I dag kom det en pakke til Larissa. Inne i pakken lå det to store badehåndklær og til sammen fire hansker alt laget i antibakteriell mikrofiber. Jeg kjøpte to like pakker, siden det først var på juletilbud på Norwex.no. Jeg fikk tipset på en e-postliste for førerhundinteresserte (påmeldingsadresse: foererhunden-subscribe@yahoogroups.com. Jeg har ikke tatt det i bruk enda, men det sies at det skal være bra og nyttig. Håndklene skal kunne trekke til seg mer vann og hanskene kan brukes til tørking av f.eks. labber og ører. Jeg har også hørt at de selger håndklær av mikrofiber på Claes Ohlson for en ganske rimelig penge, trolig rimeligere enn på Norwex.no.
Tilbake til Bergen
I dag satt vi oss på bussen tilbake til Bergen. Larissa vil gjerne ta trappen opp til bussen i ett byks fremdeles, men jeg synes ikke hun er like brå i byksene sine som det hun har vært. Vel inne på bussen var hun ivrig etter å skulle legge seg på liggeunderlaget på gulvet med føttene våre. Når motoren på bussen var stille under ferjeturen, hørte jeg en annen hund et par seter bak meg. Hunden peste hele tiden. Hadde jeg hatt en vannskål i vesken, noe jeg vanligvis har, kunne jeg ha tilbudt hunden vann når vi var på ferjen, men det ble det ikke noe av. Vel fremme i Bergen, gikk vi ut foran i bussen, selv om vi satt ganske langt bak. Mine erfaringer med Larissa, har vist at hun kan være ganske nølende i bratte trapper og i verste fall nekte å gå ned trappen. Endelig, etter 6 timer, var vi fremme i Bergen. Vi tok drosje hjem.
Søknad til NAV
I dag var Larissa og jeg på møte med mine saksbehandlere på mitt lokale NAV-kontor. De oppførte seg svært korrekte ovenfor Larissa. De spurte, når vi hilste, om det var best at de overså Larissa eller om de kunne hilse. Jeg ba de vente litt, til hun hadde roet seg og ikke lenger forventet å få oppmerksomhet. Larissa roet seg overraskende raskt og lå og slappet av i den halvannanen timen vi hadde møte.
Larissa var et naturlig emne å snakke om på møtet. De synes at søknaden jeg skrev om å få dekket ekstraordinære veterinærutgifter fra i sommer, var velformulert og oppklarende. De hadde aldri hatt en lignende sak, og henvisningene til lovverk og retningslinjer hadde hjulpet de godt på veien i mylderet av paragrafer. Nedenfor har jeg lagt inn det brevet jeg skrev. Dette er en standard jeg kommer til å bruke til hver søknad om å få dekket ekstraordinære veterinærutgifter, med en tilpasning av listen over vedlegg til søknaden. Den som ønsker det, kan bruke dette brevet som mal til lignende søknader og tilpasse det etter sitt behov og situasjon.
Jeg fortalte de om Larissas og min opplevelse på Aquadog lørdag 11. desember hvor Larissa for første gang forsøkte terapisvømming. Jeg forklarte at førerhunder får på sikt en uheldig statisk gange i førerhundselen og at svømming da kunne være et godt tiltak for å fremme hundens fysiske helse. De så argumentene og skulle se på saken. Det blir spennende å se hva de kommer frem til.
Her er standardbrevet jeg sender til NAV når jeg søker om å få ekstraordinære veterinærutgifter dekket:
Jeg (f.nr. xxx) fikk min førerhund, Larissa, fra Hundeskolen Veiviseren i slutten av oktober 2009. Larissa er født 21. november 2007. Hun er en ung og spretten labradortispe som trives godt med arbeidet sitt.
I lov om Grunnstønad § 6.3 første ledd bokstav C ”Hold av førerhund”, står det:
”Synshemmede kan ha behov for å holde førerhund enten for å komme til og fra arbeid mv. eller for å kunne bedre den alminnelige funksjonsevne (eventuelt begge deler). Dersom det er gitt stønad til førerhund etter reglene i lovens § 10-7 bokstav C, ytes grunnstønad til hold av førerhunden. Utgifter til nødvendig hold av førerhund overstiger normalt et beløp svarende til grunnstønadssats 3. Det ytes derfor grunnstønad etter sats 3. Stønad til hold av førerhund ytes tidligst fra den måned ekvipasjen (bruker og hund) er blitt godkjent av det faglige utvalg for førerhundspørsmål.”
Ut i fra min forståelse er det som dekkes av den økte grunnstønaden til nødvendig hold av førerhund, kostnader til foring og nødvendig hverdagsstell og vanlige veterinærkontroller i forbindelse med kloklipping og årlig veterinærkontroll for førerhund.
Det presiseres at i denne søknaden søkes det om dekking av konkrete ekstraordinære og uforutsette veterinærutgifter i forbindelse med sykdom hos min førerhund. Se vedlagt skriv om Larissa skrevet av veterinær og journalnotater. Denne behandlingen ble ansett som nødvendig for forsvarlig behandling av Larissa for å kunne beholde hunden i arbeid. For ytterligere informasjon av Larissas sykdomsforløp og behandling, kan veterinær NN ved Veterinærkontor kontaktes på tlf. xxx.
NAV har sitt eget rådgivende organ i førerhundsaker, Faglig Utvalg for Førerhundspørsmål, som bør konsulteres i saker som dette som gjelder førerhund.
Nødvendig og hensiktsmessig behandling på førerhunden likestilles med øvrig reparasjon av hjelpemiddler som dekkes av NAV da førerhunden er NAV sin eiendom. Se Forvaltning § 10.7 om ortopediske hjelpemidler. Jeg er forpliktet til å «gi hunden forsvarlig pleie, stell og behandling» (jf. erklæring jeg undertegnet da jeg og Larissa var godkjent som ekvipasje i oktober 2009.
Vedlegg til denne søknaden:
(Lister punktvis opp alle vedlegg, som journaler, uttalelser og kvitteringer.
Oppkast pga. selolje
Til frokost i går, var Larissa svært nølende til å spise frokosten sin. Hun fikk som vanlig råfôr med litt vann og litt olje. På torsdag begynte jeg med selolje, som det sies hundene skal ha bedre evne til å ta opp i kroppen enn vanlig lakseolje. Jeg kjøpte den av forhandleren jeg kjøper råfôret fra. Hun fikk det samme til middag i går, og hun spiste enda mer nølende. Hun reiste fra matfatet uten å ha spist opp alt. Det ble også klart, når min søsters samboer kom forbi, at hun faktisk hadde kastet opp mens hun spiste. Jeg forsøkte å ta litt tørrfôr sammen med vann og sette fremfor henne, for å se om det var appetitten som ikke stemte, men det tørrfôret slukte hun i seg med en gang. Min far foreslo at til frokost i dag kunne jeg forsøke å gi henne råfôr uten oljen og se hvordan det ble mottatt. Jeg ga henne råfôr uten seloljen og denne spiste hun med noenlunde god appetitt. Jeg tror rett og slett at hun har kastet opp av oljen som jeg begynte å gi henne på torsdag. Det var jo også i går tidlig på morgenen at hun første gang kastet opp. Det skal jo ikke være slik at hunden kaster opp av seloljen den får. Jeg kommer nok til å fortsette med Dr. Baddakys lakseolje fremover. Den skal jo også være det beste for hunder som har allergi.
Drypping av øynene til Larissa går fint. Min far er vant til å dryppe øyner, siden mine foreldre gjorde det to ganger daglig på meg som barn. De drar ned det nedre øyelokket og drypper en dråpe ned i der. Hun er ganske flink til å sitte stille, men hun kniper selvfølgelig igjen øynene.
Julekvelden
Mens vi spiste julemiddag, ribbe, medisterkaker og medisterkaker med tilbehør, fikk Larissa et margbein fra elg å kose seg med.
I kveld har lillegutt frydet seg med mange nye leker. Nissen var også på besøk. Vi tok Larissa inn på et eget rom i de minuttene nissen var her. For 5 eller 6 år siden, når jeg hadde Oda, ble hun helt vill når nissen kom trampende inn i huset. Oda bjeffet og knurret helt til min far fikk henne med ut i gangen og lettet litt på masken slik at hun så og kjente igjen lukten hans. Den lille jenta som var her denne julen, er trolig redd julenissen den dag i dag Jeg fikk mye fint, blant annet en flott og stor kjøkkenmaskin.
Larissa fikk også to julegaver. Den ene var et julenett med noen leker og litt spiselig. Hun fikk også en flott liten presang fra førerhundkollega Sita. Der var det noen flotte og gode kjeks som smakte fortreffelig og en sammenleggbar skål av gummi hvor kantene kunne brettes opp slik at det ble en stående skål. Veldig kjekk å ha i vesken! Jeg har fra før noen sammenleggbare skåler i nylon, men disse er ikke så stødige og ikke så lett å gjøre ren.
Lillegutt fikk blant mye annet, en radiostyrt bil. Denne var Larissa interessert i når den ikke kjørte for fort. Hun lekte med den og snuste på den. Når den kjørte under en stol eller et bord, krabbet hun etter den og letet etter den.
Vi ønsker alle på fire og to bein en riktig god og fredelig jul!
Julaftens formiddag
I dag skal Larissa feire sin andre julaften med oss. I år er vi hjemme hos mine foreldre. Sammen med oss, er også min søster, hennes samboer og minstegutt på 6 mnd. og lillegutt på 2 1/2 år. Julen er stor fryd for de små. I går kveld var lillegutt med på å pynte juletreet med stor iver. I løpet av natten hadde nissen vært der og lagt litt godteri i et par kurver på juletreet. På formiddagen i dag la vi noen pakker under treet. Larissa måtte bort å sjekke hva dette var, og hun sto og snuste. Helt riktig, det var en pakke til henne selv hun snuste på… 🙂
I dag litt før kl. 7.00, våknet vi av at Larissa kastet opp. Hun fikk gå ut og lufte seg og jeg tørket opp oppkastet som lå i sengen hennes. Vi sov i et par timer til før vi sto opp. Hun fikk frokosten sin som vanlig, med et håp om at oppkastet bare var en engangshendelse. Hun har ikke kastet opp mer hittil.
På kino
I kveld satte vi oss i bilen og kjørte i halvannen time for å se på «Kongen av Bastøy» på kino. Larissa oppførte seg eksemplarisk og lå stille de to timene filmen varte. Jeg kan ikke minnes hva som skjedde på filmen akkurat da, men det virket som Larissa skvatt litt og hun kom med et kvalt og ganske lavt «vov…». Jeg tror ikke andre enn meg og min samboer oppdaget det lille «utbruddet» blant alle lydene fra filmen. En sterk beretning om en av Norges verste og mørkeste historier. Jeg anbefaler å lese boken «Djeveløya i Oslofjorden» av Yngvar Usttvedt eller søke på «Bastøy skolehjem» på Google. Det var synd filmen ikke var synstolket (dvs. en stemme som forteller hva som skjer på skjermen), for da kunne filmen bli mer interessant for oss som ikke ser.
Øyekatarr (Follikulær konjunktivitt)
I går følte jeg meg mer og mer sikker på at Larissa hadde urinveisinfeksjon. Lekking og mørk urin var symptomene. Jeg ringte til veterinæren i dag tidlig og forklarte hva jeg mistenkte, og de mente jeg burde komme ned i dag for å få det undersøkt. Her i Vest-Telemark er det lange avstander og det er ikke godt utbygget kollektivtransport. Bussen går to ganger daglig. Vi tok drosje i 20 minutter og deretter buss i 50 minutter. Svært kaldt her i dag – 18 minusgrader og vind. Etter å ha ventet med litt å bite i i to timer, gikk vi til avtalte time. Der tok de urinprøve og den så helt fin ut. Likevel, jeg synes det er bedre å gå en gang for mye enn en gang for lite når man mistenker noe. Veterinæren har fulgt opp Oda også i nesten hele livet hennes, og hun lurte på om kanskje Laarissa også kunne ha fått en senskade etter steriliseringen – ”jeg synes de blir sterilisert altfor tidlig”, mente veterinæren, men hun så jo at det var problematisk å sterilisere på et senere tidspunkt.
Veterinæren ønsket, når vi først var der, å ta en titt i ørene til Larissa. Ørene så særdeles bra ut og hun sa at hunder med allergi responderer både bra og raskt på behandlingen. Hun sa at jeg kunne kutte ut MalAcetic HC og kun behandle med Canaural én gang daglig i 10 dager fremover. Larissa hadde litt flass i pelsen, men hun synes det så veldig bra ut med tanke på at hun er atopisk.
Men hun undersøkte det høyre øyet til Larissa. Hun var rød, det var noe gult puss og hun virket litt hoven. Larissa fikk en bedøvelsesdråpe og veterinæren kikket innenfor øyelokkene hennes. Der hadde hun små vabler på tredje øyelokk, follikler,
og veterinæren kalte det follikulær konjunktivitt, noe som er vanlig på unge hunder. Dersom øyedråpene ikke gir ønsket effekt, må man i verste fall foreta skraping av slimhinnen, noe som gjøres under bedøvelse. Dersom man ikke gjør det inngrepet om øyedråpene ikke hjelper, vil øyekatarren bli et gjentakende problem. Jeg fikk med en øyedråpe som jeg selv har brukt for en tid tilbake, Spersadex med kloranfenikol, som skal dryppes 5 ganger daglig i to uker. Vi fikk ny time mandag 3. januar. Jeg hadde egentlig tenkt å reise tilbake til Bergen før nyttår, men jeg har tid og mulighet til å drøye det noen dager, slik at samme veterinær får fulgt det opp. Hell i uhell, er det godt jeg har seende rundt meg i julen som kan hjelpe med øyedrypping. Jeg ser ikke helt hvordan det skal gjøres uten syn. Det å dryppe seg selv uten syn er ingen problem, for der kjenner man straks at øyedråpen treffer riktig.
Det var ikke lett å finne noe om follikulær konjunktivitt på nettet, men på Hunden.no fant jeg litt: «Disse folliklene/»vablene» på 0,5- 3mm består av lymfoid vev, det vil si celler fra kroppens immunforsvar. En slik betennelse er en reaksjon i immunforsvaret til hunden. Årsakene kan være mange, det kan være reaksjon på en irritasjon, betennelse, infeksjon i øyet, men kan også være en reaksjon på ting som skjer andre steder i kroppen. Oftest er de et resultat av kronisk irritasjon (f.eks. støv) eller hypersensitivitet/allergi (pollen) og tilstanden er vanligst hos valper/unge hunder.» Og noen linjer lenger ned står det: «Vablene» du beskriver på innsiden av 3. øyelokk er sannsynligvis det vi kaller follikler og tilstanden kalles da
Follikulær konjunktivitt Behandlingen er derfor å forsøke å dempe denne immunreaksjonen ved hjelp av steroider (kombinert med antibiotika). Det er grunnen til at du fikk forskrevet Spersadex som inneholder Dexamethason som er et steroid. I noen tilfeller kan det bli nødvendig å fjerne folliklene manuelt. Det vanligste da er å skrape dem bort mens hunden er
bedøvet.»
Ikke gøy…
Larissa synes ikke det er gøy å skulle få masse rensemiddel ned i ørene. De første to gangene gikk hun og gjemte seg. En gang hun satt på dørmatten og hun så jeg kom med de to små flaskene, gjemte hun hodet i kroken. Jeg fant frem noen hundekjeks jeg har hatt liggende en stund, som hun fikk noen av før, under og etter ørerensingen. Da ble det litt mer utholdelig og nå går hun ikke og gjemmer seg mer. Nå holder hun ut og er flink jente. Utrolig hva noe godt å putte i munnen gjør med en labrador…
Buss til Vest-Telemark
I dag gikk vi ut for å lufte før drosjen kom, men hun ville ikke gjøre ordentlig fra seg. Heldigvis hadde vi beregnet god tid og vi fikk tid å lufte henne ved Bystasjonen igjen, selv om det ikke er de beste luftemulighetene midt i byen. Larissa lå på gulvet i bussen på sitt eget liggeunderlag for at hun ikke skal skli i svingene. Hun bør egentlig ikke ligge på fleece, men jeg har ikke funnet noe annet egnet liggeunderlag som ikke beveger på seg og som er hendig på reise. På ferjen gikk vi opp for å gå på toalettet. Det gikk fint å gå både opp og ned igjen i den bratte trappen, selv om hun var litt nølete. Etter til sammen 6 timer på buss, var vi fremme. Larissa ble glad for å endelig komme hjem og få litt tørrfôr til middag.
I kveld har hun lekket litt urin selv om det bare var et par timer siden hun var ute og tisset. Jeg tenker med en gang på om hun kanskje har fått urinveisinfeksjon igjen. Hun hadde jo en liten urinveisinfeksjon i mars i år. Jeg får følge med om det skjer flere uhell med lekking og evt. Ta en urinprøve når jeg skal til veterinæren mandag 27. desember. Hun viser ikke tegn på smerte, om det ikke var det som var årsaken til at hun ikke ville lufte seg ordentlig ved første anledning i dag.
Julegave fra Larissa
I dag ble jeg med min søster til Lagunen, etter at hun hadde vært hjemme hos oss og hjulpet meg litt med uttrilling av kransekake. På Lagunen møtte jeg min samboer og vi gikk på apoteket for å hente øredråpene til Larissa. Jeg var også innom XXL hvor jeg kjøpte noen isbrodder som vanskelig skal klare å falle av foten. Isbrodder er et must når det er kaldt og isete ute og når man ikke ser hvor det kan være glatt og ikke.
Vi tok drosje til damen som har passet Larissa i to perioder i løpet av høsten hvor jeg ønsket god jul fra Larissa og meg. Hun fikk en blomsteroppsats sammen med en vinflaske og en liten julegave. I tillegg hadde jeg skrevet en kort julehilsen i punktskrift fra Larissa og meg med et alfabet i punktskrift lagt ved. Hun ble overrasket og meget glad for den lille oppmerksomheten. Vi ble invitert inn på julekaker. Det var artig å se Larissa. Hun kjente seg igjen utenfor når vi kom ut av drosjen og hun følte seg som hjemme inne i huset. Larissa visste tydelig hvor plassen hennes var i stuen og hun ble svært glad for å se damen igjen. Det ble et hyggelig møte for alle parter.
Telefon til veterinær i Vest-Telemark
I dag ringte jeg til veterinæren i Vest-Telemark og fortalte om undersøkelse og videre anbefalt behandling av Larissa. Veterinæren støttet den anbefalte behandlingen med MalAcetic HC og Canaural 2 ganger daglig. Canauralen skal masseres godt inn i øret, men ikke tørkes ut etterpå. Hun anbefalte også, som veterinæren her i Bergen, rens av ørene med MalAcetic to ganger i uken på Larissa som evt. kunne reduseres ned til en gang i uken dersom det stabiliserte seg.
Veterinæren forklarte at setningen «Tatt svaber fra venstre øret: ser noen kokker og ingen malassezia» betød at hun ikke fant sopp i ørene til Larissa. Hun lurte på hvordan det var gått med Larissa det siste halve året, og jeg sa at vi hadde klart å holde det under kontroll med ukentlig dusj. Det synes hun var svært positivt. Jeg fikk time for kontroll mandag 27. desember 2010.
Til veterinæren
I dag tidlig ringte jeg til veterinæren i Vest-Telemark og fortalte om hva man hadde funnet på lørdag etter svømmingen. De mente jeg burde komme til veterinær så fort som mulig. Jeg takket for svar og ringte til Stend dyreklinikk hvor jeg kunne komme til en drop in-time etter kl. 16.00.
Vi kom inn etter å ha ventet i 40 minutter. Det var ganske mange andre hunder der, men Larissa oppførte seg relativt bra. Hun lå stort sett – med noen unntak – stille på gulvet mellom føttene mine. Veterinæren kom og Larissa fikk komme opp på bordet hvor høyden kunne reguleres. Jeg fortalte at hun ikke hadde hatt noen typiske tegn på ørebetennelse, som varme ører, lukt fra ører, risting på hodet, kløing på ørene. Jeg sa også at hun hadde fått konstatert allergi mot to typer lagermidd og to typer husstøvmid. Veterinæren fant en del ørevoks og mild irritasjon av øregangen i høyre øre og mye ørevoks og hele øregangen irritert i venstre øre. Veterinæren vasket/renset begge ører med MalAcetic HC. Denne og skulle jeg rense med to ganger daglig i to uker. I tillegg fikk jeg også resept på Canaural som også skulle brukes to ganger daglig i to uker. Etter to uker skulle vi til ny kontroll. Det blir kontroll i romjulen hos veterinæren som utredet Larissa for allergi i Vest-Telemark. Veterinæren anbefalte at jeg renser ørene med MalAcetic én og to ganger i uken jevnlig, for å forsøke å forhindre tilbakefall som kommer som følge av at hun har allergi. Veterinæren forklarte det så fint, hvorfor allergiske hunder ofte strever med kroniske øreproblemer, men jeg er ikke i stand til å gjengi det her. Hun viste meg hvordan jeg skal rense ørene hennes. Hun sa at på friske hunder skal man ikke rense for mye, men hos en hund hvor imunsystemet ikke fungerer slik det skal, bør man rense jevnlig for å unngå gjentatte ørebetennelser.
Likevel, jeg vil ringe veterinæren i Vest-Telemark i morgen og fortelle henne hva denne veterinæren har anbefalt, og høre om hun er enig eller vil anbefale en annen behandling. Jeg har blitt litt skeptisk til Stend dyreklinikk etter at en veterinær der i sommer ga Larissa en høy og langvarig dose av et bredspektret antibiotikum, noe veterinæren i Vest-Telemark mildt sagt ble sjokkert over å høre. Larissa ble helt fin igjen bare med spray og lav dose kortison og antibiotika ble ikke nødvendig. Veterinæren i Vest-Telemark synes at hun kunne se tendenser av at store dyreklinikker oftere tyr til antibiotika mer enn nødvendig.
Ørebetennelse
Etter at Larissa var ferdig med svømming i basseng, skulle de renske ørene hennes. Der var det mye skitt og til og med litt blodig. De mente at Larissa har en liten ørebetennelse i begge ører, men mest i venstre øret. Når Larissa har ligget på gulvet og jeg kost med henne, har hun ofte tatt labben sin opp til øret, som om hun har villet dytte på øret slik at det kom i en annen posisjon. Jeg har trodd at dette har vært en form for kosing. Nå ser jeg det fra et annet ståsted og ser helt tydelig at det kan ha vært tegn på irritasjon med ørene. De anbefalte meg å gå til veterinær. Vi drar til Vest-Telemark på juleferie om fire dager hvor veterinæren som fulgte opp Larissa i sommer, holder til. Jeg velger å oppsøke den veterinæren som fulgte opp Larissa under utredningen av allergien hennes. Jeg husker hun sa at ørebetennelser var en kjent problematikk hos hunder med allergi.
Vibrasjonsgulv og svømming
I dag rundt 15.00-tiden satte vi oss inn i drosjen for å kjøre til Aquadog Bergen hvor Larissa skulle få trening på vibrasjonsgulv, svømming og full dusj. Hun var svært ivrig i begynnelsen, for det var et par andre hunder der. Hun fikk hilse på de ansatte der og deretter gikk vi inn i et lite rom hvor de hadde vibrasjonsgulvet. Det var en plate av metall hvor det lå et teppe på. Platen hadde 10 cm høye kanter, som en liten sandkasse. Den hadde små vibrerende bevegelser. Jeg hadde trodd at Larissa var litt skeptisk, men hun satt helt fint og rolig. En gang reiste hun seg opp, men var helt rolig.
Aquadog Bergen skriver på sin nettside om vibrasjonsgulv: «Vibrasjonsgulvet stimulerer de ulike nerver, muskler, sener og beinvev. Det aktiviserer den indre muskulaturen som er støttemusklene til hundens skjelett. Vibrasjonsgulvet øker blodsirkulasjonen, øker stoffskiftet i cellene og påvirker hormonene i hundens kropp. Dette gir en sterkere muskulatur som gjør det lettere for musklene å restituere seg etter stivhet og ømhet, eller skader og operasjon. Det kan virke forebyggende, restituerende og legende i behandlingen av hunden din.»
Deretter gikk vi inn i et litt større rom hvor de hadde et lite basseng som var 5 x 2,5 m og 1 m. dypt. Larissa fikk på seg en flytevest og gikk opp i bassenget. Hun var litt skeptisk til trinnene opp til bassenget, og litt skeptisk med en gang til å gå oppi vannet, men når hun først kom seg oppi, gikk det over all forventning. Damen festet på henne et tau, siden det var Larissas første svømmetur i basseng, men det tauet kunne fort fjernes. De synes Larissa var svært flink og det så ut som om hun hadde gjort det flere ganger tidligere. Damen som trente henne, gikk rundt bassenget og fikk Larissa til å snu seg mot høyre og mot venstre. De sa at noe som var typisk for førerhunder, var at de helst ikke ville svinge mot høyre under svømming, og dette gjaldt også Larissa. De blir stive pga. den statiske gangen i selen. Det virket som om Larissa synes det var gøy. De prøvde å ta en pause med henne, men hun ville fortsette.
Om svømming skriver Aquadog Bergen bl.a. følgende på sin nettside: «Bassenget er 2,5 x 5 meter, har trinnløs motstrøm og 27 grader i vannet. Her kan hunden trenes opp igjen etter
skader/operasjoner og komme i form mye tidligere enn den ellers ville ha gjort. Svømming er veldig bra fordi man trenes opp på en skånsom måte med liten belastning på skjelettet. Derfor passer svømming også veldig bra for hunder som er plaget med HD/AA. Vi kan også tilby svømmetrening for hunder som trenger ekstra trening (for eksempel trekkhunder, agility/brukshunder, politihunder osv.) Man vil fort merke at hunden får bedre kondisjon ved svømmetreningen!»
Deretter gikk hun opp i et lite badekar hvor hun ble dusjet med sin egen spesialsjampo og balsam. De virket imponert over hvor rolig hun er når hun blir dusjet. Hun var et prakteksamplar både i bassenget og i dusjen, mente de. Om de mente det alvorlig, er jeg ikke helt sikker på, men de sa at de gjerne kunne tenke seg å bruke Larissa som en demonstrasjonshund for å vise tilbudet til andre, f.eks. polititjenestehunder. Jeg sa at vi var villige til å stille opp på det om vi ble spurt. Det ble også til at jeg kjøpte et klippekort på 5 ganger med vibrasjonsgulv, svømming og dusj med ansatt for kr. 280,- pr. gang. Jeg kan jo ta med meg assistenten min på dette slik at hun ser hvordan det gjøres, og senere kan vi to gjøre det sammen med Larissa. Da blir det nok litt rimeligere. Jeg ser at de arrangerer kurs i hundemassasje til bruk på egen hund, og dette kjenner jeg at jeg er interessert i, både for å bli bedre kjent med min egen hund og for at vi kan ha noen hyggelige og positive stunder sammen.
Vi tok også Larissa på vekten. Sist jeg veide henne, i midten av september, veide hun 28,5 kg mens hun nå hadde gått ned igjen og veide nå 26 kg. Det er en flott vekt for Larissa, men som lederen av Veiviseren sa, burde hun ikke gå mye under 26 kg. Hun gikk jo litt opp i vekt når hun fikk 500 g råfôr i døgnet, men når jeg reduserte dette til 330 g i døgnet, har vekten gått ned 2,5 kg på 3 mnd.