En drøm – Larissa og moreller

I går kveld spiste jeg noen moreller som min tante hadde med fra Vestlandet. I natt drømte jeg at Larissa og jeg gikk til butikken. Vi gikk rundt i butikken og skulle finne noen varer, bl.a. epler, og ja, moreller. Plutselig hoppet Larissa opp med forlabbene på fruktdisken og begynte å spise av morellene. Jeg fikk henne ned og plutselig kom en butikkansatt, en klassekammerat fra ungdomsskolen, og spurte om jeg trengte hjelp. Jeg takket ja og var ganske flau over Larisa som hadde begynt å spise av morellene. I denne drømmen var jeg delvis svaksynt og delvis blind. Jeg så frukten og klassekammeraten, men ikke Larissa. Jeg våknet, tittet på klokken og sovnet igjen til nye drømmer.

Larissa er glad i bær om hun kan få tak i det. Foreldrene mine har plantet litt jordbær i hagen, og om vi ikke passer på, kan det fort være en Larissa som stjeler til seg et og annet jordbær. Oda sto en gang med forlabbene oppover stammen på plommetreet i forsøk på å få tak i plommer 🙂

Larissa markerer/tisser

I natt sov Larissa med halskragen, men hun har gått uten i hele dag. Hun klør seg nesten ikke. Når det har gått 3 og 4 timer siden forrige måltid og jeg ser på den engelsktalende klokken min, kommer hun bort og er klar for ny rasjon. I dag, rett etter frokost, tisset hun på vegg til vegg-teppet nede i kjelleren. Hun får maten sin på vaskerommet. Det er det teppet hun har tisset på flere ganger før, hvor Oda har rullet seg etter dusjing og hvor en hannhund også har tisset på for ett år siden. Stort sett klarer vi å unngå det med å få henne opp fra kjelleren med en gang, men i dag til morgenen var jeg litt treig på badet. Jeg får nok følge henne opp med en gang hun er ferdig å spise og gå ned selv etterpå for å stelle meg.

Larissa ble i ettermiddag med min far og min søsters samboer på flere timers tur i skogen. Hun løp og koste seg. Min far synes hun var lett å ha med å gjøre. Hun stakk ikke langt og kom på innkalling. Hun var ganske våt når hun kom hjem pga. et voldsomt uvær, men hun ble grundig tørket.

Rundt 19.30-tiden fikk Larissa sitt siste lille måltid for i dag. Hun var nettopp ferdig med å spise da hun senker bakparten litt og står og tisser (markerer). Jeg fikk tatt henne der og da og hun stoppet umiddelbart. Jeg har ikke problemer med dette andre steder enn i gangen i kjelleren til foreldrene mine.

Her hjemme er nå lillegutt på 2 år hvor alt går i hundre hele dagen. Det er fin trening for Larisssa og hun er flink. Når lillegutt så Larisa første gang med halskragen, var hans spontane kommentar: «Vova hjelm».

Larissa har dusjet

Bilde: Larissa er full av sjampo

Larissa fikk seg en dusj ute i den frie natur i det varme solskinnet med den desinfiserende sjampoen. Etter instruks fra veterinæren, ble hun sjamponert inn først en gang, skylling ut og sjamponert igjen som skulle virke i 10 minutter. Larissa ristet seg og rullet rundt på gresset etter dusjen. Hun ble blank og myk i pelsen, og hun har i dag gått uten halskrage. Hun klør seg mindre etter dusjingen
så det var tydelig at sjampoen i kombinasjon med medisinering og spray har hjulpet henne.

Bilde: Larissa ruller seg etter dusjing

Til veterinæren igjen

I dag ringte jeg til veterinæren Vest-telemark for å få resept på ny salve til våteksemet til Larissa. Veterinæren ønsket å ta en titt på henne før hun evt. skrev ut mer salve. Jeg fikk time kl. 11.30 i dag. Jeg hadde med meg journalnotatet fra fredagens veterinærbesøk i Bergen. Hun mente at en så bredsprektet, langvarig og høyt dosert antibiotikakur som jeg hadde fått foreskrevet på fredag (Oxytetral 250 mg x 5 i 20 dager), var verken sunt eller bra for Larissa. Larissa ble istedenfor satt på Prednizolon (kortison) hvor hun får 20 mg om morgenen nå i 4 dager, deretter en halv tablett i 4 dager, deretter en kvart tablett i 4 dager og videre en kvart tablett annenhver dag. Hun fikk en kortisonsprøyte. Istedenfor å bruke salven Fuciderm fikk jeg en spray (Cortavance) til å spraye på områdene med våteksem. Jeg fikk også med meg en desinfiserende sjampo som jeg skulle dusje henne grunndig med. Hun skulle helst ikke bade i sommer. Veterinæren kikket også på pelsen og huden til Larissa, og hun synes dette kunne minne om en allergisk hudtype. Hun tok en blodprøve som sendes til Oslo for analyse som skal avdekke allergi. Hun så f.eks. at huden var litt nuppete her og der, men hun fant ikke spor av lus eller annet. Det er mange måter å behandle våteksem på og mangt kan sies om rett og gal måte. Jeg følger de rådene jeg får. Veterinæren i Vest-Telemark ville ha oss ned til kontroll igjen om et par uker for å følge opp. Hun mente at hvis Larissa var en hund med litt hudproblemer, kunne hun ha nytte av et spesialfôr rettet mot denne gruppen.

Våteksem (akutt fuktig dermatitt)

Jeg har søkt litt på nettet etter våteksem og fant en interessant artikkel om våteksem fra Nordstand Dyreklinikk. Der skriver de blant annet:

«Våteksem er et vanlig problem hos hund, særlig i sommermånedene. Det vi ofte kaller våteksem (akutt fuktig dermatitt, «hot spot») har ikke direkte noe med bading å gjøre, selv om lidelsen er vanligere i varmt og fuktig vær. Det er derimot utslettet i huden som er rødt, fuktig og væskende.

Hudlidelsen oppstår når hunden selv skader huden ved å bite eller slikke på et bestemt område. Dette er som regel forårsaket av smerte eller klør. Det kan være flere årsaker til at smerten eller kløen oppstår, som for eksempel ved ørebetennelse, insektstikk/parasittangrep, allergi, fremmedlegemer i pelsen, smerter i ledd, rifter i huden osv. Disse faktorene fremkaller en klø-skade syklus som varierer i intensitet hos de forskjellige individer. Hudforandringene man får kan oppstå svært raskt, ofte bare i løpet av noen få timer.»

Jeg synes dette var en betryggende lesning, for jeg begynte å bli litt redd for at det var min skyld, at jeg f.eks. ikke har tørket henne godt nok osv. Videre i artikkelen ang. behandling står det:

«Den vanligste behandling er å klippe og rense hudområdet. Dette hjelper hunden til å få luft og tørke ut. Det er viktig at hele området klippes til det er omgitt av en sone med frisk hud. Deretter fjernes skorper og størknet sårsekret. Området vaskes daglig med desinfiserende middel inntil man ser en vesentlig bedring i huden, vanligvis 5-7 dager. Det er viktig å tørke huden godt etter at man har vasket området. Deretter påføres en salve. Salven inneholder både kortison og et antiseptikum. For at hunden ikke skal bite eller slikke på området er det viktig at den bruker halskrage for å forhindre videre selvskade (avbryte klø-skade syklusen). I mange tilfeller foreligger det også en hårsekkbetennelse som må behandles med systemisk antibiotika (tablettbehandling).»

Larissas behandling videre

Nå har vi forflyttet oss til foreldrene mine. Larissa har fastet frem til kl. 14.00-tiden i dag. Jeg valgte at hun ikke skulle ha mat i magen i fall hun begynte å kaste opp igjen, f.eks. på bussen. Nå får hun 350 g fordelt på 4 måltider daglig. I dag får hun tre måltider og hun har ikke kastet opp enda, men oppkastet skjedde jo mer på natterstid. I dag har hun også begynt på antibiotikaen sin. Hun skal ha to tabletter morgen og kveld og én midt på dagen. Jeg tror at den antibiotikasprøyten hun fikk av veterinæren i går gjorde underverker for øret til Larissa, for i dag har all hevelse gått ned og begge ørene er like. Jeg synes også at hun virker i litt bedre form i dag. Halen går som vanlig igjen i dag. Det er tydelig at hun tørster litt av medisinen hun går på, for hun har drukket flere ganger. Hun spiser all pasta med glede, både ZooLac og Pro-Kolin.

I går, etter veterinærbesøket, fant jeg to nye steder med våteksem, på høyre side på halsen/skulderen og oppå høyre hofte. Min far barberte henne også der, vasket litt og smurte på salven (Fuciderm). Vi må passe på at hun ikke slikker seg der salven er blitt smurt på. Hvis hun ikke klarer å la være, må vi feste på henne en krage som vi har liggende etter Oda. Nå håper jeg at jeg ikke finner flere områder med våteksem på henne…

Larissa med krage

Lang busstur

I dag har Larissa vært på en 6 timers busstur. Jeg har med et liggeunderlag til henne som hun ligger på. Da sklir hun ikke like mye i svinger og når bussen bremser og gir gass, men avslappet ligger hun ikke. Nå slapper hun av i skyggen på verandaen hjemme hos foreldrene mine. Jeg tror hun synes det var godt å endelig komme frem etter så mange timer på buss.

Larissa hos veterinæren

Veterinæren barberte Larissa på hodet mellom ørene og under venstre øre, og det viste seg at det var våteksem. Jeg fikk resept på en salve hun skal smøres med 3 ganger daglig. Larissa var rød i slimhinnene med øynene og ørene i tillegg til at høyre øre var tykkere. Veterinæren mente dette ikke var blodøre, men det kunne være en allergisk reaksjon på noe. Hvis man så våteksemet og de røde slimhinnene i sammenheng, kunne det være et innseksbitt eller flåttbitt hun har reagert på. Larissa skal i morgen begynne på antibiotika. Hun fikk en antibiotikasprøyte og kortisonsprøyte av veterinæren. Når det gjelder oppkastet hennes, visste ikke veterinæren sikkert, men hun skal få pro-kolin de 3 neste dagene og jeg fikk I/D-spesialfôr. Hun skal faste til i morgen og derretter få små måltider ofte. Denne behandlingen skulle vare minst en uke etter at oppkastsymptomene var borte. Siden hun har kastet opp de tre siste døgnene, tok vi også en blodprøve, også av lever og nyrer, men alt så fint ut.

Larissa var flink til å stå på veterinærbordet. Litt skummelt var det med barbermaskinen, men jeg snakket rolig til henne hele tiden mens jeg støttet hodet og veterinæren barberte. Hun skalv nesten ikke i bakbeina. Nå får vi håpe det bare går en vei, nemlig fremover mot det bedre 🙂

Når vi kom hjem, fikk jeg i henne 4-5 dl vann blandet med litt kjøttbuljong. Den lille væsken hun fikk i seg til frokost, kastet hun jo opp igjen. Veterinæren sa også at hun kom til å drikke litt mer etter injeksjonene, så nytt og friskt vann står klart i vannskålen.

Nå går vi til veterinæren

I dag ringte jeg til veterinæren og fikk time kl. 11.30. Øret har blitt betraktelig tykkere. I natt kastet hun opp og vi har nå gått inn i det 3. døgnet med oppkast. Hun får kokt ris og fiskeboller, og hun spiser ikke opp all maten sin. I tillegg har hun noe «kliss» to steder i hodet, som det virker som om blir fuktig innenfra. Det gjør at jeg tenker på noen sår, men det kan også være hun har rullet seg i noe. Lederen på Veiviseren mente det kanskje kunne være en form for eksem. Jeg synes det skal bli godt å komme til veterinær og forhåpentligvis få noe svar på dette.

Larissa kaster opp

Larissa har kastet opp i natt også. I tillegg fiser hun en del. Vi skulle egentlig sette oss på bussen i dag kl. 7.30, men utsatte det til neste buss som gikk 11.30. Men da Larissa kastet opp to ganger i formiddag, trolig gress, valgte vi å la bussturen vente til i morgen. Hun har i to omganger fått ca. 2 spisesjeer godt kokt ris og hun har ikke kastet det opp. Hun var ikke like ivrig på risen som hun pleier å være på det vanlige fôret sitt. Jeg skal i ettermiddag forsøke med fiskeboller i tillegg til ris. Hun gjør i blant noen bevegelser, hvor hun bøyer hodet nedover når hun sitter, som om hun skal slikke seg nedentil. Jeg vet ikke hvorfor. Har kjent på mage og hals etter noe unormalt, men finner ingenting. For sikkerhets skyld tok jeg også temperaturen hennes i dag og den var fin, 38,4. Jeg har også fått tak i ZooLac til Larissa. Jeg trodde det mest hjalp mot diaré og mye gassing, men et tips jeg fikk var at det også kan hjelpe mot oppkast. Det kan jo uansett ikke skade – det «verste» som skjer er at tarmfloraen blir stabilisert. Assistenten min kom i dag, og da ble det tydelig at allmenntilstanden ikke er svekket noe større. Hun hoppet og danset av glede. Hun så våken ut med klare øyne. Jeg kan ikke huske at Larissa har fått i seg noe de siste dagene. På mandag løp hun løs og hun kan ha fått i seg noe da, men da trodde jeg ikke at oppkastreaksjonen lot vente på seg til natt til onsdag…

Et «hovent» øre

I dag tidlig, når jeg koste med Larissa, oppdaget jeg plutselig at hennes høyre øre har blitt tykkere, altså på øreflaket. Hun er ikke varm på øret, men hun har klødd seg ganske mye i natt. Jeg tenkte med en gang på at hun hadde fått et stikk, men jeg ringte likevel til veterinæren for å høre hva de trodde det kunne være. Veterinæren mente det kunne være blodøre. Jeg ringte også til lederen av Veiviseren for å høre hans synspunkter. Det første han også tenkte på var at hun hadde fått et stikk. Vi ble enige om at jeg skulle la det få vente et par dager og følge med på øret, om tykkelsen går opp eller ned. I morgen kan også min far ta en titt på øret og se om han ser noe. Allmenntilstanden hennes er upåvirket, men i natt kastet hun opp. Frokosten har hun beholdt.

Til butikken

Vi gikk til butikken. Krysset fint over veier og fant stolper. Larissa er veldig tydelig på hvor vi skal når vi skal til butikken. Det virker som hun synes det er spennende inni butikken. Sikkert en del spennende lukter. Når vi skal hjem igjen, må vi krysse en stor parkeringsplass med få holdepunkter. I dag var det flere biler som beveget på seg på samme tid og vi begge ble litt forvirret. Vi kom litt skjevt ut, men kom på rett kurs igjen. Kryssingen over ene veien ble litt skrå og jeg holdt på å tryne over en kraftig kant vi kom til pga. denne skrå kryssingen. Ellers gikk det fint og vi fant innkjørselen til huset vårt på første forsøk 🙂

Årlig veterinærkontroll

I dag hadde Larissa time hos veterinæren for sin årlige veterinærkontroll som alle førerhunder skal igjennom. Hos veterinæren var det mange hunder og noen katter. Larissa oppførte seg, veldig overraskende, helt eksemplarisk. Utenfor passerte vi tre hunder som bjeffet og Larissa kom med ett bjeff og gikk rolig forbi uten å ville bort eller dra i kobbelet. Inne oppførte hun seg også bra, med å veksle mellom å sitte og ligge. Hun gjorde lite notis av at det kom og gikk hunder forbi henne. Jeg tok henne på vekten og hun veier 27,6 kg.

Inne hos veterinæren sto hun rolig på bordet mens veterinæren sjekket ører, øyne, munn og tenner, pels, hud, klør osv. Alt var helt bra med Larissa, både fysisk og psykisk. Larissa har litt tørr hud og veterinæren foreslo at jeg kunne gi henne fiskeolje, men det får hun allerede. I år skal Larissa få vaksine mot kennelhoste, og veterinæren sa at de hadde fått en ny vaksine som skulle være mer effektiv. Den fikk hun gjennom nesen fremfor et lite stikk. Larissa synes det var helt greit å være hos veterinæren. Hun skalv litt i bakbeina i begynnelsen, men ellers sto hun rolig og trygg.

Lufting i flexiline

For noen dager siden kjøpte jeg et litt lengre kobbel til å lufte i, istedenfor å bruke flexi. Tanken var at det skulle bli lettere å kontrollere Larissa i møte med hund. Jeg forsøkte det lengre kobbelet (180 cm langt) et par ganger og jeg erstattet det ganske fort tilbake til flexilina igjen. Hun fikk det lengre kobbelet surret mellom føttene til stadighet. Noen mener at man har mindre kontroll over hva hunden gjør og ikke gjør når man lufter i flexi, men jeg må nok innrømme at jeg ikke merker så stor forskjell på det området. Men nå har jeg luftet hund flere ganger daglig i flexi i 5-6 år. Man vender seg jo til det.

Vi har ikke møtt så mye på andre hunder. Når Kira kom, ba jeg Larissa sitte inntil hun fikk lov til å hilse, og tidligere har ikke sitt-kommandoen gått inn, men i går ga jeg henne et lite napp i helstrupen og hun satte seg pent med en gang.

Jeg har også skjerpet meg litt når jeg vet at hun går med helstrup. Når man går tur i flexiline, er det lett å trekke hunden litt til seg i det man roper, men den siste uken har jeg bevisst arbeidet med meg selv om at jeg ikke skal gjøre det, for å unngå unødvendig stramming. Det fører til at hun kommer fint når jeg kaller henne inn. Det har hun jo gjort hele tiden… Det er rart hvor lett det er å legge seg til slike små uvaner.

Ut på tur i regnet

I dag var Larissa og Kira på tur i regnet. Litt tidligere på dagen tordnet det, men ingen av hundene hadde noen reaksjon på det. Leo får ikke være med på tur, etter anbefaling fra instruktøren ved Veiviseren. Jeg synes Larissa er roligere når hun ikke har Leo å leke med, så vi får håpe det er virkningsfult på lengre sikt. Kira vil som regel ikke være med på leken og går og tusler i sitt eget tempo. Larissa fikk et lite «anfall» i skogen og løp fort frem og tilbake, ned i vann og tjern og nesten opp i trærne 🙂 Vi møtte ingen hunder i dag, bare en dame som Kira synes så litt skummel ut der hun sto med hette og stor regnfrakk. Larissa reagerte (faktisk) ikke på damen, men gikk bort og hilste så vidt på i forbifarten. Larissa er flink til «sitt og bli». Jeg kan nå gå ganske langt unna og hun sitter til jeg enten kaller henne inn eller sier «vær så god» til å løpe løs.