I dag kom hjelpetreneren fra Hordaland førerhundklubb for å hjelpe meg med å lære veien til dyreklinikken, og når vi først var i gang tok vi også veien til fastlegekontoret som er vegg i vegg med treningssenteret jeg trener ved. Ruten til dyreklinikken var litt «forvirrende» i begynnelsen, men etter å ha gått den to ganger, tror jeg at jeg har den i hodet. Vi gikk også inn i lokalene slik at jeg vet hvordan det ser ut. Fine lokaler. Flex fant disken og en stol. Litt surrete var han med å finne døren ut.
For å finne legekontoret, søkte jeg opp døren til treningssenteret og deretter tok til venstre og fulgte hushjørnet rundt til høyre. Et lite kontor det er lett å orientere seg i.
Hjelpetreneren mente at jeg bør trene på å følge venstre kant, selv om det er på fortau, siden det kommer sykler, skateboard o.a. i stor fart. Det må vi øve på. Da kommer markeringsstokken godt med. Hjelpetreneren synes jeg hadde en fin tone med Flex. Jeg ga ham positive tilbakemeldinger. Han var enig med meg at om han blir forvirret eller ukonsentrert, blir jeg selv litt oppkavet. Da foreslo han at jeg satte Flex ned, strøk han litt på brystet osv., før vi fortsatte.
Dette tror jeg skal gå bra! Jeg er takknemlig for at det finnes hjelpetrenere som bruker av sin fritid på å lære førerhundbrukere nye ruter. Det er ikke slik at vi kan ta med oss førerhunden og gå hvor vi vil. Når du ser en førerhund i byen som jobber flott, ligger det trening bak.