Til Lagunen, nærbutikken og lydighet

I dag har vi først gått til Lagunen og deretter til nærbutikken og deretter avsluttet med lydighetsøvelser. Det gikk fint til Lagunen i dag, hun jobbet bra. Larissa sier i fra når hun må på do, hun begynner å vingle mer, litt ut i røftekanten og litt å andre siden av veien osv. Når jeg luftet henne, måtte hun bæsje litt mer. Veien til butikken gikk også fint. Jeg føler hun blir sikrere og sikrere på å søke ting, som f.eks. stolpe og dører. Hun synes det er veldig kjedelig å gå hjem, hun vil helst gå rundt i butikken og titte og snuse litt. Vi strever litt med å finne innkjørselen opp til huset, men Larissa avslører seg. Når vi har gått for langt, tatt en feil retning osv, får jeg min bekreftelse med at Larissa får et sterkere drag i selen.

Vi hadde også litt lydighetsøvelser. Sitt, dekk, bli, innkalling. Apporteringen var super i dag! Hun hentet både apportbokk og hanske veldig fint og med en fin iver. Hun klarte også Marsj til plass bra to ganger. Jeg gjorde en feil, jeg roste henne mens hun var på vei (det gjorde jeg med Oda), men da la Larissa seg ned… Men andre gangen gikk det fint.

Larissa koser seg med bein

Instruktøren har tegnet kart over deler av rutene vi går. Han tegner med sort tusj på et svellepapir, jeg kjører det igjennom en varmepresse og vips er de sorte strekene følbare. Jeg synes det er fint å kunne få oversikten over en rute og hvordan steder og ting står i forhold til hverandrre, hvilke retninger osv. Vi har også funnet frem til et par bedre steder å lufte hund på, litt større områder å bevege seg på. Flott!

I ettermiddag fikk hun noe godt å bite på.

Tur til Lagunen og lydighetsøvelser

I dag gikk vi veien til Lagunen og fant en passende rute for å finne Posten på Lagunen. Jeg tror det skal gå fint å finne frem, bare vi får øvd litt mer på å søke heis. Etter en liten pause, gikk vi til butikken og hadde litt lydighet, som sitt, dekk, bli og innkalling. Mot slutten fikk Larissa løpe litt løs på området her, og det var stas. Hun føyk rundt omkring, fant en pinne å bære på osv. Skal si det er fart i henne sammenliknet med joggende Oda…

På kvelden kom søsteren min på besøk sammen med hennes lille sønn. Han var nok litt skeptisk til Larissa, men Larissa forholdt seg rolig. I blant trakk hun seg litt tilbake om lillegutt kom med et av sine lyse og høye jubelvin.

Turen til butikken

I ettermiddag tok vvi en liten treningsøkt til postkassen og til butikken. Jeg synes det går bedre og bedre for hver gang. Larissa blir flinkere på hva hun skal gjøre og jeg får et bedre bilde av hvordan veier og avstander ser ut. Jeg tror nok ikke Larissa ser vitsen i å gå to ganger til butikken rett ettrhverandre, hun ville nok helst ha funnet seg en annen vei…

Første dag med hjemstedstrening og korøvelse

I dag kom instruktøren til Bergen for å ha hjemstedstrening med meg og

Larissa. Vi gikk opp ruta til Lagunen og til postkassen og via

nærbutikken jeg pleier å handle på. Vi bruker litt stolper, busskur

o.l. som holdepunkter. Med litt trening tror jeg det vil gå bra!

I ettermiddag fikk Larissa litt leverpostei i kongen sin. Hun var

tydeligvis ikke så vant til å få det. Hun støttet den mot sofaen og lå

og slikket inni den, men etter noen minutter begynte hun å holde den

med labbene. Det samme gjorde hun når hun fikk margbeind fra elg for

litt under en uke siden, hun bet og slikket på den uten å støtte den

opp med labbene, men etter en halv times tid, holdt hun også beinet med

labbene.

I går var Larissa med på korvelse for første gang. Hun var kjempeflink

til å ligge stille, men hun måtte reise seg opp hver gang vi reiste oss

for å synge, men hun la seg fint ned igjen. Jeg tror hun kikket litt

rart opp på oss, «hva driver dere med egentlig?»

Larissas første flytur

I dag tok jeg fly til Bergen, et lite og bråkete propellfly. Når vi skulle opp flytrappet, hoppet Larissa til og tok nesten hele trappen i et sprang. Vel inne på flyet la hun seg ned. Hun satte seg opp når flyet tok fart, men var rolig og avslappet ellers. Når vi skulle gå ned flytrappen igjen, skjedde det mer konttrollert. Jeg gikk ned foran henne og hun kom rolig etter. Den første flyturen gikk fint!

Nå har Larissa vært her i halvannen time. Hun har fått middagsmaten sin, undersøkt alle rom i leiligheten og funnet sengen sin. Noe mer tissing her i hus har jeg ikke sett noe til, selv om det nok er en god del lukter etter Oda. Jeg håper de to tisse-tilfellene bare var en hendelse på det teppet siden en annen hund hadde tisset der noen måneder tidligere.

På lørdag forsøkte jeg å gi Larissa en aktivitetsball med noen fôrkuler i, men det kan vi ikke fortsette med. Larissa ble lett oppkavet og litt stresset, og hun forstod nok ikke hvor godbitene kom fra. Hun begynte å bite på ballen… Oda taklet aktivitetsballen fint uten å bli stresset. Hun ble med tiden en ekspert på den ballen…

Larissa i hus og trening med buss

Nå har Larissa vært hos foreldrene mine i noen dager. Hun er lettvin å ha i hus. Jeg har soverommet mitt nede i kjelleren. Der er det en stor og bred gang med vegg til vegg-teppe. Når Oda ble dusjet, elsket hun å rulle seg og gni seg ned i dette teppet. To ganger har Larissa satt seg ned og tisset på dette teppet, selv om hun nettopp har vært ute og gjort fra seg. I sommer var det en annen hund som også gjorde fra seg der. Instruktøren trodde det var en form for markering. Det siste halvannet døgnet har hun ikke fått mulighet til å gjøre fra seg flere ganger på teppet. Jeg tar henne med opp rett etter at hun er ferdig med å spise og jeg tar henne med inn på soverommet med en gang når jeg skal legge meg. Jeg håper ikke dette er noe som vedvarer når vi kommer hjem.

I mmorgen skal jeg fly med Larissa for første gang. Det er et lite propellfly. Jeg er spent på hvordan hun vil takle å gå opp og ned i flytrappen. Hos foreldrene mine var hun svært skeptisk til trappen ned i kjelleren. Hun gikk den nølende ned første gang mens jeg gikk ved siden av henne, roste henne og holdt løst i halsbåndet me en finger. Nå går hun opp og ned som bare det!

Larissa
I formiddag dro jeg opp til busstasjonen hvor jeg hadde gjort avtale om at jeg og Larissa kunne øve på å gå ut og inn av en buss som ikke var i bruk. Hun fant bussdøra selv og første gang spratt hun opp alle trinnene i ett, men senere fikk jeg henne til å gjøre slik jeg gjør på busser. Jeg får henne til å stoppe med forlabbene på første trinn, og deretter går vi rolig opp resten av trappen. Når vi går ut av bussen, har jeg henne bak meg og hun kommer ned trappen etter meg. Hun var riktig så flink! Jeg har også prøvd å sitte med Larissa mellom føttene mine i forsetet på en bil. Det gikk over all forventning. Larissa krøllet seg sammen og la seg straks ned.

Oppsummering av samtreningskurs

Nå er 19 dager på samtreningskurs på Veiviseren overstått. Tiden har

gått utrolig fort sammenliknet med ukene før samtreningskurset der jeg

ventet og ventet på å få ny hund.

Vi har fått utrolig god mat, forrett, hovedrett og dessert. Kjøttet vi

har fått har alltid vært fantastisk magert med god smak på poteter og

saus. Kona til lederen av skolen fortjener all takk for sine kunstverk

på kjøkkenet!

Vi har hatt mye trening. En økt før lunsj og en økt etter lunsj. Også

lørdag og søndag er det noe opplegg på formiddagen. Når jeg fikk Oda,

satt vi og tvinnet tommeltotter lørdag og søndag. På Veiviseren skjedde

det litt hele tiden.

Det har vært noen krevende uker. Man skal bli kjendt med en ny og ung

hund som gjerne kan finne påå noen sprell. Det er en stor overgang fra

en gammel og erfaren hund til en ny og nysgjerrig hund. Det gir en god

start å kunne være på en førerhundskole, hvor det er lett å finne frem

og orientere seg. Et sted hvor man blir servert alle måltidene. Hvor

klær kan vaskes. Hvor man ikke har andre forpliktelser enn å stå opp

til rett tid og ta seg av og bli kjendt med den nye hunden.

Mange sier at å skulle begynne med sin nye hund er vanskeligere enn å

få sin første hund. Jeg synes det var verre å få min første hund. Nå

vet jeg mye mer. Jeg vet hvilke uvaner jeg lærte den forrige hunden og

vil ikke gjøre det samme om igjen. Mange sier at det er vanskelig å

bytte hund fordi man sammenlikner hundene hele tiden. Det har ikke jeg

opplevd. Larissa og Oda er så forskjellig på alle måter at det ikke går

an å sammenlikne de. Heller ikke i selearbeidet sammenliknet jeg

Larissa med Oda. Det kan jo ha noe å gjøre med at jeg var uten hund i 2

mnd. før jeg fikk Larissa.

Er det noe jeg skal sette fingeren på, er det informasjonen vi fikk før kurset, eller den totale mangelen på informasjon. Ikke en e-post eller brev med informasjon. Jeg fikk først vite hvilken hund jeg skulle få når jeg selv sendte en SMS med spørsmål’ fredagen før kurset.

Siste dag på samtreningskurs

I dag var det frokost kl. 8.00. Den andre brukeren dro allerede ved

8.30-tiden. Jeg gikk inn og la meg i en times til før jeg begynte å

pakke alt jeg skulle ha med meg. Jeg ble kjørt til Oslo Busstasjon og

tok bussen hjem til foreldrene mine i Vest-Telemark. Jeg satt på bussen

og skrev litt på laptopen min. Larissa lå mellom føttene mine på

liggeunderlaget sitt. Det er stor plass til beina mine når Larissa er

så liten i forhold til Oda, men plutselig finner jeg ut at Larissa ikke

ligger der! Jeg spurte en medpassasjer bak meg om han så en hund, og

ja, 2-3 meter lenger bak ligger Larissa i midtgangen. Etter det hadde jeg mer kontroll over kobbelet. Og ja, sannelig sniker hun seg ut, stille og forsiktig enda en gang, men da ga jeg en korreks i båndet og hun kom seg fort på plass igjen.

Hjemme hos foreldrene mine måtte hun inspisere rommenet med snuten. Hun synes trappen ned til kjelleren, hvor jeg har rom, var ganske skummel. Hun gikk ned 3-4 trinn, men rygget oppover igjen og pep litt. Til slutt turte hun, og nå går hun ned trappen litt nølende, men veldig fornøyd med seg selv når hun har gått ned trappen. Oda reagerte også på den drappen med å bjeffe på ttoppen, men da var det ikke lagt teppe i trappen heller.

Lydighet og kjøpesenter-tur

I dag fikk vi sove en halv timee ekstra. Godt! Etter frokost hadde vi lydighetsøvelser, apport, marsj til plass og innkalling. Etter lunsj og en god pause, fikk vi utlevert papirer på hunden, veterinæærkontroll, egenerklæring osv. Larissa er født 22. november 2007. Vi skrev også under på et formular om at førerhunden er NAVs eiendom m.v.

I kveld dro vi u på et kjøpesenter. Der fant jeg to fine børster som jeg har letet etter og en potesalve som ikke lukter noe videre. Den forrige potesalven jeg kjøpte, luktet så ille at til og med Oda snudde ryggen til meg når jeg kom med den. Etterpå dro vi på MC Donalds for å spise. Der ville de først ikke ha oss inn siden vi hadde hunder med oss. De ga seg når jeg viste legitemasjonskortet fra NAV.

Godkjenning

Luftingen i dag gikk fint. Med en gang jeg startet å gå i sele fra

lufteplassen, kom vi inn på gresset og jeg var redd jeg hadde tatt feil

retning, men vi kom raskt på riktig kurs. Larissa var utrolig flink,

stoppet for kanter og gikk fint unna hindringer. En gang gikk jeg redd

på ei dame, men det gikk bra. Et sted fikk jeg på øret at jeg måtte gå

litt til venstre. Jeg trodde vi hadde gått ut i bilbanen, men det viste

seg att jeg kom nær et hull i bakken, et slikt som jeg falt ved i går.

Et sted stoppet Larissa før en kant, men vi fant frem. Når jeg

avsluttet godkjenningsruten, kom lederen av skolen bort til meg og sa

«det var synd det ikke var godkjenning i dag». Noen minutter senere,

litt etter at neste bruker gikk, fikk jeg vite at Larissa og jeg var

godkjendt. Flott! Godt å være ferdig med det!

Etter lunsj og litt fri, gikk vi ut og hadde litt lydighetsøvelser. Marsj til plass, apport, sitt og bli, dekk og bli og innkalling. Larissa var litt nølende til marsj til plass, men når jeg ble litt mer bestemt i stemmen, gikk det bedre. Apport var hun også litt usikker på, men hentet til slutt apportokken og en hanske.

Godkjenningsrute og veterinærbesøk

I dag dro vi til byen for å gå godkjenningsruten vår. Larissa gjorde en kort og fin luftning og kom bort til meg igjen uten at jeg kaldte på henne. Det var et par-tre kanter hun ikke stoppet for og vi måtte ta de om igjen. Et sted sto det et reklameskilt til venstre og Larissa var flink til å gå utenom på høyre side, men da tråkket jeg skjevt i et hull og falt på alle fire. Jeg kom meg fort opp igjen og uten varige men – jeg var mest bekymret for at walkytalkyen ikke hadde fått skade på seg. Alt i alt gikk turen fint. Det er et sted hvor vi går forbi noe busker, planter og inngang til en park. Her har Larissa lett for å bli litt ivrig på snusing, og når jeg går med et vondt kne, har jeg også litt dragning mot høyre.

Etter lunsj var det tid for veterinærbesøk. Larissa ble svært ivrig på venterommet, men etter hvert fikk hun roet seg ned. Larissa var i fin form og hadde fine tenner. Hun hadde en del ørevoks i ørene og veterinæren viste meg hvordan jeg renset ørene. Jeg lærte det på samtreningskurs med Oda for 8 1/2 år siden, men ellers gjorde jeg ikke det på Oda, hun var ikke plaget med det. Veterinæren tømte også analkjertlene hennes. Larissa veier 25,6 kg.

En bra godkjenningsrunde og innkallingstrening

I dag var vi treige opp og spiste en noe senere frokost. Vi dro til byen og gikk godkjenningsruten. Larissa var svært flink i dag. Stoppet for alle kanter bortsett fra en, var flink på innkalling og arbeidet generelt bra. To steder passerte vi hund. Først en liten Dachs som gikk i langt bånd og deretter en Schæfer og en annen hund som måtte sitte når vi gikk forbi. Larissa ville hilse begge gangene, men jeg fikk korrigert henne tilbake til retning. Et sted kom vi ut i sykkelbanen, men kom oss inn på fortauet igjen. Alt i alt gikk det kjempefint i dag. Hun tilpasser seg fint i forhold til min ganghastighet, når jeg krangler med kneet mitt.

Etter lunsj dro vi til et åpent sted hvor vi slapp hundene en og en og trente på innkalling. Larissa kommer bort til meg både oppfordret og uoppfordret, får kos, ros og godbit. i har begynt å lufte løs når det er dagslys her ved skolen. Larissa er flink også da. I mørket lufter vi i flexiline, ikke så gøy å evt. lete etter en hund som ikke kommer på innkalling i et stummende mørke.

Apport og innkalling

I dag har det også vært en rolig dag. I formiddag trente vi litt mer

med apport. Jeg forsøkte med en apportøvelse i går, men da virket

Larissa helt uforstående til oppgaven. I dag begynte vi med en

apportbokk og den kjendte hun tydeligvis igjen. Hun gikk mot den,

plukket den opp, logret litt og kom fot. Etterpå forsøkte vi med

kobbelet knyttet sammen. Hun var litt nølende, men med litt hjelp

plukket hun det opp selv. Vi slapp de også løse i dag. Innkalling gikk

kjempefint og hun fikk godbit både når hun kom når jeg ropte på henne

og når hun kom uoppfordret.

Valpene født 24. oktober

I dag gikk vi ut på en restaurant og spiste god mat med dessert. Det

valpekullet som ble født natt til i går, har blitt redusert med en

valp. Den døde natt til i dag. Trist, men det er vel bare naturens

gang. Nå er det 4 tisper og 2 hannhunder igjen. Kullet er et J-kull.

Foredrag av førstetreneren

I dag har det også vært en rolig dag. Vi har vært på et foredrag som førstetreneren ved Veiviseren holdt. Han fortalte om skolen, skolens kennel, avelsprogram og rutiner, hvordan trene en førerhund, hvordan forstå feilene en hund gjør og hvordan en hjelpetrener best skal kunne instruere og forklare brukeren. Et interessant foredrag! Larissa lå fint under foredraget som varte i ca. to timer, men to ganger måtte hun komme med et bjeff når det f.eks. banket på døren.

Valpene født 24. oktober

I natt var det ei tispe som fikk 7 valper, 5 tisper og 2 hanner. Vi var nede og hilste på den og valgpene hennes. De var utrolig små. Jeg var redd for å holde de, redd for at jeg skulle miste den. Moen var ganske rolig, men passet varsomt på valpene sine.

En fridag for to- og firbeinte

I dag ble det ikke noe seletur på Larissa og meg. Jeg var på legevakten med et vondt kne. Nå har jeg fått medisiner og håper det går den riktige veien heretter. Jeg skal ta det rolig denne helgen og bli så bra som mulig til uken, når det er godkjenning.

Bilde: Larissa og Geilo slapper av i biabeden

Litt ro har nok hundene også godt av. Vi har hatt en eller annen form for trening eller seleturer hver dag siden vi kom på samtreningskurset. Larissa har lagt seg inne på rommet mitt nedenfor sengen for å sove, to dager på rad nå.