Bybanen til sentrum

Etter litt kaffe og sjokoladekake på morgenkvisten, gikk vi til bussen som tok oss til bybanen. I dag ble jeg og instruktøren enige om at vi ikke skal tilstrebe å lære Larissa knappen som åpner dørene, men heller fokusere på dørene som er åpne. Jeg kommer til å gå på bybanen ved Nesttun terminal, og der er det alltid mange som skal på. Jeg kommer også alltid til å gå på i Byparken, og der er det også mange som skal på. Jeg lytter istedenfor etter hvor det er mennesker og hvor jeg hører at dørene åpner seg. Skal jeg av eller på på andre platformer, har jeg noen med meg. Jeg tror bybanen vil gå fint, men en en ting jeg har å utsette på Bybanen, er at de annonserer stoppestedet akkurat i det bybanen stopper. Annonseringen burde skjedd 15 sekunder før den stopper, slik at man får tid til å gjøre seg klar. Jeg kommer til å skrive e-post til Norges Blindeforbund i Hordaland om dette og be de ta det opp med Skyss. Det var billettkontroll på bybanen i dag også. Jeg må si jeg gleder meg til jeg skal hjem igjen fra sentrum med bybanen og det blir billettkontroll. Jeg får ikke utløst billett fordi de har valgt en billettautomat som er ubrukelig for blinde.

Vi tok bybanen til endestoppet Byparken. Instruktøren tok Larissa på sin venstre side og jeg ble ledsaget med stokk for å bli litt kjent og få en feeling av retninger og kryss. Jeg kan ha noenlunde kontroll når jeg går til et sted for første gang, men når vi snur og skal gå samme vei tilbake, blir alt bare kaos. Det er ganske fortvilende. I morgen skal instruktøren tegne opp ruten for meg på noe som kalles svellepapir. Jeg kjører det gjennom en varmepresse og de sorte strekene på spesialarket blir følbare. Verken jeg eller instruktøren tror vi rekker å bli ferdig med veien til Blindeforbundet, men kanskje Førerhundklubben i Hordaland har en hjelpetrener som kan bistå litt. Jeg har i hvert fall blitt litt tryggere på bybanen, og det var hovedmålet mitt med denne ettertreningen.
Vi tok bybanen til Nesttun og fant en buss. Den bussen stoppet i gata hvor jeg bor, men vi kom av ett stopp for tidlig, men det var ingen problem. Selv om jeg ikke hadde gått de meterne med Larissa før, gikk det bra og det tok ikke lang tid før Larissa fant frem til en velkjent stolpe.