Flytur og veterinær

I dag dro Larissa og jeg til Flesland og tok flye til Telemark. I dag gikk hun fint i flytrapen opp til flyet. Hun gikk bak meg, og når vi kom på toppen, ville hun gå forbi meg på høyre side. Det hele ble litt klundrete, men vi kom oss inn og satte oss. Hun var rolig under flyturen i det lille og bråkete flyet. Når hun skulle gå ned flytrappen igjen, ble hun usikker og nølte seg ned trappen til sist. I går kveld og dag har hun vært litt dårlig i magen. Hatt løs avføring. Hun måtte ut en gang i natt.

Vi stakk innom veterinærbutikken for å kkjøpe sjampo og fiskeolje. Larissa har begynt å flasse en del, og jeg håper at fiskeolje kan hjelpe henne i tillegg til å bli dusjet med en sjampo som skal motvirke flass og tør hud. Jeg brukte den på Oda med godt resultat. Jeg tok Larissa på vekten i dag, og hun har lagt på seg et halvt kg siden sist. Nå veier hun 25,3 kg. Veterinæren gikk forbi oss, og hun trodde først det var Oda, men hun så med en gang at hun var mindre og litt mer valpete enn Oda. Hun anbefalte også ekstra fiskeolje i fôret for flasset

Den første snøen har kommet!

Bilde: Larissa er dekket av snø

I dag når vi våknet, lå det ca. 10 cm med snø på bakken. Oda ble glad og leken hvert år når den første snøen kom, og det samme gjør Larissa. Hun hoppet hit og dit, løp frem og tilbake og gravde i snøen. Borrer snuten sin ned i snøen og blåser gjennom nesa. Hun hadde nesten ikke tid til å gjøre fra seg.

Bilde: Larissa graver i snøen

Når snøen kommer, er det alltid vanskelig å orientere seg. De endringene i underlaget som jeg vanligvis orienterer meg etter, blir borte. Retningssansen kan bli svekket hvis det ikke er brøytet for snø. Jeg er glad jeg bor i Bergen, hvor det nesten aldri er snø. Snøen ligger maks en uke av gangen før den regner bort igjen. Men i dag har det snødd jevnt i hele dag. Det er kaos i trafikken.

Bilde: Larissa hopper i snøhaugen

Vi gikk til Lagunen i dag og på Posten. Spiste på Dolly Dimples. Larissa klarer å konsentrere seg selv om det er mye morsom snø rundt henne. Hun ble helt dekket av snø både til Lagunen og når vi sto ute og ventet på drosje. Ja, for i dag innvilget vi oss drosje. På fortauet der vi går, var det nesten ikke brøytet.

Bilde: Larissa rister seg i snøen


Men hurra, det ser ut til at det blir snø til jul!

Tur til Ikea og ødelagt magereim på selen

I dag dro vi ut til Ikea, og tok til sammen tre busser. Vi øvde på å gå inn og ut av busser rett etter samtreningskurset, men dette

er noe som vi må jobbe mer med. Når vi skal inn i en buss med tre-fire trinn opp til sjåføren, tar Larissa alle trappene i ett

hopp, enten det står folk og betaler eller ikke. Hun gjør det nok fordi hun synes det er ubehagelig å gå i de glatte og bratte

trinnene. Jeg ønsker at hun skal stoppe med forlabbene oppe på første trinn og deretter gå bak meg. Når vi går ut av bussen, er hun

flink og går rolig ned. Når jeg drar til foreldrene mine litt før jul, skal vi trene på å gå ut og inn av en buss som ikke er i

bruk. Hjemstedet er et lite sted der alle kjenner alle og der slike løsninger lar seg ordne.

Jeg vet ikke når og hvordan det skjedde, men når jeg gikk hjem fra bussen, husker jeg at jeg tenkte at det var noe galt med selen.

Når vi kom hjem og jeg skulle ta av selen, var ikke magereima festet. Da hadde klipset i selen brukket av. Jeg har brukt Oda sin

gamle engelske sele. Jeg synes den er bedre enn den finske jeg fikk med Larissa. Jeg skal få et nytt håndtak og ei ny magereim til

den engelske selen.

En svart hun blir til en brun hund

I dag kom Kira og Leo igjen, og de fikk løpe. Larissa løpte som vanlig fort hit og dit, frem og tilbake. Hun fikk en «løpelone» og

sprang sikk-sakk mellom trærne veldig fort. Jeg husker at Oda fikk også slike «anfall» når hun var ung. Som eldre fikk hun en slik

lone når den første snøen kom. Hun badet i jørme og henne jeg gikk tur med sa at «nå har du en brun hund». Vi fikk henne til å bade

og svømme i et renere vann slik at hun fikk sin vanlige farge igjen 🙂

Når jeg sto og laget middag i dag, hørte jeg plutselig noen slafselyder bak meg. Jeg tok et skritt bak og satte foten i noe fuktig

og ekkelt. Da hadde Larissa kastet opp og var i full gang med å spise det opp igjen. Det var litt av middagen hennes som kom opp

igjen. Jeg ga henne fôret uoppbløtt i dag, og kanskje det var derfor hun kastet opp? fôrkulene var ikke gått i oppløsning, så det

var lett å tørke opp. Men jeg hørte aldri noen brekkelyder, og hun gjorde det midt på gulvet, ikke på et teppe som de gjerne kaster

opp på.

Til veterinær for kloklipping og veiing

I dag var jeg til veterinær med Larissa for å klippe klør. Veterinæren synes hun hadde harde og fine klør. Samtidig ba jeg veterinæren titte inn i ørene hennes, siden hun har hatt litt tendens til en del brun-svart ørevoks, men nå så ørene helt fine ut. Veterinæren var også fornøyd med pelsen og tennene. Pelsen er det første man ser det på hvis hunden ikke får i seg den næringen den trenger.

Jeg tok henne også på vekta, og det viste seg at hun har gått ned 1 kg, i en periode hvor hun skulle gå opp et par kilo. Nå veide hun 24,7 kg. Det er vanlig at hundene legger på seg når de kommer hjem til brukeren, bort fra en stressende kennel og hjem fra et krevende samtreningskurs. Jeg skal begynne å gi henne maks dosering av fôr. Jeg har gitt henne 15 g under maks porsjonering, men skal nå legge på disse igjen. Jeg får veie henne igjen om 1 mnd. Jeg skrev en e-post til Veiviseren, og de var enig med meg at jeg kunne øke litt på fôret og gi beskjed hvordan det står til neste gang jeg tar henne på vekta. Larissas vekt bør ligge på rundt 26 kg.

Vi gikk til Lagunen i går, og det gikk kjempefint. Hun fant de stolpene hun skulle, og noe jeg ikke hadde trodd at hun kom til å gjøre riktig, var at hun gikk direkte bort til heisen. Vi satt også på Mc Donalds med mange gode lukter, og Larissa var flink til å ligge stille.

Butikktur og en drøm

I dag gikk vi til butikken. Nå har de begynt å grave i krysset jeg krysser for å komme til butikken. Heldigvis hadde vi en med oss i dag som kunne veilede litt. Larissa synes at butikken er ganske spennende. Gode lukter å snuse inn, særlig der smågodtet er plassert, og kanskje hun ser noe på gulvet. Når vi stanset der, ber jeg Larissa sette seg. Da kan hun ikke bøye seg ned for å snuse og spise smågodt på gulvet. Vanskelig å sitte helt stille, reise seg opp et par ganger.

I natt drømte jeg at jeg satt i rullestol og skulle gå med Larissa i venstre hånd. Det ble heller litt klundrete. Jeg forsøkte faktisk elektrisk rullestol med Oda en gang. Det gikk fint, jeg måtte holde henne på en armlengdes avstandd bort fra stolen slik at hjulene ikke skulle komme på henne. Jeg må få lov til å si at jeg hadde ikke gjort dette med en ung og uerfaren hund. Oda var vel 8-9 år når jeg gjorde dette med henne.

IQ-leke og kamming

I går og i dag forsøkte jeg en av IQ-lekene jeg en gang kjøpte til Oda. Vi begynte med den enkleste hvor hunden skal finne frem til fordypningene i flere lag oppå hverandre som svirrer rundt når hunden kommer borti den. Larissa forsto mer av det i dag enn hun gjorde i går. Det virket som hun synes det var morsomt. Logret litt med halen.

Jeg forsøker å kamme henne hver dag. Jeg får av ganske mye hår hver gang jeg kammer. I dag ble det en stor dott. I blant lurer jeg på hvor alle hårene kommer fra… Hvor fort vokser det ut nye hår? Jeg la jo merke til, når Oda var blitt barbert på magen pga. operasjon, tok det nesten et halvt år før alt håret var ordentlig utvokst.

I dagnår vi gikk ute og lufte, kom deten annen litenhund som bjeffet og knurret fælt. Larissa ble helt tullete når hun ikke fikk lov bort og hilse. Hun hoppet og rykkt i halsbåndet mens jeg forsøkte å surre henne fri fra flexilina. Iblant lurer jeg på om mineomgielser også er blinde, at de ikk ser at jg går med stokk…

Til Lagunen og en flink Larissa

I formiddag dro vi til Lagunen for å gjøre noen ærener. Larissa var kjempeflink og gjorde ingen feil. Vel, når vi skulle søke en stolpe, tok hun den nærmeste og første stolpen, men når jeg gjentok «søk stolpe», gikk hun til den riktige. Hun både tisset og bæsjet før vi gikk, men hun gjorde tegn til at hun ikke var helt ferdig og gjorde litt mer fra seg når hun fikk anledning til det. Oda var også flink til å si i fra at hun trengte lufting. Både Oda og Larissa går helt på kanten av veien, litt nede i grøfta, rettet mot buskene.

Vi hentet en del pakker på Posten. Jeg hadde bestillt noen punktskriftsbøker og jeg fikk delene til den nye stasjonære PC-en min. Det var så mange pakker at det var umulig å gå med de hjem, så vi tok drosje hjem igjen.

Turdagen!

I dag var det atter en tur som ventet på Larissa, Kira og Leo. Larissa har litt av en fart på seg når hun løper løs. Det er rart at det ikke skjer noen ulykker. Hun hoppet ut i mer eller mindre rene vann, svømte og ristet seg. Jeg håper ikke vannet var for kaldt. Jeg er litt redd for at hun skal få «watertail». Oda fikk det en gang hun badet i et kaldt vann, og det gjorde vondt å logre og sitte, heldigvis varte det ikke mer enn et par dager.

Nå har Larissa nettopp fått middagen sin. Hun har gått på Olivers Lamb i 4 uker nå, og jeg synes hun har fått mykere pels enn hva hun hadde når jeg fikk henne. Det ser i hvert fall ut som om hun tåler det fôret godt.

Fly, buss og butikk

I dag var Larissa på atter en flytur. Hun er flink til å krølle seg sammen, men hadde hun fått lov, hadde hun nok breiet seg litt mer ut enn det hun gjør. Når vi skulle gå ut av flyet, skvatt hun av noe og hoppet til. Akkurat det gjør hun ganske ofte, som når vi går inn og ut av en heis. Hun har ikke opplevd med meg at heisdøra går igjen på henne, men kanskje hun har oppdaget det tidligere.

I dag når vi skulle gå inn i en høy buss, tok hun alle trinnene i ett hopp mens hun var i selen. Hadde jeg gjort det riktig da, skulle jeg tatt henne om igjen, men i forfjamselsen fulgte jeg bare etter. Når vi skulle gå ut av bussen igjen, fikk jeg henne til å gå bak meg, men da ville hun gjerne gå i mellomm bena mine. Det er noen slike daglige rutiner som ikke er helt innarbeidet enda.

Vi var også en tur innom butikken i dag. Istedenfor å gå direkte til døra, som hun pleier, tok hun til venstre. Jeg vet ikke hva det var, om det var en hund eller et menneske, men hun fikk en korreks og gikk til butikkdøra istedenfor. Iblant blir mennesker litt overivrige i å hjelpe. Jeg møtte en kunde som sikkert bare var ute etter å hjelpe, men det førte til at Larissa ikke fikk gjort jobben sin slik jeg hadde tenkt. Når jeg handler, pleier jeg å ha med meg en handleliste jeg har skrevet ut fra PC-en og betjeningen hjelper til med å finne varene. Det er svært sjelden jeg går med handlepose og hund. Jeg liker å ha den ene hånda fri, hvis jeg må hjelpe Larissa med kobbelet, kjenne etter om vi har kommet bort til en stolpe osv. Jeg har funnet ut at det er best for oss å hente posten når vi skal på butikken. Hvis jeg henter den når vi er på vei hjem, strever vi litt med å finne fotgjengerfeltet for å krysse veien.

Larissa har bursdag!

I dag fyller Larissa 2 år! Hun fikk en kjeks i formiddag og etter middag fikk hun et bein som hun fikk lov til å spise halvparten av. Jeg tror hun har hatt en fin bursdag. På kurset jeg er på om dagen, sang de Happy Birthay to you på boffe-språket, gannske enkel tekst.

Larissa får god sosialisering med andre hunder her. Det er to andre førerhunder her i tillegg til Larissa, og det er en fin øvelse for henne å måtte ligge stille side om side med to andre hunder. Det går stort sett fint.

Den andre flyturen til Larissa

I dag var Larissa med på sin andre flytur. Det gikk over all forventning. Hun var rolig både under landing og take off. Hun gadd faktisk ikke å lette på hodet engang. Nesten alle flyvertinner prøver å få meg til å sitte på første rad i flyet, fordi de mener at der er det best plass til hunden. Jeg vil helst sitte på andre rad eller lenger bak, for det er faktisk ikke best plass fremst. Hvis vi sitter på andre rad eller lenger bak, kan hunden legge seg med enten hodet eller bakparten under setet foran. På fremste rad er det en vegg som går rett ned, og der får de ikke lagt seg under. Da blir de mer liggende langs stolraden og tar opp to seteplasser.

Nå er jeg på Hurdalsenteret. Larissa får løpe løs flere ganger hver dag. En hunds paradis.

I natt drømte jeg om Faglig utvalg for Førerhundspørsmål. Lederen i utvalget sa til meg at de måtte ta Larissa inn igjen. Noen grunn hørte jeg aldri. Jeg husker jeg ble veldig fortvilet, og enda mer fortvilet når jeg ikke fikk oppgitt noen grunn. Det er ikke første gang jeg drømmer om lederen i utvalget. Mens jeg var på Veiviseren på samtreningskurs med Larissa, drømte jeg også om henne. Jeg drømte at det var godkjenning og at lederen i utvalget sa «nå må du huske å holde øynene oppe»…

Ut på tur!

I dag var Larissa på en halvannen times lang løpetur i skogen. Hun hoppet, sprang og badet i alt fra gjørme til renere vann. Kira på 8 år og Leo på 4 mnd. var også med i skogen. Vi møtte to barnehager på tur i skogen, og de ble begeistret for lille Leo, som er svært glad i barn. Vi møtte også en grånet gammel labrador på 10 år.

Siste dag med hjemstedstrening

I dag var det kaldt ute, selv om solen tittet frem. Vi gikk ut og luftet. Instruktøren har vist meg noen flere luftesteder, så vi går på litt ulike steder. Greit for både hund og eier å få bytte litt luftested. Vi gikk til kjøpesenteret og gikk til Postens lokaler i 2. etg. og ut igjen. Vi satt oss på en kafe og spiste en bolle, siden det var den siste dagen med hjemstedstrening i dag. Vi gikk hjem igjen. Vel hjemme tok vi en liten pause, fikk skrevet på noen skisser over ruter som vi hadde tegnet.

Gikk ut og gikk til butikken, gikk og handlet et par småting. Inne i butikken begynner Larissa å bjeffe med enkle bjeff. Da kunne instruktøren fortelle at det var en dame med en voldsom pelskåpe som var der – en slik ting hadde jeg også bjeffet på… Larissa vil helst fortsette å gå når vi skal hjem fra butikken, og vi må jobbe litt ekstra med å finne innkjørsellen.

Når vi kom hjem, hadde vi litt lydighetsøvelser. Sitt, dekk, bli og innkalling. Hun kommer løpende og glad på innkalling. Hun var flink på apportering og marsj til plass til selen. Det ser ut som om hun koser seg med å hente apporten.

Larissa koser seg med kong

Veiviseren bør være i all takknemlighet ovenfor instruktøren de har vært så heldige og fått tak i. Instruktøren bor hjemmefra i flere uker av gangen, må reise på hjemstedstreninger og ettervern og deltar både på forkurs og samtreningskurs. Instruktøren ser hva bruker og hund gjør riktig og forteller det på en fin måte, og han gir også beskjed om man gjør noe han mener ikke er riktig. Instruktøren er sosial, har peiling på både mennesker og hund. Og jeg har sagt det før, og gjentar det gjerne, at det å «slippe» at hunden forstyrres av treneren som går to skritt bak, er en ordentlig fin løsning. Å la treneren trene hund og en instruktør ta seg av samtreningen av bruker/førerhund-delen er en perfekt arbeidsfordeling – og ikke minst rettferdig – ovenfor hund og bruker.

I ettermiddag tok jeg og Larissa oss en tur på butikken etter at instruktøren hadde satt seg på flyet til Vestby til Veiviseren igjen. Det gikk helt perfekt, vi fant stolper, postkasse og tok ut riktige retninger. Men en feil gjorde vi, og det var å havne i en grøftekant eller blomsterbedd, jeg vet ikke hva, til naboen, men vi snudde helt og fant ut igjen på gang- og sykkelstien. Det var nok litt min skyld, tankene mine kretset omkring ruta lengre frem. Når vi skal gå ut av parkeringsplassen med butikken, har Larissa pleid å markere en kant, slik man skal på førerhundskolen, men i dag synes hun at hun kunne hoppe over den og svinge til venstre – begge deler er riktig.

En fin treningsdag!

Larissa dekker ved selen

På’n igjen med nye krefter og nytt mot. Først i dag dro vi bort til butikken. Vi hadde en perfekt tur til butikken med nært sagt hele ruten, og deretter gikk vi inn i den spennende butikken med mange gode lukter. På vei ut gikk vi litt annerledes enn tidligere, for å få henne til å holde kanten litt bedre over parkeringsplassen. Etterpå hadde vi litt flere lydighetsøvelser, som sitt, dekk, bli og innkalling. I dag måtte jeg være konkurrent med søppelbøtten hvor noen kråker hadde revet utover litt matrester. Larissa var flink og kom rett bort til meg, enda hvor fristende maten fra søppla var. I dag forsøkte vi å klappe sammen stokken min og hun apporterte den virkelig. Det hadde jeg ikke trodd, for Larissa har vært litt nølende til å apportere annet enn apportbokken. Men ja, hun tok stokken og kom til meg med den. Marsj til plass gikk også utrolig bra.

Vi tok også en tur til Lagunen hvor vi fant frem til Posten. Jeg synes innendørs orientering med hund er vanskelig. Eneste kjennetegnene der er litt vegger og vinkler, og ellers må man gå mye etter lukt, f.eks. er det en spesiell lukt ved apoteker, dyrebutikker, MC Donalds, parfymeri, Nille osv. Det er tydelig å se på Larissa at hun nå begynner å forstå hvor vi skal, hun kjenner seg igjen og tar opp retninger selv. På vei til Lagunen hadde jeg en periode der hun begynte å snu seg rundt og rundt i selen. Vi tror hun klødde et eller annet sted. Vi gikk et lite stykke med henne i bånd, og hun kom seg i ordnede former igjen. Stort sett synes jeg Larissa gjør et godt stykke arbeid.