Mange vanskelige tanker har gått gjennom hodet de siste dagene. På 14 mnd. har Larissa vært til veterinær 11 ganger, hvor syv av de er pga. våteksem som symptom på allergien hennes. To ganger er pga. ørebetennelse og øyekatarr. Jeg har ikke da regnet med de gangene vi har vært til veterinæren for injeksering av vaksinen hennes. Hun dusjes en gang i uken. Jeg gir henne råfôr når vi er hjemme – med det ekstra arbeidet det er – og når vi er bortreist får hun tørfôret HC Hypoallergenic. Hvor langt skal jeg strekke meg? Jeg synes det har blitt litt vel mye «sykdom» de siste ukene. Det er tunge tanker å tenke, men er det kanskje best å si at nok er nok? Jeg vil ikke la dette være en beslutning som er tatt i hastverk. Jeg tror faktisk at om jeg sier at nok er nok, vil jeg ikke ta imot ny hund med det første.
Larissa stakk av
I går var jeg lat og bare slapp Larissa når jeg kom ut av døren og det skulle straffe seg. Larissa gikk rundt med bjellen sin og snuste og gjorde sitt fornødende. Jeg ropte på henne og jeg vet hun hørte meg, men hun overhørte meg totalt. Bjellen fjernet seg og det gikk nesten en halv time uten at jeg hørte bjellen. Jeg begynte å frykte at hun hadde funnet noe godt å spise f.eks. i en komposthaug. Jeg ropte og gikk litt rundt. Plutselig var hun tilbake. I dag har jeg kun sluppet henne i luftegården og vi har trent litt spesifikt på innkalling. Det er første gang (tror jeg) at Larissa regelrett har overhørt meg når jeg har ropt på henne. Det er også ytterst sjelden at hun har stukket av på denne måten. Jeg kan ikke si annet enn: Rampejente.
Våteksem
I ettermiddag oppdaget jeg atter en gang våteksem på Larissa. Jeg ringte derfor til veterinæren på Askøy og fikk time halvannen time senere. Jeg fikk bestilt drosje og vi dro til veterinæren. Der ble hun igjen barbert og jeg fikk med meg Fuciderm kortisonsalve. Jeg fikk beskjed om at jeg måtte passe på Larissa ca. 5 minutter etter at jeg hadde smurt på salven, slik at hun ikke slikket den i seg. Veterinæren påpekte at Larissa har veldig fin pels til å være allergihund. Jeg kjøpte med meg en ny sjampo siden den jeg har brukt på henne nå de siste gangene begynte å bli tom.
Innlagt på sykehus
Larissa lå ved føttene mine mens jeg satt i sofaen og strikket mens jeg småpratet med kursdeltakerne. De rundt meg beskrev at jeg først ikke svarte på tiltale og deretter ble jeg helt stiv i kroppen. Jeg kom til meg selv i det de løftet meg over på ambulansebåren. På sykehuset fant de ingen åpenbar forklaing på dette tilfellet. En kursdeltaker som selv hadde hund, tok og flyttet Larissa inn på sitt eget rom gjennom natten. I kofferten min fant de også tørrfôr til Larissa, slik at hun fikk seg frokost. Når jeg ble utskrevet fra sykehuset, valgte jeg å dra hjem. En som jobbet på Solvik, bor ikke langt unna meg og hun kjørte Larissa hjem på ettermiddagen, når jeg bestemte meg for å dra hjem istedenfor tilbake til kurset. I går snakket jeg med kurslederen og vi ble enige om at jeg kommer ut til Solvik igjen på søndag og blir med på kurset den siste uken. Jeg er glad for at de løste situasjonen så rolig og greit, til det beste for Larissa når uhellet først var skjedd.
På Solvik
I dag luftet jeg Larissa en time før drosjen kom og hentet oss. Nå er jeg på Solvik Syn- og Mestringssenter. Her skal det være 12 kursdeltakere i 12 dager. Jeg har i dag brukt tiden på å gjøre meg kjent på området både ute og inne. Det føles rart å være den som ikke er kjent. Det er uvant og flaut å måtte be om hjelp. De første dagene vil jeg komme til å ha med meg mobiltelefonen, slik at jeg om nødvendig kan ringe til Solvik og få litt assistanse.
På Solvik har de en flott hundeluftegård på 2 mål. Larissa har allerede vært ute og sjekket forholdene og hun virker ganske fornøyd.
Våteksem (igjen…)
På kvelden i går, oppdaget jeg et ganske stort område med hard skorpe på Larissas venstre hofte. Jeg trodde først det kunne være en kraftig skramme hun hadde fått på tur i skogen, og lot det bero til neste dag. I dag klippet jeg bort litt pels, og jeg begynte å mistenke at skorpen var våteksem. Nå kunne jeg finne samme skorpe på hennes høyre lår og midt på venstre side i tillegg til venstre hofte som jeg oppdaget i går kveld.
Vi dro til Dyreklinikken og veterinæren barberte på de områdene jeg viste. Hudinfeksjonen var dypest på venstre hofte og helt begynnende midt på siden og på låret. Veterinæren forskrev Fuciderm salve og en 14 dagers antibiotikakur 500 mg x 3 med Keflex. Larissa må gå med halskrage for å ikke bli fristet til å slikke på de infiserte stedene.
Hos veterinæren var det mange hunder og en og annen mjeuende katt. Jeg tok Larissa på vekten og nå veier hun 25 kg. Larissa er ikke helt fornøyd med å gå med skjerm. Jeg har en oppblåsbar halskrage som er som en badering rundt halsen, men den beskytter ikke tilstrekkelig. Derfor låner hun halskragen som Oda brukte etter en operasjon.
Ikke blokkering denne gangen heller…
I går gikk Larissa og jeg for å lufte, men hun lot ikke til å være interessert i å gjøre noe. Dette har skjedd flere ganger, og jeg blir like bekymret hver gang, men det kan se ut til at i overgangen fra tørfôr til råfôr kommer hun litt i ulage og har ikke behov for å gjøre fra seg på nesten 24 timer. Jeg blir jo bekymret hver gang og tenker på om hun kan ha fått noe i seg som blokkerer. Men Larissa ser ikke ut til å ha det vondt og er like glad og fornøyd som før. I går ettermiddag fikk hun et bein å gnage på. Hun holdt på med det i nærmere tre timer.
Luftemuligheter
I dag tidlig var det kun 15 grader ute, men før klokken ble 13.00, ble det oppimot 25 grader. Jeg var ute med Larissa og når vi kom inn igjen, peste hun og la seg ned på de kalde flisene med et dunk slik bare hunder kan gjøre. Jeg tok på henne kjølehalsbåndet.
Etter at vi kom hjem fra sommerferie, har den ene gressmatta jeg lufter henne på blitt fjernet. Nå ligger det bare stein igjen. Jeg vet ikke hva som skal skje med den videre, men en del av min trygge lufteplass er borte. Nå må jeg lufte henne forbi postkassene. Tidligere har automvern skilt Larissa og trafikken, men nå er det ingenting. Jeg frykter den dag vil komme at hun ser en annen hund på andre siden av den trafikkerte veien og hun skjener over gaten for å hilse på… Nei, jeg tørr ikke tenke på det engang…
Tilbake på bloggen igjen
Larissa og jeg har hatt en liten sommerferie fra blogging, men nå er vi på plass igjen. Jeg kan starte med å dele et bilde av den lille Larissa som fant at dynen min, som for øyeblikket lå på gulvet, var meget god å ligge på. Hun har vel egentlig ikke lov og hun bør ikke ligge på dyner og tepper pga. allergi, men når matmor ikke oppdager det… 🙂
I dag fryktet jeg at hun hadde fått ørebetennelse igjen siden ørene var litt varme, men i følge assistenten min, var hun helt fin i ørene. Hun har i dag vært litt leken og dratt frem både en liten bamse og kongen sin. I dag tidlig luftet assistenten henne, og hun kunne fortelle at Larissa går og plukker bringebær selv. Bladene spytter hun ut, men bærene glir ned på høykant 🙂 Jeg kan huske at Oda gjorde det samme, men hun var mest ivrig på blåbær.
Når urinstiksen blir grønn
I går laget Larissa flere dammer innendørs, noen større og noen mindre. Jeg begynte å mistenke urinveisinfeksjon, og fikk henne til veterinæren. Der fikk de tatt en blodprøve av henne. De kunne ikke se noe i mikroskopet,, men når de puttet et strips i urinen, skjedde noe uventet. Stiksen er i utgangspunktet hvit og dersom det er infeksjon, blir den rosa. Den ble ikke rosa, men den ble grønn, noe som ikke skulle være mulig… Larissa fikk en 5 dagers antibiotikakur, for å være helt sikker. Antakelig har hun spist noe når hun var på tur på torsdag. Hvis lekkingen ikke gir seg, kan vi prøve Rinexin.
Årlig veterinærkontroll
Alle førerhundbrukere er pliktet til å ta med sin førerhund til årlig veterinærkontroll hvor fra nese til haletipp blir undersøkt. De får også vaksiner.
vi kom inn til veterinær, tok vi henne på vekten, og nå veier Larissa 24,7 kg. Veterinæren kikket på Larissa svært grunndig. Analkjerter ble tømt og klør ble klippet. Hun satte også injeksjon av imunterapi. Larissa fikk også sine vaksiner. Veterinæren, som utredet Larissa for allergi, synes pels og hud så svært bra ut til å være en hund med allergi. Hun tøyde og bøyde i ankler og knær og kjente påmagen. Alt var fint med Larissa og hun er godkjent til å være førerhund i ett år fremover 🙂
En during …
I dag var vi på kaffebesøk hos besta til min samboer. Larissa var selvfølgelig med. DI utgangspunktet er ikke besta så overbegeistret for hund, men hun synes det er koselig med Larissa som er rolig og veloppdragen. «Hva er det som durer her?» spurte besta, og vi måtte smilende tilstå at det var en sovende Larissa under stuebordet. Det var varmt og godt i stua, og et godt teppe å ligge på.
Gulrot er godt
Jeg gir i blant Larissa en gulrot å knaske på, for bein, oksepeniser og ører skal man jo helst ikke ha for mye av. Larissa liker det godt og knasker den i seg temmelig raskt. Når Larissa får gulrot hos svigermor, tar svigermor seg det bryet med å skrelle gulroten for Larissa – det er mer enn hva matmor gidder… 🙂
Innkalling
Det har vært fint vær i dag. Vi tok med Larissa og gikk en halv times tur. Et sted, på en traktorvei, slapp vi henne løs og jeg hadde litt innkalling på henne. Veldig flink jente. Hun kommer i full fart mot meg, og jeg gjør meg klar på å få en 24 kgs hund rett i knærne. Hun får en liten godbit og ros, og løper ut igjen.
Drømmen i natt
I natt sov jeg ikke godt. Når jeg ikke sover godt, drømmer jeg mye. Jeg drømte at jeg gikk med Larisa i sele over plenen til foreldrene mine og ned i skauen. På veien hadde jeg tatt livet av to pingviner, og når jeg kom frem til de andre førerhundbrukerne og førerhundtrenerne, fikk jeg vite at de pingvinene hadde en svært viktig rolle. Jeg ble lei meg, beklaget og beklaget, men ingen ville høre på beklagelsene mine. Jeg og en trener gikk en runde og Larissa gjorde en superbra jobb. Også når vi passerte matmor til Vicuna og Vicuna selv. Plutselig var jeg og min far hjemme hos oss, og da hadde noen koblet av strømmen på fryseren. Pølsene med Vom og Hundemat luktet helt forferdelig.
Og litt artig; i dag når jeg sto opp, lå det en e-post i innboksen min fra Vicuna og matmor 🙂
Nå har Larissa begynt å få middag tre ganger istedenfor fire ganger. Det ser ut til å gå fint. Om 4 dager er vi tilbake på to måltider igjen. På St. Hansaften fikk hun også et bein å gnage på, og også det gikk fint.