Angrepet

I dag tidlig spurte jeg assistenten min om hun kunne ta morgenluftingen av Larissa. Når hun kom tilbake 10 minutter senere, kunne hun fortelle at det hadde kommet løpende en stor hannhund, trolig rottweiler, og angrepet Larissa. Han hadde hoppet opp på Larissa og hun ble presset til bakken. Han lå over henne mens hun hylte veldig lyst. Hele tiden knurret han grovt. Ingen bitt. Flexibåndet til Larissa ble festet til føttene til hannhunden og Larissa kom seg derfor ikke løs. Når assistenten min fikk de løs fra hverandre, tok hun Larissa med seg og gikk bort. Den andre hunden fulgte ikke etter. Larissa var svært ivrig på å komme seg bort fra dette uhyret og løp nedover gaten. Når hun endelig kom innenfor døren i leiligheten peste hun litt.

Det som blir spennende å se fremover nå, er om Larissas reaksjon på andre hunder vil endre seg til det bedre eller verre – eller kanskje det forblir slik det har vært.

På kjøpesenter

I dag var Larissa med meg og assistenten min på kjøpesenter for at jeg skulle få kjøpe meg noen nye klær. Jeg synes Larissa har blitt flinkere til å skulle gå fint i bånd når vi går i butikker. Fremdeles vimser hun litt hit og dit og går litt i veien, men ikke så mye som for ett år siden. Når jeg sto i et prøverom, lot jeg Larissa ligge på utsiden. En gang ble fristelsen for stor og hun kom luskende inn i prøverommet og la seg i en krøll i en krok.

Øret til Larissa er nesten helt bra. Blodet på øreflippen har gått bort og nå har hun bare en liten skorpe akkurat der det gikk hull på huden. Skorpen kommer nok til å falle helt av når den er klar for det.

Besøk av lillegutt

I ettermiddag hadde vi besøk av min søster, samboer og to barn. Lillegutt på 2 år og 3 mnd. var i stor form. Vi hadde kjøpt inn Nonstopis til lillegutt, noe han ble glad for. Når han var ferdig med å spise isen sin, hadde han behov for å vaske hendene sine og min søster skulle følge han ut i gangen og inn på badet. Da så han skålstativet til Larissa, som rekker meg til litt under kneet. Lillegutt synes det var et passende vaskevannsfat og ville gjerne vaske hendene sine oppi drikkeskålen til Larissa 🙂 Larissa valgte å holde avstand fra Lillegutt. Hun lå for det meste ute i gangen, og når hun kom inn i stuen, gikk hun rett på plassen sin i kroken mens hun fulgte med på hva som skjedde rundt henne. Når lillegutt skulle dra hjem igjen, sier han til min søster: «Jeg tror han er glad i meg» om samboeren min.

Gjensynsglede

I dag rundt 14.40-tiden ringte det på døren og Larissa sto utenfor og ventet. Hun ble glad for å se meg. Jeg satte meg ned til henne og fikk en god Larissa-suss i ansiktet. Gikk rundt og rundt i ring og gned seg inntil meg. Gjensynsgleden var begge veier. Godt å kjenne den myke pelsen under hendene igjen. Den eldre damen var så glad for å få passe henne i disse dagene, men hun var litt fortvilet. I dag på turen hadde Larissa lekt med en annen hund. Leken ble litt voldsom og ivrig og plutselig klynket Larissa til. Hun var blitt bitt litt i øreflippen. Det blødde litt, men ikke mye. Det så nok verre ut enn det var, for hun hadde ikke villet tørke bort det størknede blodet når de kom hjem, i frykt for at det ville begynne å blø igjen. Jeg må følge med på det og se om det blir varmt, men jeg tror nok dette vil gå veldig bra.

Refundering av ekstraordinære veterinærutgifter

For noen dager siden fikk jeg omtrent 7.600 kr. Fra NAV som jeg ikke visste hvor kom fra annet enn fra NAV. I dag fikk jeg en utbetalingslapp tilsendt hvor det sto: ”Ettervern av førerhund”. Søknaden min om refusjon av de ekstraordinære veterinærutgiftene jeg hadde denne sommeren, ble vedtatt og pengene er utbetalt. Jeg sendte inn søknad datert 6. september 2010, og jeg vil ikke si at det tok lang tid. Men likevel, jeg ble litt forvirret, for jeg fikk et brev fra Hjelpemiddelsentralen hvor det sto ”Søknad vedrerøende førerhund” og videre sto det ikke annet enn at det ville ta 8 mnd. Å behandle saken. Jeg skjønner ingenting av hvorfor hjelpemiddelsentralen har blitt blandet inn i det. Men jeg har fått det dekket, og det var det viktigste

Telefon til Veiviseren

I dag ringte jeg til lederen av Veiviseren. Jeg nevnte for han at jeg ønsker å lære et par ruter til i byen. Jeg ønsker å lære meg veien til Blindeforbundet, for der er jeg jevnlig på møter og jeg ønsker å bli aktiv i førerhundklubben som møtes der. Jeg ønsker også å bli fortrolig med Bybanen. Gunvald fortalte meg hvem jeg skal søke til og hva som kan være lurt å ta med.

Jeg fortalte han også at med allergien til Larissa går det fint. Jeg sa at det så ut som om hun har behov for den ukentlige dusjen, for når det har gått 6-7 dager siden sist, kan hun begynne å klø seg. Jeg fortalte at det selvsagt var litt arbeid, men jeg ordner det praktisk de dagene jeg har personlig assistent hos meg. Jeg sa også at jeg fôret henne på råfôret Vom og Hundemat, og når vi er på reise, får hun allergifôret til Royal Canin. Dette fungerer veldig bra. Han mente det var en bra løsning.

Vi snakket også litt om hundeinteressen til Larissa. Lederen mente at slik hundeinteresse var til stede i de tilfellene man ikke har nok kustus på hunden. Jeg har vært litt nølende til bruk av helstrup, for jeg har ikke funnet en lengde som passer. Jeg synes at 50 cm blir for kort og er vanskelig å få av henne over hodet og 55 cm blir for lang og hun smetter ut av lenken. Lederen mente at det var riktig å bruke 50 cm. Kanskje jeg har for lite kustus på Larissa? Burde hun få litt strengere rammer når det f.eks. ringer på døren og når assistenten min kommer? Kanskje jeg skal forsøke å ro ned de situasjonene? Kanskje ha litt mer lydighet. Jeg tenker at jeg forsøker en periode å holde henne i kobbel når assistenten min kommer, for hun blir fryktelig glad og hopper og danser. Kanskje hun fra nå av må finne seg i å forholde seg rolig til den største gleden har gitt seg mens min assistent ignorerer henne. Det virker på meg som om Larissa oppfører seg roligere når hun har på seg helstrup. Førerhundtreneren brukte jo helstrup på henne og hun vet hva som skjer hvis hun rykker eller drar.

En drøm om Larissa

Jeg tenker nok mye på Larissa. Det er noe som mangler når hun ikke er her. Det r ingen hund på rommet når jeg låser meg inn. Nå har aldri Larissa vært noe særlig på å komme bort og hilse på når jeg kommer inn i rommet, men likevel er hun til stede og kan logre litt der hun ligger i det minste.

I natt drømte jeg om henne. Jeg drømte at jeg gikk i bygda i Vest-Telemark der jeg kommer fra og skulle til frisøren. I drømmen var jeg svaksynt. Jeg så de hvite stripene i veien og når jeg kikket ned på Larissa, så jeg det hvite stykket hun har rundt kroppen når hun går i sele. Vel inne hos frisøren, var det en annen kunde som begynte å hilse på henne, og jeg trakk Larissa litt til sides og sa at damen ikke måtte hilse på henne nå som hun var i jobb. Damen fortsatte å hilse og jeg gjentok ønsket mitt. Når damen ikke responderte på det heller, sa jeg til damen «du må snu deg!». Jeg våknet med et smil om munnen når jeg tenkte på min kjære Larissa.

Rapport fra Larissa etter 5 dager

I dag ringte jeg til damen som passer Larissa for å høre hvordan det gikk med de. Alt gikk veldig bra. Hun fikk tur hver dag og oppførte seg eksemplarisk. Når Larissa hørte at vekkerklokken ringte, kom hun logrende og fornøyd inn på rommet for å ønske en god morgen. Hun fikk komme ut å lufte seg rundt 8-tiden og frokost kl. 8.30. På tur er Larissa flink på innkalling. Hun løper mye, og når hun blir ropet på, kommer hun i full fart. Damen forsøkte også å rope på Larissa når hun var i lek med en annen hund, og da avbrøt hun lekingen og kom løpende bort for å få en liten godbit. Hun får en gulrot til dagen og i morgen skulle hun få et rått margbein å kose seg med. Det kan bli litt gris med disse margbeinene, siden de er litt bolige og har litt kjøttslintrer på seg, og jeg sa at hun måtte be Larissa bli liggende på plassen sin med det. Fôring på råfôr gikk også veldig greit. Hun får nå én og en halv porson til frokost siden hun er mer aktiv, og det gikk fint. Damen delte opp maten med en kniv, der jeg velger å bruke en engangshanske. Damen var svært glad for å passe Larissa – ”jeg tror hun blir hos meg” sa damen med et smil. Det er godt å vite at hun er i de beste hender og har det bra.

Selv om Larissa bare veier 26 kg, kan hun være svært sterk, særlig da i møte med andre hunder. Damen sa at i tilfeller med andre hunder, klarte hun ikke å holde Larissa igjen. Da ble rett og slett Larissa for sterk. Jeg foreslo for damen at hun kunne forsøke å få Larissa til å sitte, men hvis Larissa nå har funnet ut at hun får til å hilse på andre hunder, blir det kanskje litt vanskelig. Er det noe jeg skal bekymre meg over, må dette være det eneste. Ellers er jeg sikker på at Larissa har det bra og damen virker svært ærlig. Jeg føler meg ganske sikker på at ”førerhundreglene” følges til punkt og prikke.

Ett år allerede

Mandag 12. oktober for ett år siden, møtte jeg Larissa for første gang. Da var hun en litt stresset og forvirret hund. Hun viste seg raskt å være en dyktig hund i sele og en stort sett snill hund innendørs. Hun var en litt usikker hund. Hun kunne fort bjeffe og knure på ting hun ikke alltid visste hva var, men jeg bestrevet meg på å bli tydeligere ovenfor henne at dette ikke var tilat, og det har kommet seg svært mye bedre. Det har blant annet hjulpet at hun har fått ligge utendørs når det har vært pent vær. Når jeg fikk henne, var hun relativt flink til å passere andre hunder, men dette viste seg å bli et lite problem senere. Hun kan fort bjeffe litt når hun ser en annen hund og hun vil gjerne bort og hilse på. Dette har jeg tenkt mye på. Er det noe jeg har gjort galt, som å gi henne for mye tur, for mye eller for lite sammen med andre hunder, for lite regler eller har jeg ikke vært tydelig nok? Eller kan det komme av at hun fra Veiviserens side ikke lot hundene løpe noe særlig sammen og at dette har slått slik ut? Jeg har ingen fasit, bare mange tanker.

For om lag 6 ukers tid siden, følte jeg at vi har kommet i mål med det første krevende året med ny hund. Det er utrolig godt. Nå kjenner jeg Larissa godt og kan til dels forutsi hvordan hun vil reagere og hun kjenner mine vaner og uvaner. Jeg vil si vi er blitt godt rutinerte med hverandre. Det er ikke noe tvil fra Larissas side at hun vet hvor hun hører til.

Larissa er igjen i Bergen hos den eldre damen. Damen sier at Larissa er en svært snill og veloppdragen hund. Hun får en god tur hver eneste dag. Damen ringte meg i går og var bekymret for at Larissa fikk i seg for lite mat, nå som hun er i en god del mer aktivitet enn til vanlig. Jeg sa at hun kan få 1 1/2 porson til frokost, dvs. 80 g mer enn det hun får til vanlig. Det er ikke så mye hun får servert av råfôret, men opptaket av den maten er jo betraktelig større. Det ser nok veldig lite ut, men hun holder seg godt og har verken lagt på seg eller tatt av noe betydelig etter at jeg justerte matrasjonen litt ned. Hun løper og det hender hun får leke med noen andre hunder som også løper løs. Hun er flink på innkalling og stikker ikke langt. Om natten har hun anledning til å ligge i alle rom, og det viser seg at badeværelset er favorittstedet. Hun har det nok bedre hos damen enn hun hadde hatt det her på Hurdalsenteret, hvor det fort kan bli mange timer på rommet og mindre turer ut, selv om jeg forsøker å ha henne mest mulig med meg i fellesområdene.

Larissa på «ferie»

I dag rundt 19.00-tiden ringte det på døren. Det var den eldre damen som bor like i nærheten jeg har blitt kjent med, som kom for å hente Larissa. Jeg skal være praktikant på rehabiliteringskurs de neste 12 dagene. Jeg spurte derfor denne damen om hun kunne tenke seg å passe Larissa, og det ville hun svært gjerne. Hun mistet sin siste hund, Stella, i juni i år. Hun har sagt til meg at hun ikke vil skaffe seg ny hund selv, fordi hun ønsker å overleve hunden. Hun er 73 år. Larissa ble glad for å se henne. Hoppet, danset og logret. Larissa kjenner damen fra før, da vi har gått tur sammen med henne tre eller fire ganger. Damen virker oppriktig glad og interessert i Larissa. Hun har også hatt noenlunde samme regler for Stella som det jeg har for Larissa, som ikke opp i møbler og ikke mat ved bordet. Hun var også inneforstått med å ikke forlate Larissa f.eks. på utsiden av en butikk uten tilsyn. Jeg tror Larissa vil få det fint. Hun vil få en god tur hver dag og bli godt tatt vare på. Jeg skrev et lite skriv til damen hvor jeg nevnte at hun helst ikke skal sove på soverom pga. allergi og om hun begynner å klø seg overdrevent, har hun behov for dusj med spesialsjampo. Jeg fortalte også at Larissa ved et par anledninger har forsøkt seg opp i sofa i perioder hvor jeg har vært fraværende, og hvis dette skulle skje, skulle hun ta henne straks ned.

Jeg synes det er stille og rart her uten Larissa. Selv om hun gjør lite av seg innendørs, er det noe som mangler når hun ikke er her. Jeg kommer nok til å ringe et par ganger for å høre hvordan det går med henne. Håper hun vil oppføre seg pent og være snill jente. Jeg har allerede fått en SMS fra de hvor hun fortalte at Larissa hadde fått tur og hadde slått seg helt til ro.

LDO – Kjæledyr på fly

Førerhundbrukeres interesser kan ofte komme i konflikt med allergikeres interesser når det gjelder kollektiv transport som drosje, fly, buss, tog osv. Likestillings- og Diskrimineringsombudet (LDO) har nå slått fast 29. september 2010 at kjæledyr må være tillat på fly. Saken får presidens for lignende saker. Jeg sakser fra LDOs nettside:

Ombudet vurderte om praksisen med å tillate kjæledyr i flykabinen innebærer diskriminering av allergikere, men kom til at et forbud ville gå utover det lovgiver hadde ment å regulere gjennom diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

A bestilte flyreise med SAS 15. oktober 2009, for å fly fra Oslo – Las Palmas tur/retur. Den 26. oktober kontaktet A SAS for å informere om at A er allergiker og reagerer kraftig på hund. A fikk tilbakemelding per telefon, og senere på e-post, om at det var reservert plasser for hunder i kabinen begge veier på de aktuelle reisedagene. Dette førte til at A ikke kunne fly som planlagt.

SAS opplyste A om at det var mulig å endre til andre avganger hvor det ikke var dyr i kabinen mot et endringsgebyr, på totalt kr 3 202. Etter å ha mottatt denne informasjonen gikk klager inn på SAS internettside for å finne noe informasjon om dyr ombord, men fant intet. Han tok også kontakt med SAS via deres «chattelinje», men dette førte ikke til noe resultat. A viste til at de reisende ikke bare må tilpasse sine reisedager til flyvninger som er frie for hunder, men også at de må betale for det. Og at dette ikke er noe SAS informerer om, med mindre man spør.

Saken ble brakt inn for Flyklagenmnda (sak nr.: 282/09F) som fattet vedtak 15. februar 2010. I vedtaket, hvor A ikke ble gitt medhold, uttales følgende:

«Det synes for nemnda som om SAS ved sin praktisering tar hensyn til folk med forskjellige behov ut fra et «først til mølla» prinsipp. Det faller utenfor nemndas kompetanse å ta stilling til om regelverket likevel er diskriminerende for enkelte grupper.

I henhold til SAS regler kan en billett som er bestilt på internett endres inn en 24 timer etter bestilling. Senere endringer vil kunne gjøres mot et gebyr/samt eventuelt pristillegg, jf SAS regler om dette.»

Og litt om partnes syn på saken:

As syn på saken: A viser til at kjæledyr avgir allergener som kan føre til allergiske reaksjoner hos allergikere. Allergiske reaksjoner kan skje både på
1) reiser hvor det er kjæledyr i kabinen, og
2) på reiser hvor det har vært kjæledyr i kabinen og det ikke har blitt gjennomført skikkelig renhold før neste tur.

Faren for allergener medfører en begrensning i allergikeres mulighet til å benytte seg av reisetilbudene i forhold til andre reisende. A hevder derfor at SAS sin praksis med å tillate kjæledyr i kabinen er i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne.

A krever ikke et totalforbud mot dyr i kabinen, men åpner for fører-/servicehunder. I disse tilfellene mener A at passasjerer med hundene må plasseres bak i flyet, slik at faren for allergiske reaksjoner begrenses i størst mulig grad.

SAS’ syn på saken: SAS viser innledningsvis til at en samlet flyklagenemnd kom til at A ikke ble gitt medhold i klagen.

SAS skriver videre at de har et tydelig fokus på diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, og at de legger reisen til rette for alle sine passasjerer så sant det er praktisk mulig.

SAS mener de informerer og bistår allergikere som ønsker å reise med SAS på en god og oversiktlig måte og at den informasjonen som gis til allergikere på SAS sine hjemmesider er tilstrekkelig for å kunne bestille en reise som er garantert fri for service og/eller blindehunder, – eller kjæledyr.

Alle passasjerer med spesielle behov, samt passasjerer som ønsker å bestille reise med kjæledyr, må ringe SAS sitt reisesenter på 05400 for å sikre at dette er mulig. Det er da naturlig at det er «først til mølla» prinsippet som gjelder; dersom A er først ute blir det heller ikke akseptert verken førerhund, servicehund eller kjæledyr.

SAS opplyser at det i dag ikke eksisterer rutiner som sier at passasjerer med service-/førerhund skal plasseres bak i flyet.

SAS bekrefter også at det ikke utføres spesialrengjøring i flykabinen etter at det har vært dyr i flykabinen. Begrunnelsen for dette flyselskapenes korte «turn-around» tider. Som et eksempel viser SAS liggetiden mellom ankomst og avreise på flyplassen i Las Palmas, hvor A ønsker å reise, kun er 50 minutter. Dersom man skulle spesialrense flykabinen etter endt flyvning med dyr, vil man forsinke avgangstiden fra Las Palmas betydelig, både på grunn av tiden det vil ta å spesialrense flyet, samt at man risikerer lang ventetid for å få tildelt nye tidsluker (såkalte «slots»). Enhver forsinkelse, det være seg stor eller liten, er til ulempe for så vel passasjerer som for flyselskapet.

På bakgrunn av dette avviser SAS påstanden om diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne, og viser til at praksisen er nødvendig for å oppnå et saklig formål, nemlig å ikke bryte allerede inngåtte transportavtaler med sine kunder.

Ombudets vurdering på dette:

Ombudet legger til grunn at det ikke er anledning til å nekte service-/førerhund i kabinen, med mindre allergikere allerede har reservert seg mot dyr i kabinen. Ombudet legger også til grunn at ”først til mølla”-prinsippet er en fornuftig løsning i tilfeller hvor hensynet til personer med ulike former for nedsatt funksjonsevne, for eksempel blinde og allergikere, kommer i konflikt.

I denne uttalelsen skal ombudet ta stilling til om SAS sin praksis med å tillate kjæledyr i kabinen er i strid med forbudet mot indirekte diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4.

Det er ikke tvilsomt at allergikere omfattes av vernet mot diskriminering i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, jf. Ot. prp. nr. 44 (2007-2008).

Ombudet legger til grunn at praksisen med å tillate kjæledyr i kabinen stiller allergikere dårligere enn andre. Dette fordi kjæledyr i kabinen kan utløse allergiske reaksjoner, både i tilfeller hvor det rent faktisk er kjæledyr i kabinen og i tilfeller hvor det ikke er gjennomført tilstrekkelig rengjøring etter at det har vært kjæledyr i kabinen. Praksisen er derfor i utgangspunktet i strid med forbudet mot indirekte diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4 første og tredje ledd.

Praksisen er likevel lovlig dersom den er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller dem som forskjellsbehandles, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4 fjerde ledd første punktum. De tre vilkårene (nødvendig, saklig formål og forholdsmessig) er kumulative, dvs. at alle tre vilkårene må være oppfylt for at praksisen skal være tillatt.

Slik ombudet ser det kan det vanskelig tenkes at vil være nødvendig å ha med kjæledyr i kabinen. Ombudet legger til grunn at dette kun er et servicetilbud til reisende med små kjæledyr. Større dyr må uansett plasseres i lasterom.

Etter dette oppfyller ikke praksisen vilkårene i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og vil følgelig heller ikke være lovlig ut fra en ren bokstavfortolkning av lovens § 4 fjerde ledd første punktum.

Til tross for dette har ombudet kommet til at praksisen med kjæledyr i kabinen ikke er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Årsaken til dette er en totalvurdering av reelle hensyn og lovgivers intensjoner med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

Et eventuelt forbud mot kjæledyr i flykabinen vil etter ombudets vurdering få betydning for hele transportsektoren; busser, tog, båter mv. Et forbud mot kjæledyr på disse transportmidlene vil legge store restriksjoner på reisemulighetene for en stor del av Norges befolkning. Ombudet er inneforstått med at dagens ordning innebærer restriksjoner for allergikere, men ut fra en forholdsmessighetsvurdering antar ombudet at et forbud mot kjæledyr på transportmidler ligger utenfor det lovgiver har ment å ramme med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. I forarbeidene til loven erkjenner lovgiver også at loven ikke fullt ut vil ivareta hensynet til alle personer med nedsatt funksjonsevne.

Når det gjelder allergikere er det stor variasjon i hva de får allergiske reaksjoner. Såkalte hyperallergikere kan for eksempel få allergiske reaksjoner på parfyme, røyklukt mv. Skulle man ivareta hensynet til alle allergikere fullt ut vil dette etter ombudets mening måtte innebære et forbud mot for eksempel bruk av parfyme på transportmidler. I ombudets sak 09/770 la ombudet til grunn at dette lå utenfor lovgivers intensjoner med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Nevnte sak ble behandlet i Likestillings- og diskrimineringsnemnda (som er ombudets klageorgan) og nemnda opprettholdt ombudets konklusjon.

På bakgrunn av dette er ombudet kommet til at SAS praksis med å tillate kjæledyr i kabinen ikke er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, og at hensynet til allergikerne i tilstrekkelig grad er ivaretatt gjennom ”først til mølla”-prinsippet ved billettbestilling.

LDOs konklusjon:

SAS sin praksis med å tillate kjæledyr i kabinen er ikke i strid med forbudet mot indirekte diskriminering i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4.

Til butikken

I dag gikk samboeren min og jeg til butikken. Larissa fikk et godt drag i selen når jeg sa «søk stolpe» og hun vet akkurat hvor hun skal. Når vi krysset parkeringsplassen, gikk hun litt annerledes enn tidligere, men jeg tenkte at hun skulle få jobbe i fred siden vi som regel havner med døren inn til butikken. Hun logret og noen sa «hei Lise». Det viste seg at hun hadde sett assistenten min som sto og lesset poser med mat inn i bilen. Vi overtok hennes handlevogn og gikk inn for å handle. Samboeren min måtte smile av Larissa. Det var tydelig å se på henne at hun kjente igjen gulrøttene. Jeg gir henne en gulrot i blant. Hundene klarer ikke å nyttegjøre seg av næringsstoffene i en gulrot, men jeg tror på at det er sundt for tennene. Hjem igjen gikk det fint. Hun søkte opp stolpene og når vi krysset veien og skulle søke postkassene, søkte hun opp en stolpe der også. Jeg måtte gå litt frem og tilbake for å finne oppkjørselen til huset, men det viste seg at jeg trodde vi hadde gått litt lenger enn hva vi egentlig hadde.

Ørerens

Jeg synes at ørene til Larissa har vært litt varme de to siste dagene. Hennes høyre øre er litt varmere enn det venstre. Asistenten min kikket inni ørene hennes, og hun sa at de ikke var røde, men at det var litt fuktig pga. ørevoks. Jeg fant frem Epiotic ørerens og masserte det inn i ørehuset. Etterpå tok jeg et bommullsflak og tørket ut av øret. Bomullsdotten ble helt brun i følge min assistent. Jeg har ikke renset ørene hennes på en ganske god stund. Noen veterinærer anbefaler ørerens en gang i uken, men det tror jeg er for ofte. Da avbryter man en naturlig prosess i øret, tror jeg, som egentlig ikke har peiling… Larissa er ikke så overbegeistret for å få Epiotic i ørene. Hun fikk en refleks med å ville riste på hodet med en gang det ble sprutet inn.

På besøk hos min søster

I ettermiddag var Larisa med på besøk hos søsteren min. Når jeg snakker til minstegutt på 4 mnd. eller lillegutt på 2 1/2 år, kommer hun bort og dytter litt borti meg med snuten, som for å si at «jeg er her jeg også». Jeg satt på gulvet og ga minstegutt flaske mens han lå i en vippestol. Da ville hun bort å snuse på minstegutten, men vi fikk henne fra det. Tenker han hadde blitt overrasket og redd om en stor hundesnute kom ned på han. Jeg hadde tatt med madrassen jeg bruker når vi skal overnatte, slik at hun hadde sin plass litt utenfor lekeområdene til lillegutt og ei jente på 9 år. Når barna hadde lagt seg, kom hun bort og la seg med føttene mine inntil sofaen.

Min søster har en ganske bratt trapp i huset. Opp gikk det veldig greit, og denne gangen gikk det veldig greit også ned trappen. Hun var litt nølende, men når vi holdt henne litt i halsbåndet og oppmuntret til å gå nedover, gikk hun logrende nedover og fikk mye rolig ros under veis.

En fin takling

I dag når jeg luftet, kom det en person mot meg som gikk på en litt spesiell måte, slik at også jeg hørte det. Larissa gjorde seg ferdig med å gå på do og fikk øye på denne personen. Hun kom med et lite bjeff og ville løpe mot personen, men jeg stoppet lina og kalte henne til meg. Hun kom med en gang og når jeg ba henne sitte ned, virket hun ikke lenger interessert i personen. Personen fikk gå i fred forbi oss.