I dag gikk vi til Lagunen. På vei igjennom parkeringshuset, snudde Larissa seg plutselig til høyre der vi skulle svinge til venstre. Jeg sa nei og sa venstre og Larissa svingte. Da var det samboeren min, som vi skulle møte, som sto der og distraherte. Når jeg luftet før vi begynte å gå, møtte vi to folk, og Larissa gjorde ikke noe «utfall» mot de. Jeg roste henne rolig. Fin trening. Vi gikk til posten, spiste pizza på Dolly Dimples og gikk i matbutikken. Turen hjem gikk fint. Hjemme kom det 40 kg med hundefôr, så nå har Larissa mat for ei tid!
Potesalve
I kveld kjendte jeg på forlabbene til Larissa at de var litt tørre og noen små sprekker. Jeg fant derfor ut at jeg skulle smøre de med litt potesalve. Jeg fikk kjøpt en svensk potesalve når jeg var på samtreningskurs. Den første potesalven jeg hadde til Oda, luktet helt forferdelig og til og med Oda snudde ryggen til når jeg kom med den. Denne svenske potesalven lukter nesten ingenting. Larissa ville slikke på hendene mine og oppi boksen mens jeg smurte labbene, men hun gjorde ikke tegn til å slikke seg på potene der jeg hadde smurt salven. Til slutt fikk hun et par kjeks for vel utført arbeid.
Ett bjeff i butikken
I dag gikk vi til butikken for å handle for helgen. Larissa gikk skjevt over ene veien, men ellers gikk det fint. Inne på butikken ringer de på en klokke for å tilkalle ekstra hjelp i kassen. Det er en «ding-dong»-lyd, og Larissa gjør ett bjeff. Vi kunne ikke annet enn å le av henne. Oda gjorde akkurat det samme i den samme butikken en gang i sommer. Det høres jo ut som en dørklokke. På vei hjem klarte vi oss bra, men vi tok retning midt oppi en snøhaug før vi kom på rett vei.
På korøvelse
I kveld var Larissa med på korøvelse. Mange hilste på henne og alle smiler når de ser henne. «Dette blir den nye kormaskåtten vår» sa noen. Litt forvirrende synes hun nok det var, når vi reiser oss opp for å synge med vår gruppe. Til slutt krøllet hun seg under stolen og lå der til vi skulle dra hjem. Igjen, hun er flink til å forholde seg passiv.
Ut i skogen
I dag var vi ute på en halvannen lang tur i skogen. Våren nærmer seg. Fuglene kvitrer, bekken sildrer, snøen smelter og det er mildere i været. Larissa vasset i en sildrende bekk. Larissa tar seg skikkelig ut på disse turene. Hun løper frem og tilbake, fort rundt i skogen. Hun kommer bort til meg og sier hei, og hun får en godbit. Fremdeles flink på innkalling. Og i dag ble faktisk Larissa anpusten av all leking og løping. I dag var det lille Leo som skulle lekes med. Larissa hoppet rundt, ned med forkroppen og rompa i været mens hun lekeknurret. Alt i alt en fin tur for de på både to og fire bein.
Enda en gang til Lagunen og butikken
I dag klippet instruktøren klørne til Larissa. Hun er ganske rolig når vi klipper klør, trekker av og til seg labben, men takler det fint. Instruktøren hadde med seg et nytt håndtak til den engelske selen jeg bruker til Larissa, men den var en annen modell enn den jeg har.
Vi gikk også til Lagunen og deretter til nærbutikken. På vei til Lagunen gikk vi omtrent feilfritt, bortsett fra én gang når Larissa fulgte etter de som gikk fremfor oss istedenfor å ta av til høyre under en undergang. Inne på kjøpesenteret liker Larissa seg. Hun synes det er spennende og hun er flink. Hun finner både heis og disk når vi går til posten. Vi tok og delte en fastelavensbolle og en Cola og pratet. Larissa lå helt stille og betraktet omverdenen. Det kom en far med ei jente på 4-5 år som hilste på Larissa. Larissa var rolig og kontrollert, og la seg på ryggen fremfor jenta.
På vei hjem gikk det også ganske bra. Instruktøren tråkket en liten sti der det var umulig å gå, og vi klarte å komme oss igjennom det vanskelige området. Vi gikk forbi huset her og gikk videre til butikken. I det vi hadde krysset gaten, kom det en mann bak hos. Jeg kan ikke huske å ha møtt han før, men han visste tydeligvis hvem jeg var og presenterte seg som en av naboene mine. Han kunne fortelle at de skal flytte fotgjengerfeltet litt lenger inn i veien. Det tror jeg blir bra.
Vel hjemme igjen, var det undertegning av papirer. Instruktøren kom bl.a. til å skrive at samspillet mellom Larissa og meg er bra, at jeg har et godt hundehold og at Larissa ser bra ut. Han kom til å nevne i rapporten at underlaget rundt her vi bor er ganske vanskelig nå i vinterlandskapet.
Til Lagunen og butikk
I dag kom instrurktøren fra Veiviseren for å se hvordan det går med Larissa og meg. Han sa at han synes han kan se på Larissa at hun er litt voksnere i ansiktet, blitt litt mer muskuløs, men ikke gått opp i vekt. Fin pels. Jeg gir henne fiskeolje i maten og hun går på Olivers Lamb. Jeg hadde god erfaring med det fôret på Oda.
Vi gikk turen til Lagunen. Først luftet vi litt, og da kom det ei dame forbi som Larissa gjerne ville hilse på. Vi fikk henne til å snu og gå forbi oss en gang til, og da satt Larissa fint. Hun fikk ros og kos. Like etter at instrurktøren hadde sagt at «her var det godt brøytet», kom vi til et område hvor det bare var tråkket en smal sti, og vi måtte kravle over en stor snøskavl. Vi valgte å gå tilbake og ta en annen vei til Lagunen. På Lagunen gikk vi til heis og post, og vi satte oss på en kafé og delte en brus og en fastelavensbolle. Der lot vi Larissa ligge rett ved siden der det gikk mange folk forbi. Larissa følger med på alt som går forbi henne, men gjør ikke noe av det. Hun er flink til å være passiv. På vei hjem gikk vi den vanlige veien, og jeg ble ledsaget de meterne det er umulig å gå med hund. Vi valgte å ikke bruke energi og krefter på å lære en vei med få holdepunkter. Den veien vi har lært, er nok trolig litt lengre, men der er det flere kjennetegn som viser hvor jeg er på ruta.
Deretter gikk vi til butikken i nærheten her. Da gikk instrurktøren i forveien og ryddet litt vei til en av stolpene vi søker opp. Det var et sted jeg mente at Larissa gikk ut av retning, men der tok jeg feil. Larissa gikk rundt en bil og tok opp ny og riktig retning. Inne på butikken kjøpte vi et par ting til dagens middag og gikk ut. Da klarte vi å gå feil og Larissa hadde retning midt oppi en snøhaug, men vi kom innn på riktig kurs igjen.
Alt i alt synes jeg at Larissa har gjort det bra i dag. Hun har vært konsentrert og flink på tross av varierende fremkomst.
Vi har snakket og sett på dette med boffing og knurring, men instrurktøren kunne ikke se noe tegn til det i dag. Når hun lå på kafeen, ligger hun avslappet, men følger med. Der skjer det noe hele tiden og hun gir ikke tegn til å ville boffe eller knurre. Problemet opplevde jeg som størst på Hurdalsenteret, og det er nok sant som instrurktøren sier, at der kan folk ha et litt annet ganglag enn hva hun er vant til. Hun bjeffet jo på en med en krykke, en som gikk i trappen med stokk osv.
Tyven Larissa
Her om dagen lå det noe godteribiter på et bord i hodehøyde til Larissa. Mens jeg satt der, vristet hun seg til å stjele en godbit. Da fikk jeg tatt henne der og da, tok biten ut av munnen på henne etter at jeg hadde sagt strengt nei. Det virket som om hun forsto at hun hadde gjort noe galt. Hun ville i hvert fall ikke legge seg ved siden av meg med det første… Jeg er glad jeg fikk tatt henne på fersken, det har hun godt av.
På møte i helgen
I helgen har Larissa og jeg vært på et årsmøte. Der var førerhundkollega Kalmer på 5 1/2 år. Larissa og han fikLk løpe litt løs og more seg. Jeg ble positivt overrasket over Larissa. Kun ett boff i helgen. Hun forsto også etter hvert at hun måtte være i samme rom som Kalmer, og ligge fint på plassen sin bak min stol uten å leke og hilse. Hun er flink til å ligge stille under møter, og det er jeg glad for, for vi er ganske ofte på møter. Arrangørene av helgen fikk sure miner fra en av de som jobbet på stedet. Han påstod at han ikke hadde fått vite at det var med to førerhunder – «hade jeg visst det, hadde vi sagt nei til at dere kunne komme». Så flott for de, for hvis ikke hadde de blitt meldt inn til Likestillings- og Diskrimineringsombudet (LDO). I går kveld var vi på en kinesisk restaurant og hun lå fint der også. Eneste var at hun breiet seg litt for mye ut iblant og jeg måtte «samle» poter, labber, hode og hale et par ganger. Alt i alt har det vært en fin helg.
Til butikken
I kveld gikk vi til butikken sammen med samboeren min. Larissa forsøker å gjøre sitt beste på dårlig brøytet gangsti. Vanligvis søker vi opp et par stolper på vei til og fra, men det måtte jeg glemme nå. Vi må kravle opp i snøhauger for å komme til de. Larissa er flink og rolig i butikken. Jeg tok henne et par ganger i å snuse på gulvet og en gang tror jeg hun så noe spennende å spise, men hun fikk ikke tak i det før jeg sa nei til henne.
Opp og hopp i snøen!
I dag var Leo, Kira og Larissa på tur i skogen igjen. Mye snø å hoppe i og borre snuten sin ned i. Larissa er flink på innkalling når jeg roper på henne, og hun er flink til å si «hei» med å løpe til meg når hun løper løs. Mange ganger venter det en godbit. På slutten av turen møtte vi en stor mann med en liten shiwava. Larissa ble som vanlig litt vill, men hun ble sittende når jeg ba henne om det. Hun fikk mye ros og en godbit. Og til slutt fikk hun lov til å hilse på den lille hunden, rolig og kontrollert. Det er slik jeg vil ha det.
Apportering av nøkkelknippe
I dag var Larissa hjemme alene i 2 timer. Det er første gang hun var så lenge alene hjemme. Det gikk fint. Hun fikk et bein å tygge på rett før vi reiste, og det var borte når vi kom tilbake. Jeg lot henne bli alene i dag når jeg og assistenten min skulle ut på shopping av klær. Litt mye styr med en hund når man skal inn og ut av prøverom osv. De gangene Oda var med og jeg sto i et prøverom med gardin foran, stakk Oda hodet under gardinen og så inn på meg mens hun logret – hvorfor gjemte jeg meg?
Vi har jevnlig trent på apportering og i dag utvidet vi repportoaret til et halsbånd, og endelig, det vi har jobbet mot, å apportere nøkkelknippe. Hun fikk lov til å undersøke nøkkelknippet for å bli litt kjent med det. Når vi hadde apportert i to økter med tre apporteringer i hver, ga vi oss og hun virket nesten skuffet over at det var over allerede. Når hun jogger mot apporteringsgjenstanden, logrer hun. Det virker som hun synes det er moro.
I ettermiddag når vi lufteet, det var nok begynt å skumre, kom det en mann mot oss og Larissa boffet og knurret på han. Det positive midt oppi det hele, var at det virket som Larissa visste at hun skulle komme til meg og sette seg ned. Mannen ble heldigvis ikke redd og spurte om han kunne få hilse på henne. Det fikk han lov til. M
Rampejenta Larissa :)
Larissa har vist at hun kan være litt av ei rampejente. Det var på kvelden og jeg hadde lagt meg. Samboeren min hadde kommet inn i stua, og der sto Larissa med forlabbene oppå stuebordet og forsøkte å ta seg en smak av godteriet som sto midt på bordet. Han sa selvfølgelig nei til henne og hun hoppet ned straks. Vi tror at hun ikke fikk seg en smak av godsakene. Og midt oppi det hele, jeg kan ikke annet enn å smile av Larissa-jenta mi…
E-postkorrespondanse med Veiviseren
Jeg kontaktet Veiviseren ang. Larissa og boffing/knurring på mennesker når jeg var på Hurdalsenteret. Når jeg nå har kommet hjem, har boffingen og knurringen avtatt. Instruktøren og lederen ved Veiviseren anbefalte meg å bli strengere med henne, si «nei» og evt. gi et napp i kobbelet. Jeg var der ikke lenge nok til å se noe resultat av det.
I dag har jeg hatt litt e-postkorrespondanse med lederen på Veiviseren. Instruktøren skal ta en tur innom oss når han kommer til Bergen om ca. en uke. I det siste har jeg følt at jeg har «mistet litt kontrollen» over Larissa når vi f.eks. møter andre hunder, både i og uten sele. Hun kommer gjerne med et bjeff og løper mot hunden for å hilse, men dette ønsker ikke jeg. Lederen på Veiviseren sier at dette er vanlig at skjer i løpet av de første 6 mnd. man har hunden. Hunden oppdager at jeg ikke er like streng leder som treneren var og gradvis utvikler det seg og hunden tar sine friheter. Jeg trodde jeg måtte bli strengere med henne også her, men i følge lederen må jeg bli litt klarere og konsekvent.
Ut på tur i vinterlandskapet
I dag var det kaldt i Bergen, men vi trosset kulden og gikk ut på tur. Som Larissa pleier, utnytter hun turene til sitt fulle og løper fort, fort, fort. Ja, hun kommer så fort mot oss at vi automatisk stopper og stålsetter oss mot å få en 25 kg hund stormende på oss, men hun klarer som regel enten å stoppe eller løpe forbi uten de altfor store uhellene. Lille Leo på 6 mnd. synes nok Larissa er litt vel vill i skogen, og han holder seg bak oss og legger seg ned på rygg når hun kommer galopperende.
I skogen der vi går, er det ganske mye snø, men det har gått så mange folk og dyr der at det er godt tråkkede stier. Værmeldingene sier at det skal bli regn på onsdag og deretter snø i noen dager. Jeg gleder meg ikke.