Pakke til Larissa

I dag var vi også på postkontoret for å hente en pakke til Larissa. Pakken var fra Canis. Inni pakken ventet det en ny og fin biabed til Larissa. Svart i fargen. Hun måtte prøve sengen sin omtrent med det samme og den ble akseptert umiddelbart. Den sengen hun hadde, som jeg har hatt i alle år til min forrige hund Oda, hadde fått et hull i sømmen langs kanten. En seng som har vart i litt mer enn 9 år synes jeg har gjort sin tjeneste. De er ganske holdbare.

I tillegg til ny biabed, var det også en oppblåsbar halskrage. Den skal være bedre for hunden da den ikke skygger for synsfeltet og det er ikke like lett å krasje med den som en vanlig skjerm. Når matmor til førerhundkollega Indie kommer på besøk nå til uken, tenkte jeg å få henne til å vise meg hvordan den skal settes på riktig. Jeg er ikke sikker på om jeg gjorde det riktig når jeg forsøkte på Larissa i dag.

Larissa og råfôring

Den siste lille uken har man diskutert litt råfôring av hunder på en e-posliste for førerhundbrukere (påmeldingsadresse: Foererhunden-subscribe@yahoogroups.com. Jeg har lest en del om det på nettet og fant ut at dette var noe jeg ville forsøke på Larissa, og i dag var Larissa med til Midtun Zoosenter. Der kikket vi i frysedisken etter frossen Vom og Hundemat. Jeg kjøpte 5 halvkilos pølser og én pølse på 1 kg. Jeg vil teste det ut på Larissa og se hvordan hun liker det og ikke minst hvordan hun tåler det. Dersom hun tåler det bra, vil jeg gå over til råfôring i det daglige, men når jeg er på reise vil jeg fortsatt gi henne Hypoallergenic til Royal Canin.

Hypoallergenic-fôret koster kr. 979,- pr. 14 kg sekk. En slik sekk varer i ca. 40 dager. Dersom jeg går over til råfôring, vil det koste kr. 575,- for 25 kg som varer i 50 dager. Da har jeg tatt utgangspunkt i at jeg kjøper «pølser» på 1 kg. Dersom man kjøper Vom og Hundemat i pølser på 5 kg, vil det koste kr. 375,- for 25 kg. Jeg kan med andre ord spare kr. 6.000,- eller mer i året på å gå over på råfôring og da sparer man fort inn det det koster for ekstra fryseplass. Poenget mitt er ikke å være gjerrig, men jeg synes det er interessant å se prisforskjellene.

Pølsene på 0,5 kg og 1 kg er formet som en pølse med fiskepudding og innpakket på noegenlunde samme måte. Pølsene på 0,5 kg er ca. 12-15 cm lange og pølsene på 1 kg er ca. 30-35 cm lange. Jeg har snakket med andre førerhundbrukere som har forsøkt råfôring, og noen er fornøyde mens andre synes det var noe griseri. Jeg tenker at jeg bruker en kveld på å tilberede pølsene. Jeg deler pølsene opp i passende størrelser og porsonerer de ut i brødposer. På denne måten blir det minst mulig griseri i det daglige, og en dag med litt rengjøring og arbeid tåler jeg fint. Jeg har nå delt pølsene opp i porsoner og det gikk overraskende bra. Jeg vil fremdeles gi henne mat to ganger til dagen med råfôring.

Ernæring og råfôring

Jeg kom over en bokstavlig talt matnyttig artikkel: «Ernæring».

De fleste hundeeiere tar for gitt at det å fôret med tørrfôr er det beste for hunden. Men er dette riktig? Fra naturens siden er hunder omnivore, dvs at de spiser rått kjøtt, og endel grønt som frukt, bær og røtter hvis kjøtt ikke er tilgjengelig (men så lenge det er kjøtt tilgjengelig foretrekker hundene dette).

Om man ser på sammensetningen i et typisk tørrfôr ser man fort at andelen kjøtt er skremmende liten. Ikke minst er tørrfôr varmebehandlet, noe som skader, eller til og med ødelegger viktige næringstoffer. Av den grunn blir de tørre kulene i ettertid spayet med fett og vitaminer. Råvarene som brukes er avfall fra produksjon av menneskemat, eller råvarer som ikke er godkjent til menneskekonsumsjon, og kvaliteten er uforutsigbar. I tillegg er kjøtt dyrt, og derfor bruker produsentene mye plantebasert fyllstoff som korn, ris, soya ect. Enzymet amylase, som vi planteetende mennesker har i spyttet, hjelper til med å bryte ned plantemateriale. Dette er nødvendig fordi nedbrytningen av planteråvarer er veldig vanskelig. Hunder som er utviklet til å hovedsaklig spise kjøtt, mangler dette enzymet. Hunder nyttegjør seg derfor svært dårlig av plantestoffer. Fordi hundens fordøyelsessystem må jobbe så intensivt med planteprodukter, fører det til en kraftig belastning av bukspyttkjertelen siden denne må kompensere for mangelen av amylase-enzymet.

Videre står det litt om råfôring:

Den australske veterinæren Ian Billinghurst, som har over tredve års erfaring som veterinær, merket seg tidlig at hunder og katter i Australia utviklet flere helseproblemer i en grad som ikke var kjent tidligere. Dette skjedde parallellt med at kjæledyreierne i landet gikk over til tørrfôr fra hjemmelaget diett. Han mente det kunne være en sammenheng mellom den fallende helsestatus og fôring, og begynte derfor å undersøke dette. Hans konklusjon ble at hunder fungerte beste på en diett basert på minst mulig behandlede råvarer, og med en hovedbestanddel av rått kjøtt og bein. Dr. Billinghurst har skrevet flere bøker om dette, og disse har blitt svært godt mottatt av hundeeiere som ønsker å fôre hundene sine etter en mest mulig naturlig måte. Hans anbefalte diettsammensetning kalles BARF (Bones And Raw Food eller Biologically Appropriate Raw Food). Denne diettsammensetningen består hovedsaklig av rå kjøttfulle ben, og finmoste grønnsaker. Dr. Billinghurst har tatt patent på begrepet BARF, derfor kan råfôring kun kalles BARF om man følger hans regler.

Videre står det litt om helsemessige fordeler med råfôring:

Mange som går over fra tørrfôr til råfôring er eiere av hunder med helseproblemer. I endel tilfeller har de først forsøkt kostbare spesialfôr anbefalt av veterinær – med vekslende resultat. Nå skal det sies at råfôring ikke er noen medisin, men et godt kosthold utgjør et veldig godt grunnlag for å rette opp helseskader som skyldes ubalanse i kroppens kjemi. Svært mange hundeeiere forteller at hundene deres har opplevd en dramatisk endring til det bedre spesielt når det f.eks. gjelder hudproblemer og fordøyelsesproblemer.
Enkelte problemer mange rapporterer stor forbedring ved, etter å ha skiftet til råfôring:

  • Furunkulose
  • Fôrallergi
  • Hudproblemer
  • Immunsvikt
  • Fordøyelsesproblemer
  • Tette analkjertler
  • Tannsten
  • Dårlig ånde
  • «Hundelukt»
  • Flass
  • Dårlige poter/klør
  • Øreproblemer som kronisk ørebetennelse
  • Bukspyttkjertelproblemer

Det rapporteres også at hunder med ikke-fôr-relaterte allergier, har fått bedre immunforsvar og dermed blitt kvitt sin allergi.

Fordeler som rapporteres:

  • Mer energi
  • Bedre muskelmasse
  • Lite og luktfri avføring
  • Skinnende pels
  • Mindre veterinærutgifter pga analkjertler og tannsten
  • Mindre destruktiv tygging hos valper
  • Skittavstøtende pels

Første regel når du skal fôre med rått kjøtt er å gi en variert kost. Vi kan ikke understreke dette nok! Grunnen til dette er at det ikke finnes én kjøttråvare som inneholder alle stoffer en hund trenger. Når du råfôrer er målet å gi en balansert kost på sikt, derfor er det viktig å bygge opp dietten med forskjellige kjøttsorter. Ville hunder spiser hele byttedyr, og tamme hunder må få en stor variasjon for å kompensere for mangelen av hele dyr. Med en variert kost menes en god del innmat, en god del bein, en god del muskelkjøtt, og en god del dyrefett/talg. Alt skal selvsagt gis rått.

Andre regel for råfôring, som egentlig er like viktig, er å gi bein. Kun kjøtt vil føre til mangelsykdommer i løpet av veldig kort tid. Bein er hundenes hovedkilde til kalsium, og beinmangel fører til kalsiummangel – noe som skader skjelettet. Beina skal selvsagt serveres rå.

Og til slutt tar jeg med der det står litt om veterinærer og råfôring:

Veterinærer vil ofte ikke anbefale råfôring.
De vet ingenting om det, og det meste de kan om ernæring har de lært av tørrfôrprodusentene som naturligvis ikke liker råfôring. Tørrforgigantene har jo tross alt stått for det meste av forskning når det gjelder foring. Ofte selger de selv tørrfôr, og taper fortjeneste om de skal anbefale råfôring.

Jeg tenker som så at det er verdt et forsøk. I følge denne artikkelen skal det jo være bra for hunder som har en eller annen form for allergi, slik Larissa har.

Sniking på kjøkkenet

Jeg ser at konsekventhet gir resultater. Siden jeg fikk Larissa, har hun vært litt snikete på kjøkkenet når jeg lager mat. Det har bare vært når jeg lager mat, aldri ved matbordet. Jeg har hver gang bedt henne gå å legge seg i gangen eller på plassen hennes i stua. Hun har gått og lagt seg, men etter to minutter har hun vært tilbake, på plass på kjøkkenet. Jeg har enda en gang bedt henne gå å legge seg. Dette har vi holdt på med i 9 måneder. Nå kan jeg registrere at hun ikke lenger sniker på kjøkkenet. Hun har forstått at det ikke er vits i å prøve, for hun blir bare bedt om å flytte seg. Det er gøy når man ser resultater av målrettet jobbing!

Til butikken

I dag gikk Larissa og jeg til butikken igjen. Hun var flink også denne gangen. Hun begynner å bli sikker på denne ruten. Hun krysset fint over veier, fant stolper på første forsøket og krysset parkeringsplassen fint. Vi fant en postkasse slik at jeg fikk postet søknaden om GPS for synshemmede. Inne på butikken trenger jeg ikke lenger spørre om jeg kan få hjelp. Nå begynner de å kjenne meg igjen og sier f.eks. «trenger du hjelp?» og «har du handleliste?». De kjenner rutinene mine… Når vi skulle krysse parkeringsplassen på hjemveien, var det tre-fire biler som var i bevegelse på en gang. Da ble jeg stående til de hadde parkert eller kjørt sin vei. Jeg tror nok at de nok hadde sett seg rundt og ikke kjørt på meg, men litt greit å være forsiktig. Jeg har respekt for biltrafikk. Når vi krysset over siste vei, tror jeg Larissa så en annen hund lenger oppe i gata. For å si det slik, var det ikke Larissas fortjeneste at vi kom oss over veien… 🙂

En flott tur til butikken

I formiddag gikk Larissa og jeg på butikken. Hun gikk perfekt. Flotte kryssinger, sikker ved å finne stolper. Når jeg trodde vi var kommet til døren, stoppet Larissa. Vi gikk litt frem og tilbake og letet etter døren som åpner seg av seg selv. Så fant jeg ut hvorfor jeg ikke fant døren – den sto åpen! Følte meg ganske dum, men vi kom oss inn, gikk inn i butikken og tilbake til kassene. Jeg fikk hjelp til å finne varene. Denne gangen hadde jeg konkret skrevet hvilket merke på pølsene jeg ville ha, slik at jeg ikke fikk First Price-pølsene som jeg ikke synes smaker noe særlig. På vei hjem igjen var Larissa også flink. Hun tok opp riktige retninger, fant stolper og postkassen, krysset fint og trygt over veiene. Før vi svingte opp til huset, tok jeg av henne selen slik at hun fikk tisset litt. Når vi kom hjem, koblet jeg til henne et langt bånd slik at hun kan gå ut og inn som hun selv vil. Det har hendt flere ganger at jeg har glemt å koble på henne båndet, men hun stikker ikke av. Oda var kronisk slik; hun stakk av så fort hun fikk anledning.

GPS for synshemmede

Da er søknaden om GPS tilpasset synshemmede – Trekker Breeze – ferdigskrevet. Jeg skal sende den til uken. Så blir det å vente på en avklaring og håpe på det beste. Hjelpemiddelsentralen jeg tilhører (i Telemark) pleier stort sett å innvilge det jeg søker på så lenge jeg kommer med en saklig begrunnelse. Jeg begrunner søknaden oppsumert på slutten til: «Jeg søker med dette etter GPS for synshemmede for å kunne oppleve mer selvstendighet og ferdes tryggere sammen med min førerhund.»

I noen år ble det sagt nesten uten unntak at GPS ikke var et nøyaktig nok hjelpemiddel for blinde og svaksynte og det ble følgelig ikke innvilget. På min forrige mobiltelefon (for 2 år siden) hadde jeg installert WayFinder. Denne fungerte fint med buss og bil, men den var for unøyaktig til å gå etter. Dessuten ble det ikke gitt nok informasjon. Det kan være at de nyeste versjonene av WayFinder var bedre på dette området. For noen måneder siden ble det jo klart at WayFinder som produkt ikke kom med flere kartoppdateringer. På Trekker Breeze får man med et kart over Norge på et minnekort. Er det rutiner for oppdatering av disse kartene? Endringer skjer ikke fort, men det skjer jo endringer likvel på lengre sikt.

Jeg har blitt litt pysete når det gjelder å skulle ta buss, men jeg håper jeg kan gjenoppta den aktiviteten – og føle meg tryggere – hvis jeg får innvilget GPS. For noen år siden satt jeg på bussen. Jeg satt alltid og forsøkte å følge med på vei og klokke for å anta når jeg skulle av. Jeg fant ut at sjåføren hadde glemt å si i fra når jeg skulle av og ved neste busstopp gikk jeg frem til han. Sjåføren ble regelrett ufyrslig og krevde at jeg skulle gå av der og da. Jeg ble så forfjamset og forskrekket at jeg kom meg ut av bussen, og bussen kjørte sin vei. Og der sto jeg. Jeg visste bare omtrentlig hvor jeg var. Det var mye trafikk og ingen å spørre. Jeg kunne ikke ringe etter drosje, for jeg kunne ikke oppgi noen presis henteadresse. Jeg ringte til søsteren min som tilfeldigvis ikke var opptatt akkurat da. Hun og samboeren mhennes fant meg til slutt, etter en del leting. Etter denne hendelsen ble jeg litt engstelig for å ta buss. Det endte godt, men det kunne ha gått ordentlig galt. Hva skulle jeg gjort hvis søsteren min f.eks. var bortreist? Jeg tenkte mye etter denne hendelsen og jeg tok saken høyt opp i busselskapet som da het Gaia, som beklaget på det sterkeste en slik hendelse og oppførselen til denne sjåføren. Det er svært vanskelig å kjenne igjen på bussens bevegelser hvor jeg skal av her jeg bor, så jeg håper virkelig at en GPS kan være til nytte i en slik situasjon.

Halvstrup i fluoriserende gul

Etter oppfordring fra lesere, skriver jeg litt om hva jeg har sett av ulike halvstrup i fuorisert (neon) gult. Jeg er ute etter et gult halsbånd i halvstrup som er flatt 2-2,5 cm bredt nylonstoff. På Dyrekilden.no fant jeg et halsbånd, men dette kostet kr. 225 og når jeg så på leveringsvillkårene, kostet det 125 kr. for å få det tilsendt. Kanskje like greit, for med litt nærmere undersøkelser, var det ikke akkurat slik jeg hadde tenkt meg det.

Jeg fant et slikt halsbånd jeg er ute etter på Skoies-hundeutstyr.no, men også her var det kr. 129 i frakt hvis man handler under kr. 1990,-. Selve halsbåndet var ganske mye rimeligere, kr. 89,-.

Jeg var også innom butikken Hund som Hobby, men jeg fant ikke nøyaktig det jeg letet etter, men det var kanskje også like greit, for her kostet det kr. 150 for forsendelser fra 0-10 kg (!).

Hvis jeg skal kjøpe et, blir det nok hos Skoies Hundeutstyr.no, men jeg synes det bedre kan forsvaret hvis jeg finner noe annet å kjøpe i tillegg. Tips til nyttige ting og tang mottas med takk! Men nå ser det ut til at matmor til Indie skal til Bergen om litt, og de selger denne typen halsbånd jeg er ute etter på dyrebutikken der de bor.

For noen måneder siden letet jeg etter fôrbager. Jeg fant fôrbager på Hund som Hobby (der de hadde kr. 150 i frakt). Jeg kjøpte 4 stk. «Dog on tour» reisesett. Til Larissa har jeg fôr for én uke i en fôrbag, eller 2,3 kg i en bag. Jeg er svært fornøyd med disse. De er av nylon på tusiden, men borrelås og et glattere stoff inni slik at de er enkle å rengjøre.

Til Lagunen i formiddag

I formiddag gikk Larissa, jeg og samboeren min til Lagunen. Larissa var svært flink. Hun fant gangveien på første forsøk, men jeg tror hun synes svingen er litt uvant. Det er en U-sving og jeg kommer bestandig litt i grøfta før hun får snudd skikkelig. Når vi søkte opp stolper før vi skulle krysse en stor vei inn til Lagunen, kom det en dame bort til oss som fortalte hvor fotgjengerfeltet var. Jeg takket for hjelpen, men sa at vi skulle finne noen stolper først. Vi fant stolpen Damen fortsatte og spurte om vi trente med hunden og for enkelthets skyld svarte jeg bekreftende på dette. Jeg ønsket ikke å ta meg videre tid til forklaringer. Inne på Lagunen spiste vi lunsj ved Big Bite. Deretter gikk vi innom dyrebutikken. Jeg er på utkikk etter et halvstruphalsbånd i signalgult, slik jeg hadde på Oda. Jeg har funnet et på nettet, men halsbåndet kostet kr. 225,- og det kostet kr. 125,- for å få det tilsendt. Det synes jeg er unødvendig dyrt. Vi var innom et par butikker til og innom Posten for å hente pakke. Vi fikk servicedamen på Lagunen til å bestille drosje for oss, men hun sa ikke i fra at vi skulle ha med førerhund. Heldigvis gikk det bra, selv om det ikke var en norsk drosjesjåfør. Ja, for det er ikke til å skyve under en stol at flertallet av de som er negative til førerhund ikke er etniske normenn. Det er ikke snakk om diskriminering, men mine opplevelser.

Nå ligger det et margbein på kjøkkenbenken og tiner. Jeg tenkte Larissa skulle få kose seg med det litt senere i ettermiddag. Oda fikk det dypfrosset, men hun var mye kraftigere i kjevene. Larissa er mindre og mer feminin enn hva Oda var.

Til butikken

Larissa begynner å bli kjent i det bygget jeg hadde avtale hos i dag. I begynnelsen skvatt hun litt når døren til heisen dundret igjen og fôr oppover etasjene. Jeg har i hvert fall ikke vært borti en mer støyete og rask heis en denne. Inne på venterommet finner hun nå stolen uten problemer. Jeg synes det er et litt vanskelig venterom, for det er to korridorer som kommer inn på venterommet og det er et ganske stort åpent ariale der. Lite rette vinkler.

I ettermiddag gikk jeg og samboeren min til butikken for å handle inn til helgen. Når vi omtrent var ferdig med å krysse gaten med mye trafikk, ville Larissa til å svinge mot venstre litt for tidlig, men jeg fikk rettet det opp når samboeren min sa i fra. Hun krysset parkeringsplassen trygt og flott. Inne på butikken oppførte hun seg rolig og fint. Ingen bjeffing i dag når de tilkalte mer hjelp med å ringe i en dørklokkelignende lyd. Når vi kom ut av butikken var det tre biler i aktivitet. Hvis jeg hadde gått alene, tror jeg at jeg hadde ventet til de hadde parkert eller kjørt, men siden samboeren min var med i dag kunne vi få litt veiledning. Når jeg handler alene generelt, forsøker jeg å handle på formiddagen da det er færre folk på butikken og de ansatte har litt bedre tid.

Når en hund stikker av

I formiddag oppdaget jeg enda en flått på Larissa. Denne gangen hadde den bitt seg fast på halsen hennes, omtrent med strupehodet. Jeg holdt hodet hennes i ro mens samboeren min fikk fjernet den. Den hadde ikkke sittet så lenge, for den var enda ganske liten. Vi tok også og ga Larissa en ny dose Expot på manken og ved haleroten, så får jeg håpe at det får flåtten til å holde seg litt unna. Det er ganske høyt gress der jeg lufter Larissa og det er trolig der hun har fått flåtten.

En drosjesjåfør gikk helt opp i ekstase når han så Larissa. Hun var så fin, så blank i pelsen, så flott lynne, så rolig, så flink, så fantastisk! … Han fortalte at hans far hadde hatt førerhund. Ut fra det han fortalte, hørtes det ikke ut til å være en av de lydigste førerhundene. Han hadde spist 4 brødskiver med ferske reker og to store brett med boller som sto til heving. Med det sistnevnte måtte de til veterinær og gi hunden noe middel for at han skulle kaste det opp igjen. Han snakket om at hunden hadde hatt en tendens til å stikke av med ujevne mellomrom. Da kom jeg til å tenke på en hendelse som skjedde med Oda. Jeg luftet henne løs på Huseby Kompetansesenter på Hovseter. Oda stakk av og hun kom ikke tilbake. Hun var borte i halvannen time da telefonen min ringte. Da var det noen som hadde funnet henne. Det viste seg da at hun hadde trasket to trikkeholdeplasser unna. Jeg tviler på at hun hadde funnet tilbake på egenhånd. Jeg spurte drosjesjåføren om det var en mulighet å ringe drosjeselskaper i byen dersom hunden har stukket og ikke kommer tilbake på en stund. Jeg har selv ringt til politiet en gang, men drosjesjåførene er over alt i byen og jeg tenker at de har større sjanse for å oppdage en forsvunnen hund sammenlignet med politiet som totalt sett har færre folk ute. Dette sa drosjesjåføren seg enig i og han sa at det var bare å ringe til sentralen og deretter sendte de ut melding til alle sjåfører.

Å skulle overtale i dag også…

I dag hadde vi om utbyggingen av Hurdalsenteret. Der skal de lage en egen hundeluftegår på 2 mål. Jeg håper de ordner det slik at det blir rutiner for opplukking etter hundene der også. Jeg vet ikke helt hvordan det er med Larissa, men Oda nektet å gjøre fra seg dersom det lå for mye etterlatenskaper der hun skulle gjøre sitt. Et eksempel var den lille luftegården i Sporveisgata 8.

Det har som sagt vært noen hunder på Hurdal denne gangen. Noe jeg har tenkt litt på, er at det virker som om de fleste har latt hunden ligge alene på rommet mens eieren har sittet i møter fra 9.00 om morgenen til 17.00 om kvelden i tillegg til sosialt på kvelden. Larissa har vært med i alle møtene og hun har ligget rolig. Jeg synes det blir galt at en hund skal ligge store deleraav dagen alene på et rom. Og kanskje særlig når det er en førerhund, som kanskje ikke er vant til å være så mye alene. Selv en førerhund har ikke vondt av å være alene en gang i blant, men jeg mener det ikke skal skje for mye da de er vant til å ha mennesker rundt seg. Det må jo også bli forferdelig kjedelig å ligge alene på et lite rom hvor man kun har seng og matskål stående.

Larissa jobbet fint i sele innendørs, også når det var andre førerhunder i nærheten. Hun logret litt når vi nærmet oss en annen hund, men det synes jeg skal være lov, bare det ikke blir voldsom logring. Før vi gikk på bussen, fikk Larissa løpe løs og gjøre godt fra seg. Hun var flink i trappen inn og ut av bussen. Ikke noe stort hopp. Jeg tror hun begynner å forstå at jeg vil ha henne bak meg når vi går ut av en buss.

På Gardermoen sa jeg i fra allerede ved innsjekk at jeg ikke ønsket å sitte på første rad. Skrankedamen sa at noen hadde plassert meg på første rad allerede, men hun la inn en kommentar på at jeg ikke ønsket å sitte der. Etter litt venting, ble vi fulgt til flyet. Der sa jeg på nytt i fra om at jeg ikke ønsket å sitte på fremste rad, men skrankedamen sa at det var vanskelig å gjøre noe med nå, siden flyet var helt fullt. Jeg sto på mitt og sa at det ikke gikk å sitte på første rad, og særlig ikke når flyet er helt fullt. Jeg har i minnet den gangen jeg satt på første rad og fikk to sure medpassasjerer ved siden av meg fordi hunden tok litt av deres gulvplass. De mente at hunden kunne snu seg slik at den lå med ansiktet inn mot veggen og ikke mot de, for den kunne jo sikle på skoene deres eller i verste fall bite. Nå var jeg nok ekstra uheldig med å komme ved siden av akkurat de, men lite hyggelig var det uansett. Det endte med at damen likevel, selv om det først ikke var mulig, gjorde slik at jeg satt på 2. rad. Punto var også med på flyet, og han ble plassert på rad nr. 3 uten videre problemer. Jeg er lei av å hele tiden måtte overtale, argumentere og være sta når jeg og Larissa skal ut å fly. Det er energitappende. Larissa la seg i dag med bakparten under setet foran, motsatt vei av slik hun pleier å ligge, men det gikk bra. I løpet av turen klarte hun også å snu seg helt, slik at hun lå slik hun pleier når flyet bremset fart. Flink og rolig var hun.

Drosjesjåføren synes Larissa så rolig ut og hun virket snill. Det stemmer jo også det. Hun er stort sett en snill og lydig hund, men kan være litt ivrig i møte med andre hunder. Jeg håper å kan tilskrive det hennes unge alder. Hun er 2 1/2 år og har vært førerhund i 10 måneder. Jeg håper at hundeinteressen vil avta i takt med at hun får flere år på baken og mer erfaring i kombinasjon med kontinguerlig jobbing fra min side på dette området. At hun etter hvert lærer at det ikke er OK å bjeffe og ville bort til den andre hunden. At det vil hjelpe at hun blir mer sikker på seg selv, for ja, hun er litt usikker på seg selv i blant.

Den ukentlige dusjen

På Hurdalsenteret har de en egen hundedusj. Det er et stort rom med et stort dusjkabinett. Jeg har ikke dusjet hund her før, men det var en veldig positiv opplevelse. Når jeg er her på kurs som varer i to uker, må jeg jo dusje henne to ganger siden hun bør dusjes en gang i uken. Jeg tror det var godt for Larissa, for hun har klødd seg en del i dag. Det ser ut til å ha roet seg litt ned etter dusjen.

På Hurdalsenteret

Jeg er på et pedagogisk seminar på Hurdalsenteret. Det er flere hunder her. Larissa har lekt med Kaiser, Sanne (11 år) og Vikuna (6 år). De har løpt mye og de har badet i Hurdalsjøen. Rullet seg i sanden og kost seg stort. Larissa er med under møtene og hun er flink til å ligge stille. Under måltidene ligger hun på rommet og hun er flink også der. Hun hopper ikke opp i seng eller sofa. Nå har hun lagt seg på gulvet under stolen min og mellom føttene mine.

I dag under festmiddagen reiste matfar til Punto (2 år)seg opp og kom med en festlig morsomhet: «Vi får mye godt å spise mens vi er på Hurdalsenteret. Når jeg kommer hjem, tar jeg hunden i armene og går opp på vekten. Dersom den viser mer enn forrige gang, slanker jeg hunden.» Jeg synes den var god!

Flytur

I dag gikk jeg ut og luftet Larissa godt før drosjen kom og kjørte oss til Flesland. Der sjekket vi inn på SAS. Jeg sa at jeg helst ikke ønsket å sitte på fremste rad, og jeg ble plassert på 5. rad istedenfor. Siden flyet ikke var helt fult, ble setene A til C sperret for andre passasjerer, men Larissa ville ikke breie seg ut. Hun krøllet seg sammen mellom bena mine. Tror hun føler det er trygt. På Gardermoen var hun flink i sele til bagasjebåndet. Når vi to timer senere gikk ut til den ventende bussen, var hun ukonsentrert. Det gikk fire andre førerhunder der. Hun var litt nølete til å gå inn på bussen, men hun la seg fint under setet mitt når vi fant plass. Ut av bussen, vel fremme, gikk det fint. Hun jobbet bra i sele på vei til rommet med bagasjen, også når det var andre hunder der.