Til Lagunen

I dag gikk vi til Lagunen. Det var ikke den beste dagen i dag, verken for meg eller Larisa. Noen dager går jobbingen helt perfekt og andre dager fungerer det ikke like bra. Vi mennesker kan ha gode og dårlige dager og det gjelder også for hundene. Larissa hadde et hardt trekk i selen i dag. Hun vimset litt frem og tilbake og kunne finne på og gå å snuse. Når jeg tok kobbelet i høyre hånd, roet snusingen seg. Hun vet godt at det ikke er tillatt å snuse når hun er på jobb i selenn, men noen dager blir fristelsen for stor. Et annet alternativ kan selvsagt være at det hadde gått en hund litt foran oss og at det kunne være årsak til vimsing, hardt trekk og snusing. Litt før vi skulle krysse en stor åpen plass, pleier jeg å få henne til å søke en stolpe. Først gikk hun til søppelbøtta, deretter en stolpe og til slutt til den riktige stolpen. Dette tok vi om igjen, og hun gikk direkte til den riktige stolpen. Hun fikk en liten godbit og ros. Vi gikk til Posten og fikk sendt en pakke. Når vi skulle finne heisen, ble det vanskelig, fordi det sto så mange mennesker og ventet på heisen. Jeg hadde samboeren min med meg og han sa at jeg skulle stoppe et par meter før heisen, slik at jeg ikke gikk inn i alle menneskene. Vi var også innom Safari og Coop før vi satte snuten hjemover. Under tak i parkeringshuset står det 8 eller 10 bur til å sette hundene i. Larissa ble litt ukonsentrert forbi disse burene fordi det satt to hunder i. Den siste hunden begynte først å bjeffe når vi hadde passert. Kanskje han lå og sov? 🙂 Veien hjem gikk fint. Hun markerte fint busskurene. Jeg vil ha henne til å gå inn i busskurene, som et kjennetegn for meg hvor vi er på ruten. Det er jo også praktisk å få henne til å markere busskurene den dagen vi skal ta en buss. Både på vei til Lagunen og på vei hjem igjen, måtte vi stoppe og ta av selen for lit lufting. Når hun viser tegn til at hun haar behov for lufting, gjør hun sitt nødvendige med en gang og når hun er ferdig blir hun bare stående og evt. snuse litt i kanten. Hun er veldig flink på den måten. Det var nære på at vi gikk for langt og forbi oppkjørselen til huset vårt, og første gang jeg sa «søk høyre vei» gikk hun litt til høyre og plutselig var vi der. Hun fikk en liten godbit på slutten av turen.

Når vi kom hjem, ble hun så glad. Hun danset litt rundt om kring, forsøkte å hoppe litt på min samboer (som sier «nei» til henne når hun gjør det), og rullet rundt på ryggen. Når jeg satte meg ned på gulvet til henne, kom hun og la seg i fanget mitt. Der roet hun seg og begynte å slappe av. Vi hadde en liten hyggelig kosestund sammen.

Å knurre til seg selv

I dag mens assistenten min var her, ryddet vi litt på kjøkkenet. Plutselig begynner Larissa å knurre. Det var ingenting hun skulle knurre på på kjøkkenet, men så begynte assistenten min å le litt. Da hadde hun oppdaget at Larissa sto og kikket inn i stekeovnen og knurret til speilbildet av seg selv 🙂 Oda reagerte på samme måte i en klesbutikk, hvor hun plutselig fikk se seg selv i et stort speil.

Kommandoer

Mange spør meg når jeg har med meg Larissa og det faller seg slik, om «er hunden flink?». Da pleier jeg å svare at stort sett er hun flink, men hun har en litt for stor interesse mot andre hunder. Jeg pleier også å tilføye at de kan ca. 25 kommandoer i førerhundselen.

En førerhund er trent til å ferdes i bymiljø, på landevei og i skog. De fleste kommandoene i sele er:

  • Sele: Hunden skal opp med hodet eller tre hodet inn i selen
  • Foran: Hunden begynner å gå
  • Stå: Hunden stopper opp eller står stille med alle fire føttene i bakken
  • Høyre: Hunden går om mulig 90 grader til høyre
  • Venstre: Hunden går om mulig 90 grader til venstre
  • Helt om: Hunden snur 180 grader mot høyre
  • Retning: Hunden skal holde på retning hvis den f.eks. svinger litt eller vil runde et hjørne
  • Hold kant: Hunden skal holde venstre kant på landevei
  • Pass på: Når man ber hunden være ekstra oppmerksom på noe
  • Søk felt: Hunden går til fotgjengerfeltene og skal helst stille seg på midten av disse
  • Ja, kom igjen: Opppmuntrer hunden til å øke farten
  • Rooolig: Får hunden til å gå roligere
  • Søk stolpe: Hunden søker opp stolpe, som lyktestolpe, rafikklysstolpe – egentlig alle slags stolper
  • Søk dør: Hunden går frem til døren
  • Søk heis: Hunden søker opp heis
  • Søk stol: Søkoer opp en stol som helst skal være ledig
  • Søk trapp: Hunden skal finne nærmeste trapp
  • Søk bil: Hunden skal finne bil/buss
  • Søk kasse: Hunden skal finne kassen i butikken

    • Søk dør: Hunden skal gå ut av et lokale

  • Søk høyre vei: Hunden skal søke opp høyre vei når man følger venstre landevei
  • Søk høyre/venstre vei: Også til bruk innendørs f.eks. på kjøpesenter
  • Søk sti: Søker opp stier i skogsterreng
  • Søk apport: Hunden skal søke opp mistet gjenstand som f.eks. nøkler, vanter osv.
  • Til kant: Hunden skal gå til nærmeste kant opp og stiller seg med forføttene på kanten
  • Finn vei: Hunden skal finne løsningen selv på hvor det er best å gå

Når hunden er utenfor sele, brukes ofte disse kommandoene:

  • Sitt: Hunden skal sette seg ned
  • Sitt opp: Hunden skal sette seg fra liggende stilling
  • Dekk: Hunden skal med en gang legge seg ned i dekk-stilling
  • Legg deg ned: Hunden skal legge seg ned, men har anledning til å finne en komfortabel liggestilling
  • Kom fot: Hunden skal komme til venstre fot og helst sette seg ned
  • Fot: Hunden skal gå ved venstre fot uten å dra i kobbelet
  • Apport: Hunden henter en gjenstand
  • Hold fast: Hunden skal holde fast apportgjenstanden uten å tygge eller ødelegge
  • Takk: Hunden slipper apportgjenstanden
  • Masj til plass: Hunden skal gå og legge seg ved selen
  • På plass: Hunden skal gå og legge seg i sengen si
  • Bli: Hunden skal sitte eller ligge mens jeg går unna
  • Vær så god: Hunden kan oppheve bli-kommandoen
  • Slipp: Hunden skal slippe det den evt. bærer i munnen
  • Være her: Bli værende der den er, men ikke i en gitt posisjon

Jeg tror dette er de kommandoene hund bør kunne når den blir utlevert fra førerhundskolen. Jeg er takknemlig om folk kommer på andre kommandoer jeg har glemt. Samarbeidet er under kontinuerlig forbedring og det skjer en stadig tilpasning av kommandoer og rutiner. F.eks. kan Larissa søke opp postkassen vår ved at jeg sier «søk post». Dette kunne hun ikke på førerhundskolen, men er noe jeg har fått hjelp til å trene inn. Hun synes det er stas å skulle søke opp gjenstander. Jeg merker det på hele hunden når jeg gir en søk-kommando, så får hun ny glød, blir spent og ivrig til å komme til søkegjenstanden. Hun kan også oppfordringen «gå å tisse», hvor hun om hun har behov skal gjøre fra seg.

Førerhund i Slovenia

Jeg har ei blind venninne fra Slovenia som har lært seg godt norsk helt på egenhånd. Jeg er imponert. Hun håper å få seg førerhund om ikke så lenge. Hun har fortalt meg litt om førerhundsystemet i Slovenia:

Det er ca. 20 førerhunder i Slovenia og de fleste er Labradorer, men det finnes også Golden og Schæfer.

I Slovenia har de ikke egne førerhundskoler, men hver enkelt trener trener opp hunder som enmannsforetak. Hunden må ikke være eldre enn 30 mnd. når den blir utlevert og opplæringen skjer lengst i 8 mnd. Det er opp til hver enkelt trener hvordan han/hun trener opp hunden, men hunden skal kunne visse ferdigheter for å bli godkjent som førerhund.

Hunden må være mentalt sterk og stabil. Før ekvipasjen blir godkjent, skal man minst ha hatt 15 dagers opplæring sammen med hund og trener og minst 5 dagers trening på hjemstedet. Det er ettervern i form av å se om samarbeidet fungerer bra og hver høst må alle brukere sammen med sine hunder på kurs.

Det kan ta lang tid før en bruker får tildelt en hund. Hvis man er heldig, kan det skje i løpet av måneder, men hvis treneren har vansker med å finne en passende hund til brukeren, kan ventetiden være i opptil 3 år. Førerhunder dekkes av helseforsikringen i landet og førerhundbrukeren får utlånt hunden. Dersom det kommer frem at hunden ikke blir godt ivaretatt, blir brukeren fratatt hunden. Man er pliktig til å bekoste hundefôr og veterinærkostnader selv.

Man har en utfordring som førerhundbruker i Slovenia. Hundene bor i bur utenfor huset til treneren under treningsperioden. Hunden blir derfor lite sosialisert med mennesker og andre dyr. Hundene vet ikke å oppføre seg pent innendøers. I tillegg har de ikke opparbeidet lufterutiner og sier ikke i fra når de har behov for lufting.

Til butikken

I ettermiddag gikk vi til butikken for å kjøpe noen småting. Larissa var flink og sikker både til butikken og inni butikken. Jeg tror jeg sneik litt i køen i dag, men jeg skulle jo bare spørre om hjelp. Når jeg spør butikkansatte som sitter i kassen om hjelp, tilkaller de mer hjelp som hjelper meg med å finne varene. Vi fant ut av butikken og krysset parkeringsplassen, men når vi skulle søke stolpen der vi krysser ene veien, reagerte Larissa som om det kom en dame med en liten litt interessant hund. Hun logret, var ukonsentrert og kikket i retning av damen. Stolpen fant vi ikke. Damen stoppet og ville se hvordan vi krysset veien, men Larissa ville istedenfor bort til hunden. Det var kanskje ikke høflig gjort av meg, men jeg ba damen gå videre. Jeg er ikke helt sikker på at damen hadde med seg en hund, det var i så fall en liten hund. Et annet alternativ kan være at hun tok øyekontakt med Larissa, smilte og gjorde mimikk til henne, men da er det ikke likt Larissa å oppføre seg slik. Hun kan logre og ville gå i retning av personen, men på langt nær slik reaksjon som var i dag. Vel, Larissa ble konsentrert igjen og vi fikk krysset veien. Vi tok med oss posten og før vi gikk opp til huset, fikk hun tisse en liten skvett.

Det er pent vær i Bergen i dag. Larissa ligger ute og slikker sol. Hun koser seg når det er sol ute.

En drøm

I natt har jeg drømt. Jeg drømte at vi var tre synshemmede og tre seende sammen som skulle ha en helg og lage mat sammen på. De blinde var meg med Larissa, matmor til Mia og matfar til Punto. Hundene oppførte seg pent og lå stille. Fokuset var på å lage mat. Jeg hadde laget en iskake som vi skulle kose oss med, men når jeg tok den ut av fryseren, viste det seg at eggedosisen hadde skilt seg fra kremfløten. Da våknet jeg. Egentlig en ganske kjedelig drøm…

Et lite dyr

Rundt 00.30-tiden gikk jeg ut for å lufte siste gang for natten. Larissa ble opptatt av noe en halv meter fra døren. Dette noe laget en kraftig tikkende lyd når Larissa nærmet seg det. Jeg fikk Larissa bort og gikk for å lufte mens samboeren min skulle fjerne det. Var det en rotte? Kunne det skade Larissa på noen måte? Var det et lemen? Når jeg kom tilbake med Larissa, møtte samboeren meg. Dyret var fjernet. Det viste seg å være et pinnsvin som altså rullet seg til en liten ball mens det laget kraftige tikkelyder. Det hadde nok ikke gjort Larissa noe, men hun hadde nok fått et stikk i snuten hvis hun kom nærme nok. Hun måtte bort og snuse på stedet hvor pinsvinet hadde ligget.

På tur og til butikken

I dag trosset vi alt regnværet og LLarissa og Kira fikk løpe i skogen. Larissa fikk beskjed om å sitte pent ned mens jeg gikk unna og sa det magiske ordet «vær så god». Denne gangen gikk vi 10-12 meter unna henne og hun satt fint selv om Kira gikk i lang line hit og dit. Dette synes jeg er en fin måte å bestemme hvilken retning hunden skal løpe, for som regel løper hun i retningen hvor jeg er. Larissa badet ikke så voldsomt i dag. Et sted fikk hun «anfall» og løp fort rundt og rundt og hit og dit. Assistenten min sier at når hun får slike «anfall», senker hun bakparten mens hun løper. Flink på innkalling. Jeg synes også at Larissa har kommet seg betraktelig når hun må gå i kort bånd. Tidligere dro hun og kavet seg opp en god del, men nå går hun fint ved siden av meg, noen ganger drar hun litt. I sise halvdel av juni i år anbefalte instruktøren ved Veiviseren å begrense Larissas skogsturer til én gang i uken og kun med Ksammen med Kira på 9 år. Tidligere var også Leo på 1 år med. Kanskje det er denne begrensningen vi nå ser resultater av?

I ettermiddag gikk vi til butikken. Hun gikk fint og sikkert og nå vet hun nøyaktig hvor vi skal inne i butikken. Jeg klarte å rote litt og måtte spørre om retningen til kassene. Det høres sikkert rart ut at en som er blind uten lyssans sier at «noen dager føler jeg meg blind». Når jeg går, lager jeg meg et eget kart i fugleperspektiv over hvor jeg går. Noen dager fungerer ikke dette kartet, og ja, da føler jeg meg veldig blind. Retnings- og orienteringssansen føles dårligere. På vei hjem igjen, ba jeg Larissa gå litt til venstre når vi hadde krysset parkeringsplassen, men det viste seg at jeg tok feil og Larissa hadde riktig retning. Ved kryssing av siste vei, så hun en annen hund. Larissa kom først med et enkelt bjeff og hun ble «vinglete» og mer fokusert på den andre hunden enn å gå der jeg ville. Jeg fikk, selv om jeg hadde halvstrup på henne, gitt henne en god korreks og da fant hun ut at det var best å gå der jeg ville og ikke tulle seg for den andre hunden.

Hopping

I kveld når jeg luftet Larissa, kom det joggende en person. Larissa gikk bort til vedkommende og hoppet på ham/henne. Jeg mistenker at vedkommende tok blikkontakt med Larissa. Det virket ikke som at han/hun gjorde noe av hoppingen hennes – denne gangen. Jeg jobber stadig med dette, men det er ikke alltid like lett. En gang hun hoppet på en dame på Hurdalsenteret, ble damen ordentlig sur og sa at «du må lære bikkja di til å ikke hoppe på folk!». Jeg svarte at vi stadig jobbet med saken, men i dette tilfellet er jeg avhengig av seendes hjelp og reaksjon. Jeg sier til folk, bl.a. min samboer og assistentene mine, at hvis hun hopper på de, skal de snu ryggen til Larissa. På denne måten oppnår hun ikke det hun ønsker, nemlig å få kontakt med folk. Dessverre ser ikke alle poenget med akkurat dette, for de synes ikke det er så stort problem; frem til det skjer med skitne Larissa-labber.

En rampete Larissa :)

I dag har Larissa vært litt rampete. Hun setter nok ikke pris på at jeg «sladrer» om henne på denne måten, men det får hun bare finne seg i 🙂

Jeg hadde vært ute med henne rundt 13.00-tiden. En time senere, oppdager jeg med en tilfeldighet at utgangsdøren sto oppe. Ingen Larissa var å finne verken i stuen, på badet eller på soverommet. Jeg og samboeren min gikk ut og ropte og jeg blåste i innkallingsfløyten. På gangstien, som er rett ved siden av en ganske godt trafikkert vei, kom hun galopperende mot oss, glad og fornøyd. Hun løp en tur bak huset før hun ble med oss inn. Da gjenstår det å se om hun har spist noe uheldig og får enten oppkast eller diaré i løpet av natten.

I dag når jeg luftet henne, kom det syklende en ung jente forbi. Da gjorde Larissa noe jeg har fryktet lenge at hun kan gjøre, nemlig å løpe mot sykkelen for å ta kontakt. Det gikk heldigvis bra denne gangen.

Og i kveld hørte vi plutselig en lyd inne fra stuen. Samboeren min, som ser litt, løp inn mens jeg kom etterpå. Da hadde Larissa veltet et glass på stuebordet. Hun hadde trolig forsøkt å få tak i bollen med litt godt luktende chips som stod midt på bordet ved å hoppe opp på bordet med forføttene. Det er andre gang hun gjør denne «øvelsen». Heldigvis var det bare litt vann i bunnen av glasset som var fra smeltede isbiter.

Ja, så i dag tror jeg at jeg kan tillate meg å kalle Larissa for rampejente! 🙂

Til butikken

I dag gikk jeg og samboeren min til butikken. Når vi skulle krysse den mest trafikkerte veien, gikk hun veldig galt. Vi gikk nærmest i en Z over veien. Siden jeg hadde samboeren min to skritt bak, ledsaget han meg over veien igjen. Da fikk Larissa en ny sjanse til å gjøre jobben bedre, og det klarte hun. Det er som regel på den måten man forteller hunden at «nå gjorde du feil» og hunden får en ny mulighet til å gjøre det riktig. Jeg pleier sjelden å repetere mer enn tre ganger, selv om siste gang skulle bli utført feil. Når opgaven gjøres riktig, får hun ros og vi kan gå videre.

Vi skulle ha ganske mye i dag. Jeg og Larissa sto og ventet ved siden av smågodthyllene mens samboeren min letet etter noe. Der luktet det utrolig godt, synes Larissa. Jeg tok henne i å slikke så vidt på en av plastskjeene til smågodtet 🙁 På vei hjem igjen gikk hun perfekt. Samboeren min kommenterte at hun ledsaget meg rundt vannpyttene. Dessverre er det noe som er vanskelig å gi ros på når jeg ikke ser. Jeg merker stort sett ikke vannpyttene fordi hunden er flink til å gå utenom. Oda hadde sin egen lille vri på vannpyttene. Hun gikk selv utenom, men lot meg gå oppi 🙂 Vi tok med oss posten. Jeg stoppet litt før vi skulle svinge opp til huset slik at Larissa fikk anledning til å tisse litt. Deretter tok jeg på selen og gikk resten. Jeg klarer å finne veien opp til huset uten hund i sele, men jeg ville se om hun gikk til døren. Det gjorde hun.

Larissa stengt ute

I dag når samboeren min, som er svaksynt, kom hjem fra forelesning, må Larissa ha gått ut og døren ble lukket før hun kom seg inn. Hun er til vanlig svært rolig og stille og jeg merket ikke at hun manglet. Blindetabbe 🙂 Når vi 45 minutter senere gikk ut med søppel, lå hun tett inntil husveggen i forsøk på å få litt ly fra regnet. Hun var kliss klass, stakkars lille jenta mi. Jeg tørket henne grunndig og deretter fikk hun lov til å gå inn på badet og ligge på det oppvarmede gulvet for å få varmen og tørke fortere. Hun var våt og litt kald, men ikke så kald at hun skalv.

Noe lignende skjedde med Oda en gang. Et sted jeg bodde, kom vi først inn i en ytre gang og deretter inn i min indre gang. Jeg klarte å stenge Oda ute i den ytre gangen, men Oda løste det med å komme med noen lyse bjeff. Larissa har ikke kommet med noen lyder som vi har hørt innenfra. Hun stakk heller ikke av selv om hun hadde mulighet.

Til butikken

I ettermiddag tuslet Larissa og jeg til butikken. Det gikk veldig bra. Hun er sikker på veien, og hun fikk godbit ved stolpen. Jeg trodde vi gikk feil når jeg ba henne søke døren til butikken, for det kom noen ut en vanlig dør, men jeg lot henne gå et par meter til og da åpnet døren til butikken seg. Vel inne strevde jeg litt med å finne ut hvilken kasse som var besatt. Jeg gikk først til den ene, men der var det ingen. Da gikk jeg til den midterste hvor jeg synes jeg hadde hørt lyder fra, men det var ingen der heller. Da hørte jeg lyder fra den første kassen og fikk til slutt bedt om hjelp. Jeg betalte med kort – og det er den eneste typen kortterminaler jeg har sett som ikke har prikk på 5-tallet. Vel ute igjen tok hun ut riktig retning, men litt feil ble det likevel. På et eller annet vis tok vi i dag en liten snarvei og havnet ved stolpen der vi krysser veien. Jeg vet at det finnes en snarvei, men den er veldig kronglete og det står som regel en del tilhengere i veien. Dette var en kortere snarvei… Vi gikk bort til postkassene og hentet dagens post. Larissa fikk tisset litt før vi gikk inn igjen. Og litt etter at vi hadde gått inn, begynte regnet å hølje ned…

Når vi kom inn, satte jeg meg på gulvet og vi hadde en 10 minutters kosestund. Hun la seg med overkroppen i fanget mitt og sovnet nesten. Det er koselig med slike kosestunder og vi forsøker å ha minst to slike stunder hver dag. Jeg tror det er med på å styrke båndet mellom oss to.

Veiing og hundeinteresse

I dag dro vi til veterinærkontoret. Der fikk jeg kjøpt mer fiskeolje, sjampo og balsam. Det kostet ca. kr. 700-. Jeg tok henne også på vekten, og hun har gått opp 0,9 kg siden sist. Nå veier hun 28,5 kg. Hun hadde altså ikke lagt på seg så mye som jeg hadde fryktet. Jeg regner med hun vil gå ned igjen denne ene kiloen nå som hun får litt mindre mat.

Det var svært mange hunder der i dag. Larissa kunne nok oppført seg finere. Hun kavet seg opp, men satte seg fint ned når jeg ba henne om det. I dag under morgenluftingen hennes, møtte vi en annen hund. Jeg hadde nettopp kalt henne til meg for å ordne flexilinen. Båndet hadde gått mellom forbeina hennes. Da ser hun en annen hund, bjeffer og står ikke stille. På grunn av at båndet var mellom forbeina, fikk jeg ikke til å gi henne korreks, men jeg holdt henne fast. Ikke lett dette med denne hundeinteressen hennes. Det frustrerende er at det varierer fra hund til hund hvilken interesse hun viser. Noen ganger går hun fint forbi mens andre ganger blokkerer hun totalt. Jeg tror nok at vi passerer andre hunder uten noen reaksjon, men jeg legger ikke merke til de nettopp fordi det ikke er noen reaksjon og jeg klarer ikke å høre at det går en hund ved siden av menneskeskrittene. Men det jeg vet, er at det går fint å passere enkelte hunder når hun går sammen med noen som ser. Jeg tror, og jeg håper, at hun ikke reagerer ut i fra hvem hun går med… Og litt ris til meg også: Det hender jeg holder henne fast fremfor f.eks. å be henne sitte ned. Jeg arbeider stadig med meg selv i samarbeidet med Larissa. Det er ikke bare hun som gjør feil. Jeg har mine feil og mangler selv.

Larissa i barnedåp

I dag ble Larissa med inn i kirken. Vi satt nest innerst i en bås (gammel kirke). Hun lå pent og rolig på gulvet mellom føttene mine. To ganger når kirkelyden skulle reise seg, reiste hun seg også opp, men hun la seg straks ned igjen. Det var en fin gudstjeneste med en behagelig prest – og dåpsbarnet, min søsters minstegutt, ble døpt. Etterpå samlet vi oss på et grendehus. Vi var ca. 30 personer med stort og smått. Det var 9 barn til stede, alle under 10 år og de lekte og hadde det gøy sammen. Det var godt planlagt hvordan jeg og Larissa ble plassert. Jeg satt på enen slik at Larissa kunne ligge bak meg på liggeunderlaget sitt. Der lå hun godt skjermet under et bord. Det var ingen herjing og mye kav av barn rundt henne. Larissa lå rolig og halvsov. Hun fikk også et halvt bein å spise på. Hun ble tilbudt godt vann og kl. 16.20 fikk hun tørrfôr.

Vi kjørte med min onkel tilbake til Bergen. Larissa lå mellom føttene mine fremme i bilen. Der lå hun rolig og stille under hele turen, og min onkel ble imponert: «Det er ingen problemer å ha med seg hund når den er så rolig som Larissa». Men jeg tror hun ble glad for å komme hjem. Vel innenfor døren, luktet det noe surt – og ja, jeg hadde glemt igjen en porson råfôr på kjøkkenbenken. Det lå innpakket i brødpose oppi en isboks, men likevel luktet det over hele leiligheten. Jeg hev både kjøtt og isboks. Nå har Larissa fått tørrfôr i én og en halv dag, og det ser ut til å gå bra ved veksling mellom råfôr og tørrfôr. Når det gjelder avføring, virker det som at Larissa kun har behov for dette én gang i løpet av en dag. Når hun fikk tørrfôr, bæsjet hun to ganger daglig til faste tider.