Siste dag med hjemstedstrening

I dag startet vi dagen med et kakestykke og planleggingen av dagens rute. Vi ble enige om å ta en tur til nærbutikken, deretter til fysioterapeuten, som er den vanskeligeste ruten og til slutt legekontoret.

Turen til nærbutikken gikk fint. Flex tar opp riktige retninger og er målbevisst på døren inn til butikken. Min kjære var med som observatør, som skal bli med et par ganger før jeg drar alene. Han skal ikke gå inn, bortsett hra hvis det skulle oppstå farlige situasjoner.

Vi tok bybanen og deretter gikk ruten til fysioterapien. Jeg synes det gikk bra. Flex har, som tidligere nevnt, en svært overraskende god hukommelse. Etter å ha gått der i bånd, og jeg senere gikk med ham i sele, tok han opp retninger selv. Jeg tror nok jeg skal ha med meg en hjelpetrener et par ganger til, før jeg «slippes løs» på egenhånd.

Til legesenteret gikk det fint. Det er vanskelig å vite hvor jeg skal krysse bybanesporet, for det er ingen holdepunkter. Vi forsøkte å legge en godbit på bakken, og det fungerte. Litt uheldig å gjøre det på den måten, men om det er eneste løsning, får det heller være… Når vi gikk i gågaten, var Flex helt klar til å gå inn på kjøpesenteret. Vi delte en brus og kjøpte et winerbrød til hver. Etter at jeg selv bakte winerbrød, sier jeg alltid nei takk til det, fordi det rett og slett gjør meg kvalm, selv om jeg liker det… Instruktøren hadde delt mitt winerbrød i to, og han tok ene halvdelen min. Vi gikk videre, og vi har vært inne på apoteket én gang, og sannelig gikk han ikke inn der også! Jeg tror det vil gå bra med både veien til legesenteret og fysioterapeuten.

Vi tok bybanen til Lagunen og gikk hjem. Et sted gikk Flex opp på noe grus og tisset i sele. Det må jeg legge på min egen kappe. Når vi kom til lufteplassen vår, tok jeg av ham selen og han fikk snuse – og gjort fra seg.

Nå har jeg hatt 5 dager med hjemstedstrening, og nå må vi klare oss på egenhånd. Heldigvis er min kjære utrolig snill og hjelpsom, og hjelper til der det trengs. I tillegg har jeg jo også dyktige hjelpetrenere fra Hordaland førerhundklubb. Jeg kommer til å bli aktiv der, både for å ha noe å gå til for egen del og for å få hjelp om det skulle dukke opp uvaner eller jeg har fått problemer med en rute o.l.