen var det noen arbeidsfolk. De hadde sperret deler av veien – tror jeg… Flex var flink på veien til bybanen. Jobbet bra og helt etter boken. Det sto en bybane klar som jeg rakk. Jeg kikket på klokken, og jeg brukte 10 min. på å gå ned. Når jeg brukte stokk, brukte jeg mellom 15 og 20 mi. Det er godt å kunne gå i det tempoet jeg ønsker. Flex har fått et passelig trekk i selen. En liten bøy i albuen – akkurat som instruktøren sa at ville skje.
Det var svært mange ungdommer på bybanen på dette tidspunktet. Jeg hørte kun delvis hva som ble annonsert. For å garentere at jeg kom av på riktig sted, spurte jeg en av ungdommene som satt bak meg, om han kunne si i fra når vi var på Danmarksplass. Vi kom oss av bybanen og jeg ba Flex kommandoen «høyre». Flex gikk til høyre og vi kom til en undergang. Jeg gikk til høyre i undergangen, og Flex stanset. Jeg kjente med markeringsstokken, og det var 40-50 cm ned. Flink gutt som stanset. Jeg konkluderte med at jeg hadde gått feil, men når hadde jeg gått feil? Jeg vimset frem og tilbake, og til slutt ante jeg ikke hvor jeg var, for jeg hadde forsøkt mange retninger… Det var ingen mennesker jeg kunne spørre. Til slutt fant jeg en utgang, og var kommet til utgangspunktet. Jeg så nok temmelig forvirret ut. En ung dame kom bort og spurte om jeg trengte hjelp. Jeg sa adressen og at det var fysioterapi. Hun søkte opp Google Map og hun klarte å følge meg helt til døren. Jeg takket henne og ga henne en klem. Jeg heftet henne i ca. 15 min., men hun sa at hun hadde litt fleksibel arbeidstid. Jeg kom til fysioterapeuten 10 min. for sent.
Mens jeg lå på benken og fikk blodsirkulasjonen i gang, som var siste ledd i behandlingen, lå jeg og tenkte gjennom ruten tilbake. Jeg trodde jeg skulle klare det – da tok jeg feil. Vi gikk riktig frem til undergangen. Vi fant stolpen og jeg søkte venstre. Da kom jeg opp fra undergangen, men det var trafikk på begge sider av meg. Det skulle egentlig kun være trafikk på min høyre side… Jeg snudde. En mann stoppet meg. Jeg så visst litt rådvill ut. Jeg forklarte at jeg skulle gå til bybanen i retning Lagunen. Han ledsaget meg over en vei til høyre og til perrongen. Jeg takket ham hjertelig. Hva skulle man gjort uten slike fantastiske mennesker som tør spørre om jeg trenger hjelp.
Nei, jeg var forvirret og sliten. Det var jeg som surret voldsomt denne gangen. Flex gjorde sitt beste, men han ble nok litt forvirret der vi forsøkte å gå for at jeg skulle finnne frem. På bybanen ringte jeg min kjære og spurte om han kunne møte meg. Jeg orket rett og slett ikke å gå hjem i sele. Jeg var sliten i hodet. Vi gikk til Mc Donalds hvor jeg tok en Mc Flurry med Daim. Siden det passet med busstiidene, tok vi bussen hjem. Jeg begynte å få ryggsmerter, noe jeg får hvis jeg står for mye. Godt å komme inn døren hjemme. Jeg tror at jeg skal få med meg min kjære og la Flex bli liggende hjemme, og få en forståelse av hvordan den undergangen ser ut. Hvor det er åpninger og hvor jeg ikke skal gå.
Flex fikk nylig en kong med leverpostei og deretter en gulrot. Etter at han begynte på Royal Canin-fôret, har han fått normal avføring – morgen og kveld. Det er jeg glad for. Det tror jeg flex også er glad for.
Seletur og veterinærbesøk
I dag hadde jeg et ærende på Danmarksplass. Flex var flink. Han fant stolper og gikk i fine retninger. «Nei, nå går du feil, skal jeg hjelpe deg?» var det plutselig en ung jente som sa. Istedenfor å svinge svakt mot venstre, hadde vi gått rett frem og forbi et gjerdet. «Beklager, det er jeg som har glemt å sette gjerdet på plass» sa en arbeidsmann. Den unge jenta pekte ut riktig retning og vi fant veien videre. Det sto allerede en bybane klar, og vi søkte dør. Jeg ble sittende ved siden av en dame. «Du, jeg tror kanskje hunden din har forhudsbetennelse fordi det lekker en gul-hvit væske ut av åpningen». Hun sa at det var sjeldent å se på kastrerte hunder. Jeg takket henne for at hun sa i fra. Hun hadde hatt hannhunder selv og hadde selv opplevd det. Jeg forsøkte et utallig ganger å få tak i noen fra førerhundskolen, for å høre hva de mente måtte gjøres. Jeg tok saken i egne hender og bestilte time hos veterinær. Fikk time i i ettermiddag.
På vei hjem, må jeg krysse det forbannede bybanesporet. Markeringsstokken er ikke så god å kjenne på bakken med og telle bybanesporene – og den er jo ikke beregnet til det -, og sannelig gikk jeg feil i dag også. Ingen farlig situasjon i dag, men jeg svinkte til høyre når jeg trodde jeg var over sporet, men da gikk vi langs bybanesporet. Oppgit over meg selv. Jeg vurderer å ta med meg mobilitetsstokken i vesken og bruke den ved krysning av bybanesporet. Hvis ikke må jeg få mer hjelp av hjelpetrener. Men kanskje, hvis jeg bruker mobilitetsstokken en periode, blir jeg sikrere på avstanden. På vei hjem gikk alt strålende! Ingenting å utsette hverken på meg eller Flex. Det er ordentlig gøy å ha slike positive turer. De oppveier alle turene hvor et eller annet skjer galt mer eller mindre. Det har vært fint vær og varmt i dag, og Flex drakk mye vann når vi kom hjem.
Jeg oppsøkte veterinæren. Det viste seg at han hadde forhudsbetennelse. Han ble skyllet, og dette måtte gjentas et par ganger til. Når vi var til veterinæren på Vestby, stusset jeg litt over at hun ikke sa noe om analkjertlene. Det viste seg at de var fulle og vel så det. Igjen en dårlig jobb gjort av Vestby dyreklinikk når de skulle ha 5 hunder på én time og kritikk til Veiviseren som burde ha bestilt lengre veterinærtid. Jeg fikk Flex på vekten. Han veide 33,2 kg. Han har gått ned litt siden veterinærbesøket for ca. 4 uker siden.