Jeg hadde treningstime i ettermiddag og selvsagt var min trofaste ledsager med. Jeg luftet ham og han gjorde både stort og smått. Han daffet veldig mye i begynnelsen selv om jeg forsøkte å oppmuntre og gire ham opp, men farten kom etter hvert. Vi jogget et stykke. Det synes han alltid er gøy, men det var vel og merke etter «daffetempoet». På treningssenteret lå Flex, etter det treneren min så, og sov. Han slappet i hvert fall av! På veien hjem møtte vi en annen hundeeier. Jeg merket på Flex at det var noe interessant, så jeg tok kobbelet i høyre hånd. Og riktig, en hund kom i mot oss, og det så ut til at eieren synes det var OK at de hilste på hverandre. Jeg hadde, for en gangs skyld, Flex under kontroll, fikk ham til å sitte og ga ham korreks hver gang han ville reise seg. Eieren tror jeg forsto at jeg ikke synes noe om hilsingen og gikk videre. Flex er flink på den måten at han avreagerer fort. Så raskt hunden har passert oss, er han fokusert på jobbingen igjen. Han snur seg kanskje én gang etter den andre hunden, men deretter fokuserer han på jobben sin.
Noen ganger skjer det for fort
I dag gikk jeg og Flex til bybanen. Ingenting å utsette på jobben hans. Jeg ser ikke nødvendigheten av å gjenta meg selv hvor han gjorde det bra osv., men i dag ba jeg ham søke stolpen før vi krysset bybanesporet, for de siste gangene har han selv tatt initiativ til å krysse. Bybanen sto der, og Flex stoppet. Jeg kjente og sannelig stoppet han ikke ved en av dørene som var lukket! Han fikk ros. Det var vel og merke i enden av vognen, men jeg gikk fremover og vi fant vårt faste sete midt i vognen.
På vei hjem igjen valgte jeg og Flex å stå. Bybanen var helt full. Jeg hadde en solid stang å holde meg i. Volumet på anonseringen av holdeplassene var så lav at jeg ikke kunne høre det når det sto mange rundt meg og snakket, men bybanen ble gradvis tømt når vi nærmet oss Lagunen (endestoppet) og jeg hørte at Lagunen ble anonsert. Flex ledet meg rett i ryggen på en dame. Jeg bare fortsatte, men tenkte med meg selv at jeg burde ha beklaget, bedt henne stille seg opp på nytt og jeg fikk Flex til å jobbe rundt damen. Av og til skjer ting litt for fort. Når vi kom til busstoppet, sto det en hel gjeng med ungdommer som ventet på bussen. Jeg hørte at mange flyttet seg, og jeg skulle gjerne ha ropt til de – om jeg hadde sett de på forhånd – at de skulle stå helt stille slik at Flex måtte jobbe rundt de. Han venner seg til at «hinderne» flytter på seg. Egentlig kunne jeg ha løst den situasjonen også, selv om jeg synes det hadde vært flaut, med å be alle ungdommene stå stille, jeg gikk tilbake med Flex og han kunne jobbe seg igjennom gjengen. Bedre vett en annen gang…
Flex har begynt å få halvparten av fôret sitt i en aktivitetsball istedenfor i en terning. I begynnelsen ville han bite i ballen, men etter at jeg mildt har sagt «nei» når han biter, har han sluttet med det. Han koser seg med å trille på ball eller terning. Han går og logrer så vidt.
To butikkturer
I dag luftet jeg Flex. Flex tok springfart og jeg ble løpende etter, men til slutt måtte jeg slippe flexilinen for å ikke tryne så lang jeg var på asfalten. Det var en mann som kom, som ikke hadde mindre enn tre hunder med seg. Han fikk hentet inn Flex for meg. Deretter gikk vi videre til lufteplassen og Flex brydde seg ikke mer om de andre hundene. Etter at han hadde gjort det han skulle, selet jeg på ham og vi gikk til butikken. Ingentingå utsette på seleferdighetene. Der fant vi kassen og jeg ga en handleliste til en av personalet som fant frem det jeg skulle ha. Jeg hadde selvsagt glemt sekk, og måtte bære to bæreposer i høyre hånd og selen i venstre hånd. Vi kom oss hjem og jeg fikk plassert varene.
Når vi gikk ut av butikken, gikk Flex litt for mye til høyre og jeg kom ikke på den lille fortausveien. Dette forsto han visst selv og gikk til fortauskanten. det synes jeg var bra gjort av ham!
Det er nesten alltid jeg som plasserer varene i kjøleskapet. Da vet jeg hvor tingene ligger når jeg skal ha det. Om min kjære rydder det på plass og jeg ikke finner det og jeg spør min kjære som ser noe, husker han ikke. De som ser har ikke behov for å memorere slikt. De ser det nesten med en gang og tenker ikke på hvor varen ble lagt.
Litt senere på kvelden, rundt 20.30, gikk vi ut igjen. Luftet og tok butikktur nr. 2 i dag. Der gikk jeg omtrent på en ansatt som hjalp meg. Flex er flink. Han legger seg ned ved siden av meg, langs hyllen slik at han ikke blir tråkket på. Denne gangen ble jeg ledsaget til kassen og jeg fikk svar på hvorfor Flex alltid har snust akkurat der; hundefôr og hundegodbiter. Jeg skal høre med de en gang hvilke godbiter de har til hund. Jeg kjøpte en relativt liten pose med godbiter av kylling, og den kostet 129 kr.! Da er det nok bedre pris på godbiter på nettet.
Flex i regnet!
I dag skulle Flex og jeg møte min kjære ved bybanen på Lagunen. Jeg tok på meg regnjakke og Flex fikk på seg dekkenet sitt. Det regnet kontinuerlig. Vi spiste middag og deretter gikk vi innom dyrebutikken for å kjøpe godbiter. Jeg hadde på meg en ny regnjakke hvor jeg ikke hadde godbiter… Jeg så også på et regndekken, men jeg konkluderte med at det jeg har fra før er bedre. På den som sto utstilt, var det fleece innvendig, og jeg ser for meg at den kommer til å bli full av hundehår.
Jeg kledde meg om og gikk videre til treningssenteret. Heldigvis hadde jeg med et lite håndklede, slik at jeg fikk tørke labber og bein. Jeg har også en heldekkende regndress som også har bein, men upraktisk om hunden må gjøre sitt fornødne. Jeg fikk tørket ham og la ut teppet slik at han kunne legge seg. Når jeg hadde funnet alle tingene mine og fått på Flex dekkenet igjen når treningstimen var over, klarte vi å gå litt feil, men jeg gikk tilbake til døren og forsøkte på nytt og vi kom riktig. Turen hjem gikk strålende. Luftet han og gikk hjem. Tørket Flex og deretter gikk jeg i dusjen.
Når jeg skulle ta kveldsluftningen, gikk han først inn på kjøkkenet når jeg ba ham komme. Når han endelig kom, koblet jeg ham på flexilinen, men nei, han sto på fire stødige føtter og nektet å gå ut. Etter at jeg hadde lagt meg, forsøkte min kjære, men Flex’ ører var lukket for «skal vi lufte». Han lå stille i sengen sin. Jeg tenkte at jeg kom til å bli vekket, men det gjorde jeg faktisk ikke… Rar hund.
Fra et møte til et annet
I dag dro jeg og Flex til møtet på Danmarksplass, men først luftet vi. Jeg ante at han stirret på noe og holdt tilbake flexilinen. Riktig, det kom en hund. Jeg ba Flex om å komme og på andre innkalling kom han. Jeg fikk ham til å sitte fot, og han synes nok litt synd på seg selv der han ynket seg. Jeg roste ham, fikk fokuset bort fra den andre hunden og han fikk godbit.
Alt gikk strålende i ruten til bybanen. Han søkte opp stolper og gikk som en konge hele veien. Ingenting å utsette på den jobben der – men så har han jo gått den en del ganger også… Når jeg finner et sete, sier jeg «under» til Flex og han kravler villig under setet og gjør seg liten, og så får han en liten godbit.
Videre tok vi bybanen til sentrum. Der møtte jeg min kjære. Vi fikk luftet Flex og deretter fulgte han meg til Blindeforbundet. Jeg kan dessverre ikke veien dit selv enda… Jeg var på et møte i en drøy time og jeg slo følge med en annen som skulle ta bybanen. I dag gikk Flex inn på parkeringsplassen. Jeg forsto hvor han var og sammen fant vi frem til stolpen. Mye ros. Jeg luftet han godt før vi gikk hjem.
Vel hjemme koblet jeg han fri. Jeg og min kjære snakket om middag, og han hadde tatt opp hjemmelaget pizza fra fryseren. Heldigvis så min kjære det; Flex snappet til seg et av pizzastykkene, men slapp det ned på gulvet når han sa «nei, slipp». En liten snik er han!
Aktivitetsleke
I kveld fant jeg frem en aktivitetsleke til Flex. Det er en sirkel med 7-8 hulrom til å legge godbiter i og deretter la jeg et beinformet plast over der. Meningen er at hunden skal få bort beinet som dekker godbiten og får da kjeksen som «belønning». Flex tok det med en gang, og etter 6-7 min. hadde han tømt brettet. Han tar slike aktivitetsleker overraskende fort.
Lite kjøpesenter og dyreklinikk
I dag møtte Flex og jeg min kjære. Vi skulle se oss rundt på det lille kjøpesenteret like i nærheten av dyreklinikken. På vei til kjøpesenteret begynte det å regne ganske kraftig og både jeg og Flex ble våte. Vi jogget deler av strekningen.
Jeg møtte min kjære og han forklarte veien. Jeg krysset over gaten og sa «søk dør» til Flex, og sannelig gikk han rett mot døren, litt til høyre, som åpnet seg selv. Flink! Inne på kjøpesenteret tok jeg selen av Flex slik at min kjære kunne holde ham og jeg ha full konsentrasjon på å orientere meg. Vi fant apoteket, Nille, Posten, frisøren og tannlegen.
Når vi hadde sett oss ferdig, gikk jeg til dyreklinikken for å få klippet klørne til Flex. Nå har de fått en billigere løsning på kloklipp. Jeg betalte 800 kr. for 6 klippinger og den 6. gangen får jeg gratis. Bedre enn tidligere når de tok 300 kr. for én kloklipp. Flex fikk klippet klørne og synes det var helt greit. Han ble satt på vekten og har gått ned 0,5 kg siden sist. Jeg kommenterte at «her var det få hunder», men det burde jeg ikke sagt, for i dét jeg og Flex skulle ut, møtte vi to hunder. Det hele ble et vannvittig kaos og jeg mistet grepet om kkobbelet til Flex. Noen hadde hanket ham inn og han konsentrerte seg igjen.
Der vi skulle krysse veien fra barnehagen, skrådde han litt til venstre og kom på på riktig plass igjen. Og nå begynte kaoset: Trolig gikk Flex og jeg for langt der vi skulle krysse en dobbelt vei. Det jeg nå i ettertid tror skjedde, var at vi gikk skrådde mot venstre over et T-kryss. Hvis det hadde vært godkjenning på samtreningskurs, hadde jeg strøket glatt… Jeg sto og lyttet etter trafikken og fikk ikke trafikkbildet til å stemme. En mann kom og spurte om jeg trengte hjelp. Han hjalp meg på riktig vei. Det viste seg at mannen hadde stoppet sin bil midt i veien og gikk ut kun for å hjelpe meg – for et fantastisk menneske! Jeg takket han hjertelig. Veien hjem ellers gikk fint.
Kyllingfilet til Flex
I dag laget jeg omelett i muffinsformer med kyllingbiter i. Jeg så at jeg fikk for mye kylling, og stekte derfor en filet til Flex. Når den var avkjølt, la jeg den i matskålen hans, og så glupsk som han er, glefset han i seg hele fileten i ett jafs. Skal dele den opp litt ved en evt. neste gang. Men jeg tror han synes det var godt. Han måtte bort i skålen sin flere ganger for å slikke litt i den. Nå ligger han i sengen sin og snorker…
På møte i ISE
I dag gikk jeg, min kjære og en god venn av meg til bybanen. Vi skulle på et møte i Interessegruppe for Synshemmede EDB-brukere. Jeg luftet Flex mens min kjære og vennen gikk videre. Jeg selet på Flex og vi tok de joggende igjen like ved den bratte batkken med svingen til venstre og første innkjørsel. Flex og jeg gikk i forveien og ventet på de. Flexen gikk litt raskere. Vi rakk bussen akkurat og Flex la seg fint til rette. Jeg støttet han litt med mine føtter. Det gikk fint å følge etter de i sentrum
På møtet var det to andre hunder. Junior (4 år) var utrolig veldressert, og matmor sa at de hadde jobbet mye sammen. Det var tydelig. Junior lå på teppet sitt noen meter i fra matmor, og om han reiste seg, gikkk han alltid tilbake når hun ba ham om det. Flex kjente igjen Gordy (3 år), og han er virkelig sterk. Det skiller nøyaktig 20 kg mellom Flex og meg. og før jeg fikk Flex under kontroll, klarte han å bevege hele stolen med meg sittende på. Han roet seg straks når jeg fikk ham under kontroll. Han var flink og tålmodig og lå anonymt under bordet i 8 timer, selvsagt med en tissepause.
Jeg skal på en førerhundsamling 2.-5. mars, og det Flex og jeg trenger å trene på, er å ikke bry seg om andre hunder. Da er jo en slik samling et unikt sted å trene dét på.
Tur/retur trening
I dag trodde jeg at jeg hadde ekstremt dårlig tid til trening. Jeg luftet Flex og deretter jogget vi ned til første krysning. Der jeg krysser over hovedveien er det kommet noe grus. Det gjør meg – og Flex – litt usikker. Når vi gikk bort fra grusen, var jeg usikker på om vi kanskje hadde gått ut i bilbanen, for det virket som om alle biler stoppet og kjørte sakte. En ung dame spurte om jeg skulle krysse veien, men jeg forklarte at jeg skulle til treningssenteret og var redd for at jeg hadde kommet ut i bilbanen. Det hadde jeg ikke. Vi ble gående ved siden av hverandre og snakket. Flex jobbet fint og stødig hele tiden selv om konsentrasjonen ikke var fult og helt på ham. Under samtalen kom det frem at studenten gikk i samme klasse som kjæresten til min PT – verden er ikke stor! Og jeg som trodde jeg hadde dårlig tid kom 12 min. før tiden…
På vei hjem gikk en sliten matmor og en daff Flex. Flex er utrolig flink til å ligge uanfektet der folk registrerer seg ut og inn med elektronisk kort. Veldig god trening. I dag var det heller ingen i resepsjonen, men min PT-er kan se ham hele tiden.
Jeg tror Flex kommer til å sove godt i natt, med både selegåing og løping i skogen. Han snorker akkurat nå.
Aktivitetsleke – terningen
Det første jeg gjør når jeg står opp, er å gi Flex mat. Han får halvparten av maten i skålen sin og den andre halvparten får han i en aktivitetsterning som han må trille på, og plutselig kommer det ut en bit. Det ser ut som at han synes det er morsomt. Han logrer litt mens han holder på med den. Jeg ser jo ikke terningen selv, men jeg sier til Flex «hvor er terningen?» og han går bort og ser på terningen, slik at jeg kan finne den ved å følge hans retning å se i. Ganske fascinerende.
Bybanen
I dag gikk jeg og Flex til bybanen.Nesten helt feilfritt; han søkte ikke opp stolpen ved gangfeltet, men stoppet i oppoverbakken (feltet er lagt på en fartsdump. Jeg trodde bybanen var der, og forsøkte å få ham til å finne dørene, men da tverrsnudde ham og fant benk. Det viste seg at det var bybanen i motsatt retning jeg hørte og som jeg trodde jeg skulle på. Når vår bybane kom, gikk gan fint inn, jeg slapp kobbelet og letet meg frem til et ledig sete – og vi fant vårt vanlige sete…
Når vi var ferdig på møtet, skulle vi gå ut og ta bybanen. Jeg ba ham søke stol,og det synes han er gøy, men først i dag fant vi en plante og deretter fant vi en stol…Jeg fikk kjøpt meg en ny billett via Skyss-appen og vi gikk ut. I dag kom det en bybane i dét vi skulle krysse. Jeg hørte den og vi ventet med å gå. Flex svinger flott til høyre opp på perrongen når vi har krysset det ene sporet. Bybanen kom. Det kan være vanskelig å høre pga. sterk trafikk i området. Vi kom oss inn, og jeg belaget meg på å stå, men en dame sa at det var ledig bak henne.På vei hjem igjen jobbet Flex fint hele veien. Han stoppet på spissen av trekanten og vi jogget opp den korte bakken. Det syntes han var gøy!
Flex fikk pakke!
I natt kl. 3.40 kom Flex og vekket meg. Han virket ikke så nødig. Tok seg tid til å tisse. Jeg gikk litt bortover og da satte han seg ned. Og han satt lenge. Han flyttet litt på seg og satt stille. Var nok hard i magen.
I dag fikk Flex en pakke fra www.hundepoter.no. Der var det litt snacks og godbiter, som kjeksbein, levergodbiter, dentasticks og tørket kyllingfilet. Kyllingfilet vet jeg ikke om han tåler, men om ikke kan assistenten min overta e… Jeg kjøpte også en spray med sitronsaft, så om hunden kaster opp eller tisser på et teppe, kan man spraye over denne og deretter vaske, og da skal flekker være borte. Det er verdt et forsøk. Hunder har det jo med å kaste opp på tepper om de får anledning.
Tur til treningstime
I dag var det tid for trening igjen. Vi gjore samme feil som vi gjorde en gang tidligere. Vi var på vei opp mot skolen. Jeg snude og vi gikk ned og tok opp riktig retning. Det er litt brattere og jeg kommer lengre unna trafikken. På siste veien opp mot treningssenteret var det en stor haug med is og snø vi måtte kravle oss over for å krysse veien inn til treningssenteret. Han har sin faste plass på treningssenteret hvor jeg legger ut et lite teppe han kan ligge på. Det begynner for øvrig å lukte litt hun, så det trenger nok en tur i vaskemaskinen. Etter en økt med PT, kommer Flex imøtekommende og logrene mot en sliten matmor, men en matmor med mer energi! Trening gjør godt for kropp og sjel… Turen tilbake gikk fint. Et sted stoppet han opp, og når jeg kjente med stokken, var der en stor stein. Jeg gikk litt tilbake, for å gjøre plass til Flex og sa «finn vei». Da skal hunden vurere hvor det er best å gå. Det er en krevene oppgave me å være førerhund og som skiller en førerhund med servicehund hvor eieren stort sett ser hva som skjer. Veien videre gikk upåklagelig. Vi skjønner hverandre.
I ettermiddag begynte Flex å «løfte på leppa» som jeg kaller det. Et lite «voff…». Når han kom med et vanlig bjeff, kunne jeg ha sagt «nei», men jeg fikk ham til meg og fikk fokuset på noe annet. Det er en mer positiv måte å unngå mye bjeffing på.
I kveld når jeg hadde kveldsluftingen, kom det en dame forbi med sin hund. Hun kom så stille, og plutselig tar Flex springfart mot den andre hunden. Jeg slapp flexilinen, for hvis ikke hadde jeg blitt dratt bortover på magen i grus og salt. Damen ble utrolig sur og forsvant like stille som hun kom.
Butikktur
I dag gikk vi en liten tur til butikken. Nå begynner snøen å regne bort og fortauene er så og si rene for snø og is. Flex krysset over, fant stolpe med godbit og over hovedveien. Og, i akkurat ét jeg var kommet over, gled jeg på en isklump og leggene falt under meg. Ingen skade skjedd. Jeg kom meg på føttene igjen og vi krysset parkeringsplassen og Flex hadde støig kurs mot døren. Han har ennå ikke lært seg at han skal gå gjennom sperringene. Han stiller seg fremfor plastkorgene, og når jeg viser ham me stokken at vi skal gå litt til høyre, tar han hintet. Kanskje en dag… Han var flink inne i butikken og ledet meg til kassen. Jeg fikk hjelp til å handle. Jeg hadde glemt sekk, men heldigvis var det ikke mye jeg skulle ha, så jeg fikk bruke stokken likevel. Nei, ikke til å kjenne på bakken med, ikke annet enn om at stopper for en kant, men også for å lett finne stolper.