I dag klippet instruktøren klørne til Larissa. Hun er ganske rolig når vi klipper klør, trekker av og til seg labben, men takler det fint. Instruktøren hadde med seg et nytt håndtak til den engelske selen jeg bruker til Larissa, men den var en annen modell enn den jeg har.
Vi gikk også til Lagunen og deretter til nærbutikken. På vei til Lagunen gikk vi omtrent feilfritt, bortsett fra én gang når Larissa fulgte etter de som gikk fremfor oss istedenfor å ta av til høyre under en undergang. Inne på kjøpesenteret liker Larissa seg. Hun synes det er spennende og hun er flink. Hun finner både heis og disk når vi går til posten. Vi tok og delte en fastelavensbolle og en Cola og pratet. Larissa lå helt stille og betraktet omverdenen. Det kom en far med ei jente på 4-5 år som hilste på Larissa. Larissa var rolig og kontrollert, og la seg på ryggen fremfor jenta.
På vei hjem gikk det også ganske bra. Instruktøren tråkket en liten sti der det var umulig å gå, og vi klarte å komme oss igjennom det vanskelige området. Vi gikk forbi huset her og gikk videre til butikken. I det vi hadde krysset gaten, kom det en mann bak hos. Jeg kan ikke huske å ha møtt han før, men han visste tydeligvis hvem jeg var og presenterte seg som en av naboene mine. Han kunne fortelle at de skal flytte fotgjengerfeltet litt lenger inn i veien. Det tror jeg blir bra.
Vel hjemme igjen, var det undertegning av papirer. Instruktøren kom bl.a. til å skrive at samspillet mellom Larissa og meg er bra, at jeg har et godt hundehold og at Larissa ser bra ut. Han kom til å nevne i rapporten at underlaget rundt her vi bor er ganske vanskelig nå i vinterlandskapet.