Både flink og ikke blink

I dag, når jeg og min kjære skulle på Europris, gikk vi ned med kryssing av bybanen og ned på bussterminalen. Flex jobbet fint hele veien. Litt snusning et par ganger. Det jeg merker, og som nok er ris til egen bak, er at han lett drar når jeg kun holder ham i kobbel mens han har sele på. Det er nok jeg som ikke har vært konsekvent nok, men latt han dra når jeg har vært fokusert på noe annet. Når jeg blir oppmerksom på det, ber jeg ham gå fint og roser ham, men så glir det ut igjen…

Jeg skulle gå hjem mens min kjære gikk på Cpop. Vi gikk og Flex stoppet helt korrekt for en kant ned. Jeg forsto ikke hvor jeg var. Forsøkte å lytte etter trafikken, men den sa meg ingenting. Ingen å spørre. Heldigvis var ikke min kjære langt unna og kom i løpet av et par minutter etter at jeg hadde ringt etter hjelp. Det viste seg at vi hadde gått rett frem mens vi egentlig skulle ha svingt mot venstre. Da var jeg med i orienteringen igjen.

Kryssingen av hovedveien gikk ikke etter boken! Vi krysset til venstre for feltet. Dette vet jeg såpass sikkert fordi jeg måtte stige over en halv autovern som gikk «ned i bakken». og når vi hadde krysset måtte jeg over noe jord osv. Selvfølgelig burde jeg ha tatt ham tilbake når han ville krysse med autovernet, men når biler stopper for en osv., blir det lett en noe stressende situasjon og man vil være rask for å ikke bruke unødig mye tid over veien. Hjemover gikk han fint. Fint og kontrollert jevnt tempo og godt arbeidet. Når vi svingte opp for å gå opp til huset, stoppet Flex. Det sto en stor bil i veien. Han kunne gå til venstre, men der var det veldig ulent terreng. Han kunne gå til høyre mellom bilen og muren. «Foran, finn vei» sa jeg og tok et skritt tilbake slik at det skulle være mulig for ham å gå til høyre, om det var det han ville velge, og han valgte det. Jeg roste han mye. På høyre side var det god plass for oss begge.

I dag skjedde det to ting som viser at jeg kan stole på Flex; han stoppet for en ukjent kant og han valgte den beste løsningen rundt et hinder. Dyktig hund!

Til legen i regnet

Jeg tok på regnjakke på meg selv og «regnkappe» på Flex og dermed gikk vi til legekontoret. Flex var flink i dag. Han ville vel og merke krysse hovedveien. Det er litt mer spennende der, og bilene stoppet, for de trodde vi skulle krysse veien… Litt flaut… Siden jeg synes strekningen er så lang å gå, begynte vi å jogge. «En mann med hund, en mann med hund» hørte jeg noen si og vi slakket på farten. «Nå passerer jeg deg med en hund på din venstre side». Flex ville selvfølgelig prøve å hilse. Så utrolig flott og fornuftig gjort av denne mannen. Han gjorde sitt til at jeg kunne kontrollere Flex. Noen hundeeiere smyger seg forbi og later som om de er luft.

Vi jogget videre. Flex var ganske våt på hodet og bein, men ellers tørr. Jeg lot ham ligge med regnfrakken på inne på venterommet og legekontoret. Den var blitt så skitten at det hadde blitt mer gris om jeg hadde tatt den av ham. Ut i regnet igjen. Ingen ting å bemerke på veien. Han er flink når vi passerer det noe ujevne underlaget med grus. Da går han litt skrått fremfor meg. Jeg vet ikke om han kikker bak på meg – eller kanskje det er jeg som er innbilsk. Vi gikk videre på butikken. Jeg tenkte det gikk fint siden vi kun skulle ha tre ting. Flex fant stolper og ledet meg flott mellom to biler. Jeg sa at jeg ville ha 400 g torskefilet, tre appelsiner og ett eple. Når jeg kom hjem, hadde jeg fått 500 g laks – det lønner seg visst å ha handleliste… På vei hjem lot jeg Flex gå litt lenger før jeg sa «søk post», og da gikk han direkte til postkassen. Han er flink til å finne veien opp og ledet meg flott mellom utstyr til arbeiderne som jobber utenfor her for tiden. Men våte var vi! Siden regnfrakken dekker rygg og lår i tillegg til brystkassen, var det buk og bein, i tillegg til hodet som ble litt «leke-kosing». Jeg måtte gå og skifte skjørt… Når man går med en førerhund like ved venstre bein, kan man bli ganske våt og skitten. Vel, vel, godt å komme hjem.

Jeg hadde en lang og fin samtale med førerhundinstruktøren som har hatt oppfølgingen med meg og Flex. Vi snakket litt om møte med andre hunder og hva jeg skal gjøre med Flex og denne kakespisingen han har begynt med. Jeg kommer til å legge et par gode middagspølser på ytterst på kjøkkenbenken og binde en tråd fast i pølsen som har bundet skjeer o.a. metall som lager lyd, som han da får i hodet, ned på gulvet og med mye bråk. Når jeg hører det, skal jeg si med streng stemme f.eks. «hva gjør du nå? eller «nei, gi faen Flex» (det siste var mitt forslag). Om det der repeteres et par ganger er det lov å håpe at han blir kurert, eller kanskje han finner ut at det er forskjell på pølse og kake?

Jeg er stolt av Flex

Vi gikk på butikken, denne gangen med godbiter i lommen, og jeg ga ham godbiter høyt opp på stolpen. Ingen snusning. Ute på parkeringsplassen hørte jeg at det var noe stort fremfor meg. Jeg lot Flex jobbe, som valgte å gå til høyre og deretter 90 gr. venstre i en relativt trang passasje mellom to biler. Jeg roset ham mye. Jeg ble stolt på hans vegne. Han løste en krevende oppgave på en perfekt måte. Akkurat slik førerhunder skal jobbe. Det «store» fremfor meg var trolig en varebil.

Når vi kom inn i butikken, hørte jeg et «pling» for å tilkalle hjelp. «Stamkunder, vet du» sa mannen i kassen. En annen ansatt kom og fant varene jeg skulle ha. Der pakker de t.o.m. varene mine ned i sekken. Jeg takket for god service og gikk. Når jeg ber Flex om å søke opp postkassen, går han først til et kratt for å snuse. Jeg gir ham et lite «dask» på snuten med markeringsstokken og gjentar «søk post» og han finner postkassen. I dag var det også en godbit litt nede i postkassen. Ikke verst! Han gikk fint hjem etter å ha tisset litt. Han ledet meg fint frem til døren mellom sementblander og annet jeg ikke forstår meg på…

Sement…

Det er noen arbeidsfolk som jobber med å bygge opp en mur utenfor her. De hadde en sementblander gående. Jeg visste det var mye i veien og gruet meg litt for å gå ut. Flex gikk forsiktig og ledet meg vei, men plutselig gjorde han et byks med hodet, som om han hogg frempå for f.eks. å rappe en nistepakke. Hadde det vært så vel… Han gjorde det på nytt, og jeg åpnet kjeften på ham og grov ut noe klissete leire. Min far har vært anleggsarbeider og når jeg kom hjem igjen fra handleturen min, måtte jeg konsultere ham. Jeg så for meg i verste fall segmentering, røntgen, operasjon osv., men min far sa at jeg skulle gi ham rikelig med vann og det kom til å ordne seg. Hittil har jeg ikke merket noe, annet enn at han tisset mye…

Jeg har kjent grundig på buken hans og den kjennes normal, men jeg ser han må bæsje, men får det ikke til. Hvordan jeg ser hvordan han må bæsje? Jeg legger en finger rett under haleroten, dvs. mellom rompehullet og halen, og om han må på do, buler det litt ut og inn. Jeg har satt friskt vann til ham i gangen, men er forberedt på en travel natt, så jeg skal sove med klærne på.

Hunder og sitrusfrukter

I dag gikk Flex og jeg til butikken. Han var litt snusete i dag, særlig når han søkte opp de stolpene jeg ba ham om å søke opp. Kanskje min feil som ikke hadde godbiter med meg i lommen? En trener anbefalte meg å gi godbit høyt oppe på stolpen, og det hjalp faktisk. Nå kan han tydeligvis veien til kassen, men i dag sto det en dame på en liten gardintrapp og stablet varer. Hun hjalp meg med å finne varene jeg hadde skrevet opp på handlelisten. På vei hjem ba jeg Flex om å søke opp postkassen, og den var så full at jeg bare fikk med meg et par ting. Hehe, når min kjære kom hjem, viste det seg at jeg hadde vært i naboens postkasse… Siden det bare var reklame, valgte vi å la det gå i søpla… Når jeg satte inn varene i kjøleskapet mistet jeg den ene posen med appelsiner på gulvet og det manglet en. Jeg kunne ikke finne den, men jeg hadde jo igjen 7 stk., så jeg skulle klare meg. Min kjære fikk finne den når han kom hjem… Når vi skulle spise middag, ba jeg Flex om å gå på plassen sin, slik han pleier når vi spiser, men i dag var han motvillig. «Det ligger noe der» sa min kjære. Og jo, der lå det en appelsin som var bitt på samt et uthulet appelsinskall etter at saften av den halve appelsinen var presset ut. Jeg trodde at hunder ikke likte sitrus i det hele tatt…

En lang økt

I dag gikk Flexenførst på vei til legen. Vi hadde det ikke travelt og vi gikk hele veien, men så utrolig langt de 2 km-erne var. Heretter blir det nok jogging, slik vi har gjort de siste gangene. På legekontoret er han velkommen og alle synes han er så søt og flink. Andre pasienter synes også han er snill. En mann spurte om Flex var en tispe 😉 Han veier 36 kg og er nok litt for kraftig til å være tispe, tenkte jeg inni meg.I dag skulle jeg ta blodprøve og jeg var forberedt på at de ikke ville ha ham inn på laboratoriet og jeg var forberedt på å spørre om han kunne ligge bak i resepsjonen, men det gjorde ingenting. Jeg ba ham ligge og bli, og der lå ham til jeg var ferdig. Det hele var over etter 3 min.

Etter legebesøket gikk vi videre til et lite kjøpesenter. Der var vi først innom apoteket. Vi strevde litt med å finne frem. Jeg kom meg inn på apoteket, men deretter måtte jeg ta ham i kobbelet og finne/famle meg frem selv. En ansatt kom og hjalp meg. Jeg jukset i køen 😉 Jeg gikk tilbake i gangen «vår» og snudde igjen, og deretter gikk vi rett til høyre hvor bl.a. posten skulle være. Jeg fikk postlagt en pakke.

Vi skulle videre til dyreklinikken, men da kom en velmenende drosjesjåfør som villedet oss. Han skjønte sikkert ikke hvorfor vi skulle følge høyre kant når det var best å gå på venstre kant. Noen ganger blir jeg irritert men viser det ikke. Og så skal alle hjelpe med dørene – jeg vil gjerne ordne med døren selv for å ha litt bedre kontroll. På dyreklinikken fikk flex klippet klørne sine. Han var flink. Lå rolig på gulvet mens hun klippet. Dyrepleieren var flink og tok godt av klørne, uten å ta for langt. Nå er det 2 uker til neste gang.

Når vi skulle gå tilbake, fant Flex fint fortauet med barnehagen, men deretter gjorde vi noe galt som jeg ikke forstår noe av. En dame kom bort til meg. «Nå er du på baksiden av dyreklikken» kunne hun orientere. Hvordan i all verden hadde vi klart å havne der? Jeg tror jeg må få min kjære eller en trener til å hjelpe meg på returen der. Vi tullet sist gang også, og for hver gang vi tuller oss bort, jo mer forvirret blir hunden. Vi ble rettledet og fant veien fint videre. Søkte opp stolpe og krysset stødig og fint over den 2-feltsveien.

Flex gjorde tegn til å måtte luftes. Jeg tok av ham selen og jeg tror han bæsjet. Plutselig hoppet ham til og jeg mistet kobbelet. Det viste seg å være en annen hund. «Åh, se de leker, se de leker!» sa en overivrig dame. Flex var jo selvfølgelig helt i form, men jeg fikk hanket ham inn og sa at jeg trodde det var best de gikk videre. Flex tisset litt og jeg selet på ham. Det er veldig tydelig på Flex at han lever i nuet. Han kan være ivrig mot andre hunder, men så fort de har passert, er han i fokus igjen.
Vi gikk forbi et voldsomt anleggsarbeid hvor det bråket ganske mye. Jeg ble litt nervøs som sikkert smittet over på Flex. Når det bråket som værst kikket Flex opp mot anleggsmaskinene. I dét vi hadde passert «bråkeriet», ga jeg ham en godbit.

Joggetur til legekontoret

I dag fikk jeg en hastetime hos legen miin. Flex og jeg hadde 20 min. på oss til å komme til legesenteret. Jeg hev på meg en tyynn fleece-jakke og veske og Flex selen, men selen måtte av når han gjorde tegn til å ville tisse. Deretter jogget vi 3/4 av den 2 km lange veien. Jeg var glad vi hadde jogget, for om vi hadde gått forbi et nytt anleggsområde litt senere, hadde vi gått i dét de begynte å knuse stein. Det kunne blitt en ubehagelig opplevelse for både Flex og meg. Nå bare snudde Flex seg litt for å se om det skjedde noe, og vi jogget videre. Han senket farten når vi kom til et gruslagt og litt ujevnt området og jeg roset ham.

Inne på venterommet og inne hos legen var Flex flink til å ligge stille. Jeg hadde ham i sele, for det tok ikke så lang tid. Jeg må tilbake på mandag før kl. 10.00 for å ta blodprøve. Da tar vi oss en liten joggetur igjen. På vei hjem gjorde Flex tegn til at han måtte på do. Jeg lot ham gjøre sitt fornødne i noe busker, men når vi kom til lufteplassen hans, stoppet han på nytt. Jeg tok ham i flexiline og han måtte gjøre fra seg enda en gang. Jogging setter fart på systemet.

Butikktur og en flink Flex

I går tokFlexog jeg oss en tur på butikken en halv time etter at de hadde åpnet. Det var omtrent ingen kunder, og ingen kunder i kassen, den jeg pleier å orientere meg litt etter. Etter litt frem og tilbake fant vi kassen og damen tilkaldte hjelp. Han brukte 5 min. og så var alt handlet. De ansatte, som har jobbet en stund, vet jo hvor varene er og finner de med en gang. Jeg fikk t.o.m. hjelp til å pakke ned i sekken. Jeg takket for god service og vi gikk hjem.

Upåklagelig førerhundteknisk. Jeg merker veldig tydelig at billistene harr stor respekt for førerhunden. Når jeg skal krysse, tar jeg markeringsstokken 45 gr. ut og begynner å gå. Jeg registrerer at de blir stående litt lenger enn nødvendig når vi har krysset veien. «Så fantastisk hva disse førerhundene kan» forestiller jeg at de tenker og ser på oss 2-3 sek. lenger enn nødvendig og kjører.

I dag gikk vi også en tur til butikken. Jeg mente å tro at Flex svingte sakte mot venstre. Noen sto og spylte en bil med høytrikksspyler. Jeg trodde vi hadde kommet på venstre siden av butikken. Vi snudde og jeg forsøkte å lytte etter trafikken på storveien. Flex stoppet for en kant opp, og jeg innså at det var blinde meg som hadde forvirret min egen førerhund. Han markerte kanten som går oppover i svingen fra butikken. Vi forsøkte på nytt å finne døren, og denne gangen stolte jeg på Flex -og han hadde stødig kurs og vi gikk forbi høytrykksspyleren. Han fikk en godbit innenfor butikkdørene. Vi fant fint disken og fikk hjelp. På vei hjem var han mer interessert i å finne postkassen enn å fokusere på en liten gneldrete hund, som trolig ble dratt med av eier, for det ble plutselig stille, og Flex var ikke overivrig, slik han blir når han ser en annen hund, når vi gikk hjemover. Jeg sa «søk høyre vei» og han kikket på meg og ble litt usikker. Min feil. Jeg forsøkte med «søk venstre vei» og han logret og fant oppkjørselen til huset. Han fikk sannelig en godbit der også.

Krydderkake med ostekremglasur

I dag hadde jeg baket krydderkake med ostekremglasur. Jeg hadde satt den helt inn på komfyrtoppen for at Flex ikke skulle få tak i den. Jeg og assistenten min gikk på Coop og jeg lot Flex være igjen hjemme. Ikke gikk vi og vi skulle kun inn og ut. Da tror jeg hunden har det like greit hjemme, når det bare er snakk om 20-30 min. Når jeg og assistenten kom inn på kjøkkenet, sier hun spontant: «Det, det er noe galt med kaken». Det viste seg at «firfotingen» hadde oppet opp på to og gjort sitt beste i å spise og slikke i seg det han klarte av kaken. Det så ut som om han særlig likte glasuren. Assistenten min skar av kaken (ca. halvparten) der han ikke hadde kommet til. Men, omtross alt, godt det ikke var sjokoladekake! Kaken ble god, så god at min kjære også likte den, han som ikke likte krydderkake…

Mobilitet ute og inne

I dag var min kjære og jeg opp til det lille kjøpesenteret. Det var der jeg krysset feil, en mann stoppet bilen sin midt i gaten for å hjelpe meg osv. Ganske pinlig. I dag hjalp min kjære meg med å søke opp en stolpe, slik at når Flex søker opp stolpen, skal jeg krysse 90 gr. til høyre. Jeg forstår ikke at førerhundinstruktøren som hjalp meg med den veien ikke så den muligheten med stolpen. Måten min kjære og jeg øvet inn dette med flex, var at jeg snek til min kjære en godbit som stilte seg opp med stolpen. Når Flex og jeg nærmet oss, sa jeg «søk stolpe» og Flex gikk mot stolpen/min kjære og min kjære ga Flex godbiten inntil stolpen, for å markere stolpen. De tre neste gangene søkte Flex opp stolpen selv og hver gang fikk han en godbit. Hva gjør ikke en labrador for en godbit? 🙂 min kjære hjalp meg også med å finne heis, frisør og å finne veien ut av senteret.

Tur til/fra treningstime

I dag skulle Flex og jeg på trening. Flex hadde «gå sakte»-aksjon, selv om jeg synes jeg hadde litt dårlig tid. Etter hvert ble vi enige om å jogge et godt stykke og vi kom inn døren 5 min. før tiden. På vei hjem, kunne det se ut på Flex som om vi møtte en annen hund, men jeg tror han bare så en annen hund på andre siden av veien. Ellers gikk alt knirkefritt.

Natteravnene

I natt kom Flex inn rundt 2.30-tiden. Han trengte luftning, selv om jeg luftet ham grunndig ved kveldsluftningen. Jeg sto opp og tok på meg jakke og crox og tuslet ut. Ute ble vi i 50 min., for jeg klarte å rote meg totalt bort. Hvor jeg var og ikke, aner jeg ikke, men på et tidspunkt resonerte jeg meg frem til at jeg hadde krysset hovedveien. Jeg krysset derfor tilbake og fulgte veien hjem. Jeg var ganske kald etter 50 min i 2+ ute. Det var lite trafikk å orientere seg etter.

Hjemmelagde hundekjeks

Jeg søkte litt på nettet og så at man kan lage egne hundekjeks. En fin oppskrift var en oppskrift med mye lever. Den vil jeg prøve å lage i helgen. Men når man skal lage godis til hunden selv, bør man vite at man skal holde seg unna visse produkter:

  • Hvitløk og løk – hunder skal ikke ha løk eller hvitløk. De kan drepe de røde blodcellene og forårsake slapphet og blodmangel. Mange tilsetter hvitløk i hundematen, siden den inneholder mindre av det giftige stoffet som hunder

    • ikke tåler. Men det beste er å unngå det.

  • Druer og rosiner – kan skade nyrene.
  • Sukker og honning – forårsaker hull i tennene og kan gi diabetes.
  • Muskatnøtt- kan gi skjelvinger
  • Koffein – kan gjøre at hjertet slår raskere og derfor en påkjenning for hjertet.

Pakke til Flex

I dag fikk Flex en pakke. Jeg forsøkte å kjøpe noen «kjeks» av bøffelhud i håp om at han kunne spise opp de på fornuftig vis, men nei, han suttet og småtygde på den til den var helt klissete og nesten gått i oppløsning. De kjeksene får nok assistenten min om hun vil. Noe annet han fikk var en lampe som f.eks. kan kobles til selen og som enten blinker eller konstant lyser hvit lys. Jeg kunne velge mellom rødt, gult og hvit lys. Til sist fikk Flex en «rollon» med leversmak. Det gjenstår å se – godt luktet det ikke. Jeg tror jeg nok holder meg til tradisjonelle godbiter.

Noen hundeeiere…

Jeg og Flex gikk til butikken. Nå begynner han å kunne veien til kassen selv. Jeg fikk hjelp av en ung jente, og langt borte i butikken hører jeg hun si: «Pleier hun å handle her?». Følte meg ganske dum, men jeg fikk det jeg skulle ha, og vi gikk ut. Flex gikk mellom to biler. «Jeg tror det er lettere for deg å gå veien til høyre. Flex ville ta snarveien. «Ja, men jeg tror han ser en hund» sa jeg. «Ja, jeg har en liten hund med meg». Han kom ned fra stien, og dette så Flex og ville bort til den andre hunden. «Jeg tror det er best du går videre» sa jeg kanskje noe uhøflig, men jeg synes det hele var lite «hundepsykologisk» tenkt av ham, selv om han mente det godt og ville hjelpe meg. Bare han gikk forbi oss med hunden ble Flex fokusert igjen og vi fant vår vanlige vei, som ikke er stien…