Larissa «klikket i vinkel»

Jeg hadde begynt å håpe på at den voldsomme hundeinteressen til Larissa var gått noe ned, men i møte med annen hund i går beviste det motsatte. Vi var nesten ferdige på lufteturen vår da vi møtte en annen hund. Larissa kom med et bjeff og småknurret. Ikke et aggresivt knurr, mer litt usikkert. Når den andre hunden nærmet seg, «klikket det i vinkel» for Larissa. Hun hoppet, dro, boffet og knurret. Hun forsto etter hvert at det ikke nyttet å hoppe og dra, for hun kom jo ingen vei, og da ble hun stående stille i giv akt. Bjeffingen gikk over og hun mer sto og knurret. Igjen, ikke noe aggresivt i knurringen hennes. Når instruktøren var her, sa han at hun forsøkte å si til den andre hunden at «jeg er større og tøffere enn deg». Det er tydelig at noen hunder reagerer hun mer på enn andre. Det plager meg at jeg ikke klarer å finne noe fellestrekk på hva hun reagerer på når jeg ikke ser den andre hunden og eieren. Tidligere i denne uken klarte vi jo å passere en vei når det var en hund et lite stykke unna uten at hun gjorde noe større.

Jeg hadde dessverre ikke på henne helstrupen, så hun fikk ingen ordentlig korreks når dette skjedde. I sommer når hun har gått tur med andre, har jeg ikke villet ha på henne helstrup. Hvis man ikke bevisst tenker over at hunden har på seg helstrup, kan det fort oppstå uheldige situasjoner. Jeg forsøker i hvert fall å være bevisst på hvordan jeg bruker lina når hun har på seg helstrup.

Bilde: Larissa spiser margbein

I kveld har hun kost seg med margbein (fra elg) fra Vest-Telemarks skoger. De er ca. 10 cm lange og når hun har kost seg med det i et par timer, pleier jeg å hjelpe henne med å ta ut all margen i beinet med en kniv. Jeg tok beinet til slutt fra henne, for hun begynte å bite av små biter av selve beinet.

Til butikken

I dag dro Larissa, jeg og samboeren min på butikken for å handle inn til helgen. Vi skulle ha ganske mye og jeg misliker å skulle handle så mye når jeg trenger hjelp av butikkansatte. Vil bruke minst mulig av deres tid. Samboeren min sier i fra dersom han ser at hun/vi gjør noe feil. Hun var flink og fant både stolper, fotgjengerfelt og postkasse. Det gikk også bra over parkeringsplassen. Men det viser seg at når vi har krysset siste vei, skal vi egentlig opp på et fortau. Dette sløyfer Larissa ofte. Det er vanskelig å merke, for kanten vi skal gå opp merkes ikke dersom jeg går riktig – og den merkes i hvert fall ikke hvis vi går feil. Det er derfor vanskelig når jeg går alene å korrigere henne. Da må jeg evt. gå med en liten stokk i høyre hånd…

Hun kjenner butikken nå. Hun vet hvor vi går for å komme inn i selve butikken. I starten hadde vi litt vansker med å finne døren ut av butikken igjen, men jeg fikk tegnet opp en skisse over rominndelingen. Jeg synes det ofte hjelper å lage seg et mentalt kart i fugleperspektiv som jeg går etter. Jeg har også min egen ZY-Fuse varmepresse hvor man tegner på et spesialark (svellepapir) med sort tusj, og når jeg kjører arket igjennom varmepressen, blir de sorte strekene opphevet og følbare.

Dusjing

I dag fikk Larissa seg en liten times tur før turen gikk videre inn i dusjen. Assistenten min synes det ser ut som at Larissa nyter dusjen. Hun går frivillig inn i dusjen og står helt rolig når hun får vann på seg og sjamponeres inn. Behagelig i blikket. Hun er av den bedagelige typen og setter seg gjerne ned under sjamponeringen og utskyllingen. Vi tok henne med ut slik at hun fikk rulle seg på gresset i hagen her. Dessverre er det ikke så pent vær som i går, slik at hun kan ligge ute i solen og tørke.

Det viste seg at det veterinærkontoret som var nærmest og som forhandler Roay Canins Hypoallergenic, lå like i nærheten av min assistent. Hun var innom og fikk kjøpt en 14 kg sekk med fôr. Jeg tror det er et bra fôr, for jeg ble fort seig på hendene av å ta på det. Men dyrt var det; kr. 979,- for en sekk på 14 kg. Jeg har tenkt å søke NAV om å få dekket det beløpet som overstiger det jeg får i grunnstønad. Det er i hvert fall verdt forsøket. Det NAV-kontoret jeg tilhører er et lite NAV-kontor i en liten kommune hvor jeg faktisk er en person og ikke bare et nummer i rekken. Det tror jeg faktisk – selv om det egentlig ikke skal det – har positiv innvirkning på hva jeg får som svar på vedtak o.l.

Enda en vellykket tur til butikken

I dag er det et strålende vær i Bergen med sol og varmt i været. Larissa har fått kjølehalsbåndet sitt på seg. Jeg håper det er like pent vær i morgen også da det er dagen Larissa skal dusjes igjen. Da tørker hun fort i sola. Larissa liker å ligge ute eller i døråpningen å følge med hva som skjer. I begynnelsen bjeffet hun, men nå er hun stille, selv når det kommer folk på plassen utenfor her. I formiddag fikk hun seg et lite griseøre å kose seg med, men da gikk hun og la seg i sengen sin.

I dag gikk vi også en fin og vellykket tur til butikken. Det kunne oppstått en farlig situasjon, da det kom en bjeffende liten hund forbi i det vi skulle krysse en trafikkert vei, men Larissa oppførte seg bra. Hun bjeffet ikke og når vi begynte å krysse veien, dro hun litt mot den lille hunden, men jeg ga henne en korreks og hun rettet seg opp med en gang. Litt ukonsentrert når vi skulle krysse parkeringsplassen og vi gikk litt feil når hun kikket etter den andre hunden, men vi fant frem til døren inn til butikken til slutt. Nå begynner hun å forstå hvor vi skal inni butikken. Jeg pleier å gå inn i butikken og bort til kassene for å be om hjelp til å finne varene jeg vil handle. Jeg har med meg en handleliste for at det skal gå raskere for betjeningen. Jeg handler alltid med sekk, for jeg liker å ha den ene hånden ledig til å gi godbit, sjekke stolper osv. På vei hjem gikk vi feilfritt. Hun tok opp riktige retninger på parkeringsplassen, fant stolpen, krysset veien fint og fant logrende postkassen hvor det dukket opp en liten godbit. Hun er så fornøyelig å se på når hun får ting til 🙂

En perfekt seletur

I dag gikk Larissa og jeg til butikken. En perfekt seletur. Vi klarte å gå på siden av butikken, men da snudde vi og fant døren ved å følge veggen. Larissa var flink til å gå mellom biler, sykler og rundt. Vi fant også frem til kassen inni butikken. Etter å ha fått hjelp til å handle, gikk vi en perfekt tur hjem igjen. Vi krysset gater fint, fant stolper og postkassen. Hun fikk bare ros i dag og hun blir så glad når hun får ros. Logrer og snur seg litt i selen for å se på meg. Det var godt å endelig gå en perfekt tur til butikken. Vi har strevd litt på den strekningen, ikke mye, og det har vært et og annet å pirke på hver gang, men i dag gikk det strålende.

Mens jeg sto og ventet på at den butikkansatte skulle finne frem varene mine, oppdaget jeg en flott i hodet på Larissa. Når vi kom hjem fikk vi etter litt om og med fjernet udyret. Dette var den første flotten jeg har funnet på henne i år.

Svar på forespørsel fra Norwegian og SAS

Torsdag 24. juni 2010 sendte jeg brev til Norges Blindeforbund og Førerhundforum vedr. det å fly med førerhund. I den forbindelse kontaktet jeg Norwegian og SAS for å høre deres syn på saken. Jeg skrev følgende e-post til flyselskapene:

«Jeg er førerhundbruker og flyr mye sammen med min førerhund. Da opplever jeg hver gang å måtte overtale ansatte på flyplassen og kabinbesetning om hvor det er best for meg og min hund å sitte. De fleste insisterer på at det er best plass for hunden på første rad, men min opplevelse – som faktisk flyr med hunden – er at det er bedre plass på 2. rad eller lenger bak. Der kan hunden ligge med bakparten mellom føttene mine og hodet under setet foran mens når vi må sitte på første rad må hunden ligge sidelengs og den får ikke den tryggheten og fysisk støtte som den trenger. Jeg har opplevd sure og misfornøyde medpassasjerer fordi hunden ligger for nærme de og tar opp deres fotplass. Dette er ikke gode erfaringer.

Det jeg vil spørre om er: Har dere noen skriftlige retningslinjer på hvor mennesker med førerhund bør eller skal sitte? Eller er dette opp til hver enkelt ansatt å avgjøre?»

Norwegian svarte ganske arrogant i e-post fredag 25. juni 2010:

«Når du er førerhundbruker vil du bli plassert helt foran i flyet da der er best plass for hunden her. Det er dessverre ingen andre plasseringer i våre fly som tillater førerhund.»

SAS svart i e-post tirsdag 27. juli 2010:

«Så vidt jeg kjenner til er det ingenting i veien for at du kan sitte på rad 2 eller lengre bak enn dette. Man oppfatter normalt at det er bedre plass på rad 1. Det er også greit å sitte langt framme slik at du slipper å gå langt når du skal av flyet. Jeg går ut i fra at dette er årsaken til at personalet tilbyr deg sete helt foran. Det er også mulig at de som overvåker trafikken hos oss har forhåndsreservert sete helt foran til deg og at det er årsaken til at innsjekkingspersonalet gir deg denne type sete.

Jeg har sendt en forespørsel om dette videre i organisasjonen og jeg skal komme tilbake til deg hvis det er noen spesiell grunn til at de vil plassere deg på rad 1.»

Jeg synes SAS svarte mye mer OK og høflig på e-posten jeg sendte enn hva Norwegian klarte å prestere. Og hvis det var jeg som skulle ta den videre kontakten med flyselskapene, ville jeg spurt de følgende oppfølgingsspørsmål: Hvordan kan man tillate at en hund, en stor løs gjenstand, ligger på gulvet på første rad når engang ikke jakker kan være der? Er det ikke da bedre at hunden må ligge litt under et sete på 2. rad eller lenger bak i fall turbulens?

Seleskilt og i møte med en førerhund

I dag fikk vi tilsendt posten som har kommet mens vi var på ferie og der var det en konvolutt til Larissa. Matmor til Jarek har fått produsert noen skilt til de finske selene. Jeg bruker til daglig den engelske selen og er godt fornøyd med denne, men jeg har den finske liggende og greit å ha hvis den engelske skulle bli ødelagt en gang. Og nå har altså Larissa fått et skilt til å ha på den finske:

Seleskilt til finsk sele

Dersom du møter en førerhund som har på seg førerhundselen, skal du ikke kontakte førerhunden verken med kos/klapp, tilsnakk eller øyekontakt. Forsøk å overse hunden totalt, selv om det kan være vanskelig for den er jo både søt og flink. Hvis du kontakter hunden, selv bare med øyekontakt, blir hunden ukonsentrert og farlige eller uheldige situasjoner kan oppstå. Min erfaring er at små barn er de som er flinkest. De spør meg ofte om de kan hilse på hunden, og dersom jeg har tid til det, tar jeg av selen slik at hunden får lov til å hilse. Til de minste barna ber jeg også hunden om å sitte pent ned slik at den ikke skal skremme barna. Voksne mennesker kan være irriterende utenksomme når de stryker hunden over hodet i det de går forbi. En førerhund skal være sosial og glad i mennesker og det kontakte hunden på en slik måte setter hunden i en urettferdig situasjon. Den får kanskje en korreksjon verbalt eller et lite napp i kobbelet fordi den er ukonsentrert og fordi jeg som er blind ikke ser hva den voksne personen nylig gjorde. Dersom du kommer gående med en hund, IKKE la hunden hilse eller snuse på førerhunden. Det beste er at du holder din hund i kort line og om mulig kanskje gå over på fortauet på andre siden av gaten. Larissa og jeg jobber mye med å møte andre hunder, for Larissa vil gjerne bort å hilse på. Hun kommer nok til å forstå etter hvert at det ikke er tillatt.

Men for all del, ikke nøl med å ta kontakt med meg selv om du ikke skal kontakte hunden min! Det er bare hyggelig å møte andre mennesker.

Larissa er roligere og på butikken

I dag, når jeg gikk ut av en drosje, begynte Larissa å bjeffe et par ganger på en liten hund på andre siden av gaten, men hun sto helt stille og dro ikke for å prøve å komme nærmere den andre hunden. Jeg kunne helt rolig ta på selen og når jeg ba henne minne en trapp, fant hun den flott. Hun fant også en ledig stol på første forsøket på venterommet. Damen jeg møtte, har sett Larissa med jevne mellomrom, og hun kommenterte i dag at Larissa nesten ble roligere og roligere for hver gang de møtte hverandre. I begynnelsen skulle det ikke mer til enn at hun så på Larissa, så reiste Larissa seg opp og kom bort til henne. Nå legger hun seg ned og blir liggende til jeg gir signal om at vi skal gå. Drosjesjåføren synes Larissa så ut som en valp, for hun så liten og tynn ut. Hun er liten og er passelig i hold. Hun veide 25,8 når jeg veide henne hos veterinæren på onsdag. Hun var gått ned 0,9 kg. Jeg tror hun får passelig mengde fôr, men forrige helg var hun svært aktiv. Hun trenger ikke å bli tynnere nå.

I ettermiddag gikk vi bort til butikken. Larissa og jeg har i blant klundret litt på strekningen med litt skjeve krysninger og litt rot på parkeringsplasser. I dag hadde vi med oss litt seende hjelp som sa i fra når vi gikk feil og hva vi gjorde feil. Jeg synes det gikk bra. Det å skulle krysse åpne parkeringsplasser synes jeg er vanskelig og vi holdt på å rote oss mellom noen biler og tillhenger. Et sted gikk vi litt skjeivt, men vi rettet oss fort opp. Inni butikken tilkalte de mer hjelp til kassen. Da plinger det i en klokke, slik en typisk dørklokke lyder, og Larissa kom spontant med et lite bjeff… Tullejente 🙂

Royal Canins Hypoallergenic

I dag har jeg kontaktet Royal Canin og spurt hvem som forhandler deres fôr i Bergen. Jeg fikk tre alternativer og det ene ligger ikke så langt unna. Da vil jeg forsøke det fôret først, så får vi se hvordan Larissa reagerer på det fôret. Veterinæren i Vest-Telemark anbefalte at jeg skulle begynne på RC-fôret så fort jeg var ferdig med I/D-fôret. Jeg har én fôrsekk som nettopp er åpnet av Olivers Lam, men jeg har tenkt å gi det bort til assistenten min eller noen i Vest-Telemark.

Busstur tilbake til Bergen

I dag satte vi oss på bussen i 5 1/2 time mot Bergen igjen. Larissa lå fint under turen, men jeg tror hun ble fornøyd når vi kom frem. Hun klarer ikke å slappe av siden hun må støtte seg litt i svingene til meg, men hun ligger stødigere enn om hun ikke hadde ligget på liggeunderlaget. Hun kommer nok til å sove godt i natt. Jeg lurer i blant på hva hunder tenker, når de går inn på en buss et sted og når man går av en stund senere, har man havnet et annet sted. Under et bussbytte var det en omtenksom sjåfør som tilbudte oss å gå inn bak, men min erfaring med Larissa er at hun kan være litt nølende i de bratteste trappene, og bussen pleier å være litt høyere bak enn fremme. Men tanken var svært god!

Veterinæren var fornøyd med Larissa

Larissa hadde time til veterinæren kl. 10.00 i dag. I går løsnet jeg litt på en stor skurve som bare falt av når jeg tok på den. Under var det fin hud og litt ny pels var i ferd med å vokse ut. Veterinæren ble positivt overrasket over hvor mye som har ordnet seg – «du må ha godt grokjøtt» sa hun til Larissa. Vi kan slutte på sprayen og hun fikk sin siste halve tablett kortison i dag. Nå slipper hun også å ha på seg halskragen om natten. Hun klør seg ikke mer enn vanlig. Veterinæren anbefalte fortsatt ukentlig dusj. Nå var det ikke lenger behov for den desinfiserende sjampoen, men jeg skal nå bruke kløstillende Episoth. Den brukte jeg i alle år på Oda med godt resultat. Veterinæren anbefalte også en balsam, siden hun er relativt tørr og flassete i huden. En stor blodprøve ble tatt og vi får bare smøre oss med tålmodighet og vente på resultatet.

Jeg skal gi henne I/D-fôret sekken ut (det hun fikk pga. oppkastet), og deretter gå over på et fôr som skulle være gunstig for allergi og hudproblemer. Veterinæren anbefalte Royal Canins Hyperallergenic. Hun hadde hunder som klarte seg veldig godt på det fôret. Jeg synes valg av fôr er vanskelig når jeg vet at veterinærene anbefaler det de kjenner best og det de har fått kursing på. Men jeg skal uansett forsøke å bytte fôr, for jeg vil gjerne forvente bedre resultater på pels og hud enn det Larissa har i dag.

Larissa sammen med svigermor

I kveld kom vi tilbake til Vest-Telemark og Larissa lå på trammen og var en logrende velkomstkomté. Hun gikk rundt, rundt, rundt i åttetall foran føttene mine og klarte nesten ikke å stå stille. Godt å være tilbake. Godt å kjenne den myke pelsen under hendene igjen.

Larissa har fått mange og lange turer. På fredag gikk de 7-8 km til ei hytte. Da skulle de ta båt et stykke og hun var litt nølende til å hoppe opp i båten. Hun hadde på seg en sele med et håndtak på ryggen. Hun fikk litt hjelp til å få forlabbene opp i båten og deretter jumpet bakparten etter. Hun har badet i ferskvann to av dagene når det var veldig varmt. Et sted hoppet hun uti der hun ikke kunne stå og hun la på svøm 🙂

Om natten har hun ligget på soverommet til svigermor og svigerfar. Hun har flyttet seg litt rundt i løpet av natten, men det gjør hun ellers også, så det er ikke unormalt.

På torsdag ble Larissa dusjet med spesialsjampoen sin igjen. Hun var flink til å stå stille, men hun forsøkte flere ganger å sette seg ned under dusjingen. Hun sprang igjennom gangen og ut, ut på plenen for å rulle seg. Det synes hun er godt.

Bilde: Larissa ligger nydusjet på kjøkkengulvet

Tidligere, når jeg har vært bortreist, kan hun få litt tendensene til å ville legge seg i sofaen, men det har hun ikke prøvd seg på denne gangen. Hun satt igjen i bilen når svigermor var inne på butikken. Jeg sa til svigermor at det var lurt å legge noe i setet slik at hun ikke fikk hoppe opp i det, men luringen Larissa hoppet opp i førersetet når passasjersetet foran var sperret… Hun vet at hun egentlig ikke har lov, for hun hopper fort ned på gulvet igjen når døren til bilen åpnes.

I morgen skal vi til veterinæren for utvidet blodprøve og allergitesting. Det blir spennende å se hva veterinæren sier om våteksemet. Våteksemet har blitt mindre og skårper løsner. Svigermor ser at hun flasser en del der eksemet har vært. Det vil jeg anta skyldes sprayen som i tillegg til å tørke ut våteksemet også tørker ut pelsen.

Veterinærer

Svigermor tok seg en lang tur sammen med Larissa i formiddag. Hun synes hun så fremgang på Larissa i flexiline også. I julen var hun ganske vimsete og leken, men i dag var hun roligere og litt mer voksen. Et sted fant hun noe gress å rulle seg i, og da kom lekenheten litt tilbake. De møtte først en liten hund og deretter en større hund som sto på innsiden av et gjerde og bjeffet, men Larissa gjorde ikke større notis av det. Hun gikk bare uanfektet forbi opptatt med sitt. Jeg håper dette er tegn som peker i retning av at den voldsomme hundeinteressen kanskje er i ferd med å roe seg litt.

Svigermor ser på våteksemet til Larissa at skorpene har blitt gulaktige. Jeg antar det er pga. sprayen. De er helt tørre og det er en ganske stor skorpe. Jeg lurte på om eksemet hadde forverret seg, men det er nok bare skorpene som kjennes godt.

I dag har jeg lest litt på nettsiden til dyreklinikken jeg bruker til Larissa. Den veterinæren som foreskrev den lange og høye antibiotikakuren for Larissa har «faglige interesser i bløtvevskirurgi og tannbehandling». Jeg ser de har en veterinær som primært arbeider med utredning av hudproblemer og allergi hos kjæledyr. Hvis jeg får flere problemer med allergiske reaksjoner på Larissa vil jeg spesifikt be om å komme til denne veterinæren. Jeg har også sjekket litt rundt på nettet og det er flere som anbefaler Stend Dyreklinikk i Bergen.

Biltur

Nå har vi forflyttet oss lenger vest i Vest-Telemark. Det var en biltur på halvannen time. Larissa er som vanlig veldig avslappet i bilen og krøller seg sammen på gulvet. Oda pleide å sitte oppreist og jeg ble nesten sliten selv av å se på henne. Siden bilen var full av bagasje, lå Larissa foran mellom føttene mine. Det var i en periode ganske varmt i bilen og hun pustet veldig fort med munnen for det meste lukket. Jeg ble litt bekymret for at hun ikke fikk ventilert ut nok varme, men jeg tror ikke det var fare på ferde. Jeg hadde fin kontakt med henne hele tiden. Hun ble roligere i pusten når vi satte kald luft ned til henne.

Svigermor synes hun merker forskjell på Larissa nå sammenlignet med Larissa i desember 2009. I desember hadde jeg kun hatt Larissa i et par måneder, og hun virket mer urolig og rastløs. Denne gangen ligger hun rolig på gulvet og betrakter oss og følger med. I desember gikk hun mer rundt i huset og ventet på oss.

Våteksemet på Larissas venstre hofte er helt borte. Det samme er området oppå hodet, men det er fremdeles en del igjen under venstre øre og på høyre skulder. Jeg har sprayet henne på alle stedene hittil, men tror jeg kan kutte ut områdene som har blitt fine. Nå brukte jeg bare salven Fuciderm tre-fire dager, men jeg synes den ga bedre resultat på å få tørket ut eksemet enn hva Cortavance-sprayen gjør. Jeg vil nevne det for veterinæren når vi skal dit om halvannen uke. Hun klarer fint å beholde maten. Nå får hun maten fordelt utover tre måltider. Om en halv uke går vi tilbake til to måltider, slik vi pleier.

Svar på allergitesten

I dag fikk jeg telefon fra veterinæren her i Vest-Telemark. Hun hadde fått svar på blodprøvene hun tok mandag i denne uken. Den var positiv på allergi mot husstøvmidd. Dette var en generell prøve, og for å finne mer nøyaktig hva Larissa reagerer på, må man ta ny blodprøve med en mer spesifikk test. Veterinæren mente at det hovne øret kombinert med våteksemet som er fire steder rundt på kroppen, var et resultat av denne allergien. Vi fikk ny time hos veterinæren onsdag 28. juli for å ta ny blodprøve for videre testing og for at veterinæren skal få fulgt henne opp mht. våteksemet. Allergi mot husstøvmidd er veldig vanlig til rasen og er som regel medfødt.

Veterinæren mente det ville være bra for Larissa å bytte til et allergivennlig fôr innen Hills eller et annet fôr som jeg ikke husker akkurat nå. Hun mente jeg burde fortsette å gi Larissa fiskeolje og hun bør dusjes med spesialsjampo jevnlig og hyppig.

Jeg søkte på nettet og fant en interessant artikkel om allergi hos hund og katt på Lørenskog Dyreklinikk. Behandling består av medisinering, sjampo/balsam/spray, (antihistaminer, kortison, vaksine), fiskeolje og miljøtiltak i hjemmet. Det er ganske enkle tiltak som kan gjøres i hjemmet:

  1. Få hunden ut av soverommet. Soverommet er det stedet i huset hvor det er mest midd.
  2. Kjøp en hundeseng laget av skaiskinn eller annet glatt materiale som kan tørkes av med en fuktig klut en gang i uken. La ikke hunden ligge på tepper etc., (et dårligere alternativ er å beholde tepper, men vaske disse ukentlig på 70 grader).
  3. Fjern flest mulig av gulvteppene og la ikke hunden ligge på tepper. La hunden kun oppholde seg i rom uten tepper (og sofa) når den er alene hjemme og på natten.
  4. La ikke hunden ligge i sofaen- la den evt få en egen stol som kan dekkes til med et laken som forhindrer gjennomtrenging av midd (spesiallaken til mennesker med middallergi).
  5. Mopp gulvene ofte, det er mer effektivt enn støvsuging
  6. Gå en lang tur eller la hunden være ute når det støvsuges i huset (gjerne flere timer).
  7. La hunden være mest mulig ute.
  8. Fjern kosedyr.
  9. Ikke glem bilen, dekk til seter med spesiallaken e.l.
  10. Vask hunden regelmessig , hver 2-3 uke for å fjerne midd/pollen fra pelsen.
  11. Oppbevar tørrfôret i en lukket beholder/tønne.
  12. Hold kjøkkenet rent, lagermidd lever av matvarer/organsik materiale.
  13. Hold hunden unna bad og kjeller og spesielt steder der det oppbevares matvarer/organisk materiale.