I dag kom instrurktøren fra Veiviseren for å se hvordan det går med Larissa og meg. Han sa at han synes han kan se på Larissa at hun er litt voksnere i ansiktet, blitt litt mer muskuløs, men ikke gått opp i vekt. Fin pels. Jeg gir henne fiskeolje i maten og hun går på Olivers Lamb. Jeg hadde god erfaring med det fôret på Oda.
Vi gikk turen til Lagunen. Først luftet vi litt, og da kom det ei dame forbi som Larissa gjerne ville hilse på. Vi fikk henne til å snu og gå forbi oss en gang til, og da satt Larissa fint. Hun fikk ros og kos. Like etter at instrurktøren hadde sagt at «her var det godt brøytet», kom vi til et område hvor det bare var tråkket en smal sti, og vi måtte kravle over en stor snøskavl. Vi valgte å gå tilbake og ta en annen vei til Lagunen. På Lagunen gikk vi til heis og post, og vi satte oss på en kafé og delte en brus og en fastelavensbolle. Der lot vi Larissa ligge rett ved siden der det gikk mange folk forbi. Larissa følger med på alt som går forbi henne, men gjør ikke noe av det. Hun er flink til å være passiv. På vei hjem gikk vi den vanlige veien, og jeg ble ledsaget de meterne det er umulig å gå med hund. Vi valgte å ikke bruke energi og krefter på å lære en vei med få holdepunkter. Den veien vi har lært, er nok trolig litt lengre, men der er det flere kjennetegn som viser hvor jeg er på ruta.
Deretter gikk vi til butikken i nærheten her. Da gikk instrurktøren i forveien og ryddet litt vei til en av stolpene vi søker opp. Det var et sted jeg mente at Larissa gikk ut av retning, men der tok jeg feil. Larissa gikk rundt en bil og tok opp ny og riktig retning. Inne på butikken kjøpte vi et par ting til dagens middag og gikk ut. Da klarte vi å gå feil og Larissa hadde retning midt oppi en snøhaug, men vi kom innn på riktig kurs igjen.
Alt i alt synes jeg at Larissa har gjort det bra i dag. Hun har vært konsentrert og flink på tross av varierende fremkomst.
Vi har snakket og sett på dette med boffing og knurring, men instrurktøren kunne ikke se noe tegn til det i dag. Når hun lå på kafeen, ligger hun avslappet, men følger med. Der skjer det noe hele tiden og hun gir ikke tegn til å ville boffe eller knurre. Problemet opplevde jeg som størst på Hurdalsenteret, og det er nok sant som instrurktøren sier, at der kan folk ha et litt annet ganglag enn hva hun er vant til. Hun bjeffet jo på en med en krykke, en som gikk i trappen med stokk osv.