Flex er på jobb igjen

I dag møtte jeg min kjære på busstoppet ved Lagunen. Nå er de endelig ferdig med den nye veien og den har blitt fin. De har laget farefelt (med opphøyde klumper) når vi kommer til en vei og istedenfor å krysse veien, kan vi nå gå under veien og rett frem kommer vi til bybanen. Jeg har gått veien én gang med min kjære som ledsager, men dette var første gang jeg gikk der med Flex og det gikk veldig fint.

Noen ganger begynte han å halte litt. Jeg sjekket alle labber og de så fine ut, men kanskje han hadde en liten sprekk i tredepoten og at det sved når han kom i kontakt med veisaltet. Jeg skulle uansett ha noen godbiter på dyrebutikken og en ansatt hadde hund selv. Han tok med seg Flex inn på et rom og fikk trolig vasket av labbene hans. Han smurte også labbene inn med en potesalve. Han anbefalte potesokker som var vanntette. Jeg kjøpte to par, i fall han skulle miste en på veien. De er helt annerledes enn de jeg kjøpte til Oda for nærmere 10 år siden. Hennes potesokker var avrundet mens disse var firkantet. Den ansatte sa at de nå hadde gått bort ifra de som var avrundet. Egentlig logisk og praktisk, for når de tråkker ned på foten blir den større, særlig forlabbene. Jeg og min kjære spiste hver vår yoghurtis mens Flex lå avslappet og brydde seg ikke om alle som gikk forbi.

På vei hjem trente vi på en rute jeg kan, men vi har hatt litt problemer med å krysse riktig i en 4-felts motorvei. Vi har laget kaos i trafikken 2-3 ganger der allerede. Når min kjære var med, krysset Flex selvfølgelig helt riktig over. På søndag skal vi trene litt mer. Jeg har en avtale vi skal gå til på mandag. Men det var helt tydelig at Flex husket ruten vår, for han fant frem og søkte opp de riktige stolpene.

Flex på nyttårsaften

Mine to tidligere hunder, Oda og Larissa, gjorde ingenting av fyrverkeri, men Flex ble litt urolig når vi gikk inn i 2016 og det hørtes ut som om det var krig på gang ute. Jeg tok ham med meg inn på badet, der det ikke er vinduer og lyden blir litt dempet av lufteventilen. Jeg er ikke særlig flink til å synge, men jeg forsøkte å synge «Glade jul» med trygg og rolig stemme mens jeg koset med Flex. Han lå rolig og nøt kosen.

Jeg hadde luftet Flex ved 17.00-tiden. Etter at oppskytingen hadde roet seg, tok min kjære Flex med seg ut for lufting for kvelden, siden han først var påkledd etter å ha gått ute og sett på alle de fargesprakende glimtene på himmelen. Mens de var ute kom det et voldsomt «bang» av én enkelt oppskyting og Flex ble redd. Min kjære sa at først ville han løpe mot lyden, men etter litt løp han mot døren. Når han kom inn pep han litt. Jeg satte meg ned ved siden av ham, strøk han rolig og snakket til ham med rolig og fast stemme. Han roet seg heldigvis med en gang.

Jeg tenker på de hundene som blir neddopet på beroligende på nyttårsaften. Er det så bra egentlig? Jeg er redd for at de er veldig redde i hodet sitt, men er såpass bedøvet at kroppen ikke lystrer. Da må det jo bli en svært vond opplevelse for hunden, men for oss mennesker er det behagelig å se at hunden ikke reagerer. Jeg har ikke erfaring med beroligende medisin og vet ikke om det bedøver hjernen og oppmerksomheten.

Bestille time til årlig veterinærkontroll

På badet lå Flex og varmet seg på varmekablene. Han liker å ligge der inne når døren er åpen. Jeg tok ham med meg ut og luftet. Det virker som om han har hatt hard mage de siste dagene eller at han bare er litt ekstra pertentlig på hvor han skal gjøre fra seg. Har en mistanke om fulle analkjertler. Jeg skal jo uansett til veterinær med ham for årlig veterinærkontroll på førerhund denne uken. Skal ringe dyreklinikken i morgen og få bestilt en time. Nå må også klørne hans klippes for første gang etter at de ble brendt. De er ikke lange, men lange nok til å bli stusset litt på.

Innlæring av vei til/fra fysioterapien

Når jeg dro fra treningssenteret ringte jeg min snille kjære. I dag skulle vi forsøke å gå ruten vi «rekogniserte» i går, med Flex i sele. Min kjære hadde tegnet opp ruten for meg slik at jeg kunne kjenne på veien og memorere den for meg selv. Før jeg og Flex dro på trening, gjennomgikk jeg og min kjære ruten mentalt i hodet uten at jeg så på kartet. Jeg tenkte det ville gå fint, men ett punkt ante jeg vi ville få problemer med – og det fikk vi…

Vi møttes ved busskuret hvor jeg går ned i undergangen og søkte trapp til høyre i dét vi var ute av undergangen. Nedover landeveien, blant hus og hager, kan det være vi møter på noen hunder, men det har Flex bare godt av å trene på. Jeg er ikke selv helt sikker på når vi skal søke stolpe for å gå mellom to garasjer for å komme ned til broen, men jeg er ganske sikker på at Flex vil huske på den, for når jeg der sa «søk stolpe» økte han farten, logret og visste det ventet en godbit med stolpen.

Når vi skal krysse hovedveien, er det egentlig ikke noe godt kjennetegn å orientere seg etter, men likevel: En svak nedoverbakke i en sving, og når den flater ut, kan jeg be Flex om å søke stolpen. Vi går da over et 4-feltsvei og jeg synes det er litt stressende. Jeg vil fortest mulig over og jeg synes Flex går så sakte. Dette stresset merker trolig Flex. Vi fant døren inn til fysioterapien!

Veien hjemover var litt mer utfordrende, men jeg antar vi skal klare den også. Vi måtte repitere et par ganger å runde hjørnet på helsesenteret istedenfor å gå ut på en parkeringsplass. Ved krysningen av 4-feltsveien, er det en stolpe litt ute i terrenget, og det var der jeg gjettet vi fikk problemer. Det er ingen holdepunkter for meg til å vite når jeg skal be Flex søke stolpe. Løsningen ble at vi går til et busskur 20 m. lenger frem enn der vi skal krysse, snur og deretter går tilbake og søker stolpe. Der markerte Flex et gjerdet istedenfor stolpen, til og med på 3. forsøk, så jeg lot det gå, og jeg vet vi da skal 2 m. lenger frem og deretter krysse veien. Min kjære sa at det var god sikt på strekningen og om vi skulle gå litt til høyre eller venstre for selve stripene, skjer det ingen trafikkfarlige situasjoner, men jeg kjenner jo med føttene om vi går på stripene eller ikke.

Vel over broen virket Flex sliten. Vi stoppet og Flex la seg rett ned med hodet på bakken… Vi fylte litt vann i drikkeskålen hans og han drakk godt før vi fortsatte. I det vi kom mellom de to garasjene møtte vi på hundeutfordring nr. 1. Flex ble veldig interessert i hunden som tydeligvis nektet å sette seg ned, og til slutt, etter gjentatte forsøk med å få kontakt med ham verbalt, tok jeg hele hunden mellom to hender og snudde ham i riktig retning. Da ble han fokusert på jobben sin igjen. Litt lenger opp i gaten møtte vi på hundeutfordring nr. 2. Da fikk jeg Flex til å sitte mens de passerte. En fornuftig hundeeier som forsto at jeg ikke var interessert i hilsing siden jeg fikk Flex i sittende stilling. Jeg hadde fokus og kontakt med Flex hele tiden mens de passerte oss og han fikk en godbit.

Vel hjemme drakk Flex noen slurker med vann og deretter la han seg rett ned på de kalde steinflisene. Han fikk på seg kjølehalsbåndet. Det er et 3 cm bredt halsbånd hvor man putter kjøleeleenter, som har ligget i fryseren, og putter denne inn i kjølehalsbåndet. Inn mot hundens kropp er det kun netting med små hull. Den er svært effektiv, men fryseelementene varer kun i ca. 40 min. før de må skiftes ut.

I morgen er vi i stand til å gå til manuellterapeuten! Det føles befriende å ikke være avhengig av drosje eller assistent. Dette hadde vi aldri klart uten min kjære – tusen takk!

Risdiett

rennende. Hun husket at når vi gikk tur med Flex på mandag, hadde han vært borte et øyeblikk og sleiket seg rundt kjeften med noe brunt hengende ut på ene siden. Om han har funnet noe «delikat» å spise, forundrer det meg ikke, men jeg synes det var rart at reaksjonen skal komme 36 timer senere. Uansett ble Flex satt på en kort risdiett med noen fiskeboller. I dag blandet jeg siste rest av ris i halvparten av fôret og det blir vanlig fôring fra i morgen av.

Ut på tur til Hurdalsenteret

I dag skulle Flex ut å fly. Jeg hadde bestilt min faste drosjesjåør allerede på torsdag, og kl. 9.15 kom han. I sikkerhetskontrollen spør de alltid om de kan ta av ham lenken, men der sier jeg kategorisk nei og ber de heller ta en manuell kontroll på ham. Jeg synes at både jeg og de har for lite kontroll på ham om han skulle være helt fri. Det har jeg svidd meg på én gang, og det var ikke gøy. Inne på blyet liker jeg best at han går bak meg, men det er mye å snuse på mellom radene på gulvet. Særlig 1. rad. I dag satt vi på 10F. Perfekt plass. Det satt ingen i midten og Flex brettet seg ut litt, men i det vi tok av satte han seg opp og når jeg ba ham legge seg igjen, krøllet han seg sammen inntil meg. Det er tross alt tryggest «hos a mor». På Gardermoen hadde vi litt dårlig tid. Flex fulgte godt både ute og inne. Jeg valgte å få ledsaging gjennom de to svingdørene ut. De er ganske ekle når man ikke ser.

Vi kom oss på bussen og til Hurdalsenteret. Bagasje funnet og rom tildelt. Jeg fant en hundeseng, men drikkeskål og matskål hadde jeg med meg selv. Jeg synes at de plastskålene de har her er uhygieniske. Hvor ote blir de vasket? Utad ser de jo rene ut etter å ha hatt vann og etter at skålen er rundslikket for mat, men plast er bærer for bakterier. Jeg har med en liten skål av metall og han spiser av samme bolle som jeg bløter fôret i. Bollen går akkurat oppi skålen, så det tar ikke mye plass.

Flex fikk tisse litt før jeg gikk til lunsj. Heldigvis var det ikke noen i gruppen som var allergiske for hund. Flex lå virkelig å breiet seg ut på gulvet under undervisningen. Det er lett å ha lufterutiner her. Etter frokost, før lunsj, etter middag og en liten tisseskvett før vi går til sengs.

Sement…

Det er noen arbeidsfolk som jobber med å bygge opp en mur utenfor her. De hadde en sementblander gående. Jeg visste det var mye i veien og gruet meg litt for å gå ut. Flex gikk forsiktig og ledet meg vei, men plutselig gjorde han et byks med hodet, som om han hogg frempå for f.eks. å rappe en nistepakke. Hadde det vært så vel… Han gjorde det på nytt, og jeg åpnet kjeften på ham og grov ut noe klissete leire. Min far har vært anleggsarbeider og når jeg kom hjem igjen fra handleturen min, måtte jeg konsultere ham. Jeg så for meg i verste fall segmentering, røntgen, operasjon osv., men min far sa at jeg skulle gi ham rikelig med vann og det kom til å ordne seg. Hittil har jeg ikke merket noe, annet enn at han tisset mye…

Jeg har kjent grundig på buken hans og den kjennes normal, men jeg ser han må bæsje, men får det ikke til. Hvordan jeg ser hvordan han må bæsje? Jeg legger en finger rett under haleroten, dvs. mellom rompehullet og halen, og om han må på do, buler det litt ut og inn. Jeg har satt friskt vann til ham i gangen, men er forberedt på en travel natt, så jeg skal sove med klærne på.

Hjemmelagde hundekjeks

Jeg søkte litt på nettet og så at man kan lage egne hundekjeks. En fin oppskrift var en oppskrift med mye lever. Den vil jeg prøve å lage i helgen. Men når man skal lage godis til hunden selv, bør man vite at man skal holde seg unna visse produkter:

  • Hvitløk og løk – hunder skal ikke ha løk eller hvitløk. De kan drepe de røde blodcellene og forårsake slapphet og blodmangel. Mange tilsetter hvitløk i hundematen, siden den inneholder mindre av det giftige stoffet som hunder
  • ikke tåler. Men det beste er å unngå det.

  • Druer og rosiner – kan skade nyrene.
  • Sukker og honning – forårsaker hull i tennene og kan gi diabetes.
  • Muskatnøtt- kan gi skjelvinger
  • Koffein – kan gjøre at hjertet slår raskere og derfor en påkjenning for hjertet.

Lite kjøpesenter og dyreklinikk

I dag møtte Flex og jeg min kjære. Vi skulle se oss rundt på det lille kjøpesenteret like i nærheten av dyreklinikken. På vei til kjøpesenteret begynte det å regne ganske kraftig og både jeg og Flex ble våte. Vi jogget deler av strekningen.

Jeg møtte min kjære og han forklarte veien. Jeg krysset over gaten og sa «søk dør» til Flex, og sannelig gikk han rett mot døren, litt til høyre, som åpnet seg selv. Flink! Inne på kjøpesenteret tok jeg selen av Flex slik at min kjære kunne holde ham og jeg ha full konsentrasjon på å orientere meg. Vi fant apoteket, Nille, Posten, frisøren og tannlegen.

Når vi hadde sett oss ferdig, gikk jeg til dyreklinikken for å få klippet klørne til Flex. Nå har de fått en billigere løsning på kloklipp. Jeg betalte 800 kr. for 6 klippinger og den 6. gangen får jeg gratis. Bedre enn tidligere når de tok 300 kr. for én kloklipp. Flex fikk klippet klørne og synes det var helt greit. Han ble satt på vekten og har gått ned 0,5 kg siden sist. Jeg kommenterte at «her var det få hunder», men det burde jeg ikke sagt, for i dét jeg og Flex skulle ut, møtte vi to hunder. Det hele ble et vannvittig kaos og jeg mistet grepet om kkobbelet til Flex. Noen hadde hanket ham inn og han konsentrerte seg igjen.

Der vi skulle krysse veien fra barnehagen, skrådde han litt til venstre og kom på på riktig plass igjen. Og nå begynte kaoset: Trolig gikk Flex og jeg for langt der vi skulle krysse en dobbelt vei. Det jeg nå i ettertid tror skjedde, var at vi gikk skrådde mot venstre over et T-kryss. Hvis det hadde vært godkjenning på samtreningskurs, hadde jeg strøket glatt… Jeg sto og lyttet etter trafikken og fikk ikke trafikkbildet til å stemme. En mann kom og spurte om jeg trengte hjelp. Han hjalp meg på riktig vei. Det viste seg at mannen hadde stoppet sin bil midt i veien og gikk ut kun for å hjelpe meg – for et fantastisk menneske! Jeg takket han hjertelig. Veien hjem ellers gikk fint.

Til treningssenter og kloklipp

I kveld gikk Flex og jeg til treningen igjen. Den veien kan han, og han søker alltid opp stolpen der vi krysser hovedveien til Lagunen og bybanen. Han begynte å snuse litt og jeg ga ham korreks. Et uhell skjedde. Han gikk ned i grøftekanten og måtte bæsje. Jeg tok av ham selen og så om han måtte gjøre mer, men det så ikke slik ut. Flex gjorde tegn, men jeg misforsto de. Hadde han stoppet opp, hadde jeg forstått det, men dette var ikke med våre vanlige luftesteder. Han er da tross alt flink og går ut i grøften istedenfor å gjøre fra seg midt på gangstien.

Der vi svinger opp til venstre, stoppet han perfekt. Skulle vi gått til dyreklinikken, skulle vi fortsatt i den retningen, derfor er det fint at han markerer der. Vi gikk oppover til venstre og krysset veien, inn på parkeringsplassen til treningssenteret og rett mot døren. Flex ligger fint på teppet sitt. Etter trening gikk vi hjem. Heldigvis har ikke Flex det samme tempoet hjem igjen som når vi skal til. Til treningssenteret bruker vi 19 min., og hjem igjen bruker vi 6 min. mer. Da er matmor sliten og ikke så sprek…

Jeg har vært i kontakt med dyreklinikken ang. billigere kloklipp. De er i ferd med å utvikle et billigere tilbud som skal være oppe å gå før jul. Jeg spurte om det var mulig å få noen rabatt før jul. Jeg har ikke fått svar enda, men uansett tenker jeg å dra til dyreklinikken på tirsdag, når jeg likevel er til fastlegen som er i området, for å få klippet klørne til Flex litt. Selv om det koster 300 kr. Klørne hans er lange. For lange.

En aktiv dag

I dag har det vært en aktiv dag for Flex. På formiddagen gikk vi til butikken. Litt skrått over veien, men ellers bra. Han stopper opp fremfor kurvene. Jeg viser han at det er mulig å gå litt til høyre med markeringsstokken, og han går logrende inn i butikken når han får ros. Etter hvert tror jeg han vil ta riktig vei selv. Nå begynner han å vite hvor vi skal – til kassene. Jeg fikk hjelp. betalte, pakket og gikk hjem. Flex søkte opp postkassen hvor jeg bl.a. fikk tilsendt de første punktskriftsheftene av en indisk oppskriftsbok. På veien gikk vi først forbi innkjørselen, men jeg merket det fort og vi snudde. Da fant han spissen på «trekanten» og vi gikk til oppkjørselen.

Litt senere på dagen skulle vi på et møte på Danmarksplass. Han gikk fint ned til bybanestoppet. Måtte stoppe opp og lufte en gang. Flink til å si i fra at han har et behov. Klokken var 14.40 og bybanen ble fylt opp. Når jeg skulle ut, var det umulig å bruke Flex til å finne døren. Jeg måtte ta han i kobbelet bak meg og jeg måtte nærmest bane meg frem og ut. Når jeg var ferdig med møtet, var klokken 15.05 og jeg så for meg en stappfull bybane. Siden min kjære skulle avslutte jobben, valgte jeg å vente på ham. Vi møttes og tok bybanen sammen hjem. Vi sto hele veien. Et sted kom det på en annen hund, og det ble noe gneldring både fra Flex og den andre hunden, men hvem som begynte vet ikke jeg… Vi sto med en av dørene, og jeg benyttet anledningen til å ta døren i nøyere beskuelse, i fall jeg må åpne den selv en gang. På vei hjem, tenkte jeg å få min kjære til å vise meg hvordan vi skal krysse veien, der jeg og Flex alltid gjør feil, men på vei opp mot veien, tror jeg Flex kastet opp. Han virket ganske utenfor og ukonsentrert. Han gikk feil denne gangen også, men vi kom oss over og jeg lot det være med det. Ville ikke presse ham om han ikke var i form. Tempoet hjem var noe redusert. Jeg luftet ham før vi gikk hjem.

To timer senere var det på’n igjen. Litt vondt av ham som må jobbe når han ikke er i form, men han klarte seg bra. Nå skulle vi til treningssenteret. Jeg beregnet god tid både med tanke på et redusert tempo og muligens behov for luftning. I løpet av ettermiddagen hadde han begynt å fise en del. Vi gikk i tusletempo og måtte lufte to ganger hver vei. En gang reiste han seg opp mens jeg trente, men resepsjonisten fikk ham til å legge seg igjen.

Når vi kom hjem, drakk han mengder med vann. Jeg blir ikke overrasket om jeg blir vekket av en snute i løpet av natten…

Butikktur og kloklipp

I formiddag gikk Flex og jeg til butikken. Vi gikk forbi døren, men det hele var rart, for den åpnet seg ikke… En mann som sto og røyket, ga meg retningen til inngangsdøren og vi kom oss inn i butikken og til kassen. Fikk handlet de varene jeg skulle. På vei hjem merket jeg på Flex at vi møtte en annen hund. Jeg ba Flex sette seg ned og damen sa «jeg går bare forbi deg, bare gå du, jeg går bare forbi». Gneldrebikkje. Flex satt fint, men hadde veldig lyst til å hilse på den andre hunden. Han fikk masse ros, og glemte den andre hunden i dét han fikk en godbit stukket i munnen…

Litt senere i dag gikk vi ned til bybanestoppet ved Lagunen hvor jeg skulle møte en dame som skulle hjelpe meg med å klippe klørne til Flex. Hun har jobbet på dyreklinikk selv og har mye erfaring med kloklipp. Godt å få det gjort! Når jeg får en dyrepleier til å klippe klørne på veterinærkontoret hvor jeg går, tar de 300 kr. for noe som er gjort på under 10 min. Jeg vil sende en e-post til de for å høre om jeg, som tross alt ikke kan klippe selv, kan få det noe billigere. Ikke sikkert jeg når frem, men verdt et forsøk. Nå har veterinærkontoret flyttet og det er i gåavstand fra meg. Supert!

Damen synes Flex hadde litt tørre klør og var litt tørr innerst i pelsen. Hun anbefalte litt tilskudd av selolje i fôret. Jeg tenkte med en gang «uff…», for jeg synes det lett blir så mye gris. Han går i dag på Royal Canin Adult, og jeg blir feit på hendene av fôret, så noe olje må det være i det, men kanskje ikke nok…

På vei ned til bybanen gikk Flex ut i grøften. Jeg fikk han på veien igjen, men han gikk ut av veien enda en gang. Jeg kneppet av ham selen, og gutten måtte gjøre fra seg. Systemet kommer litt i gang etter å ha gått litt. Etter kloklippingen gikk vi hjem igjen. Vi roter litt når vi skal finne stolpen for å krysse hovedveien. Vi finner den ikke! I dag begynte vi å gå på siden av veien, jeg snudde, og i det en sjåfør gikk ut av lastebilen for å hjelpe en noe forvirret meg, kjente jeg meg igjen og vi fikk krysset veien. Jeg tror vi skal få med meg min kjære for å se litt på akkurat denne kryssingen. Når vi gikk på det som for tiden er både gang- og bilvei, kom det en bil i lav hastighet mot oss. Jeg gikk til sides og sørget for at Flex sto på langs, og bilen kjørte forbi. Det er en stund siden vi gikk denne veien nå, men han hadde langt i fra glemt veien. Passerte folk flott.

En perfekt gåtur!

I dag gikk jeg og Flex til bybanen. Han var flink. Vi møtte en dame en hund og Flex ville bort og hilse, men det får han ikke lov til i sele. Damen oppfattet situasjonen og beklaget seg. Utenom hunden gjorde han alt etter «boken». Et sted gikk han ut på et område hvor det var litt gress, og jeg kneppet av selen for å se om han måtte på do igjen, men han ville bare snuse. Vi må gå forbi et anleggsområde som bråker ganske heftig til tider, og da må jeg fult og helt stole på Flex. Som regel går det bra. Jeg kunne konstatere at vi var på riktig vei når vi gikk over en bro og jeg hørte trafikken under oss. Han fant døren inn til bybanen og denne gangen satte vi oss på andre rad. Nå la han seg perfekt uten at jeg behøvde å si «under». Flink Flex. Fordelen med å sitte på andre rad, er at da kan han ikke ligge med hodet under veggen og se på alle som går ut og inn…
Annonseringen ble taus og jeg spurte en medpassasjer om hun kunne si i fra. Det gjorde hun. Vi fant ikke knappen på døren, og bybanen begynte å bevege på seg. Jeg fikk nesten litt panikk, men fant tilfeldigvis en stolpe med en knapp og jeg trykket på den. Da stoppet bybanen og døren åpnet seg – heldigvis. Min kjære skal hjelpe meg med nettopp å finne dører og knappene på de. Jeg må forsøke å være rask og blir litt stresset. Bybanen stopper kun 20 sek. før den kjører videre. Jeg tok meg selv et glass vann, og tok med et glass utenfor og Flex fikk drikke litt delvis av glasset og delvis av hånden min.

Han drikker mye for tiden, og han bæsjer ofte. Jeg antar at det skyltes det samme som i juni; han har spist noe på skogsturen i går. Jeg har gitt ham litt av Zoolagc som jeg hadde liggende fra forrige «runde». Det som i midlertid bekymrer meg litt, er at han drikker mye, men tisser lite.

Flått

På onsdag når jeg og assistenten min gikk tur i skogen med Flex og han løp rundt i høyt gress, kratt osv., sa jeg at jeg enda ikke hadde funnet flått på ham. Men snakker om solen osv. I dag fant jeg en flott i «håndleddet» på høyre framlabb. Jeg fikk den løs, og min kjære så at den levde og at jeg hadde fått med meg alt. Krepylet ble skyllet ned i toalettet…

Jeg har ikke hatt noe flåttmiddel på ham i år. Jeg vet at det finnes noe nytt på markedet som er tyggetabletter. Dette skal visst være like effektivt som Expot og flåtthalsbånd. Jeg har tidligere bbrukt Expot på mine hunder. Jeg prøvde flåtthalsbånd på Oda, men hun fikk våteksem av det, trolig fordi jeg hadde det for stramt…

Bedre føre var…

På tross av at lederen på Veiviseren sa at jeg skulle vente, tok jeg turen opp til veterinæren selv – og betaler det selv uten å blande førerhundskolen/NAV inn i det hele. Når jeg skulle avbestille timen og forklarte at førerhundskolen ville at jeg kunne vente til mandag, mente hun at det var bedre å være føre var. Veterinæren fant at han hadde litt gul-grønn væske fra rektum og ellers var sår. Det kan jo komme av at han har hatt problemer med å gjøre fra seg – han har sittet lenge før han har sett seg fornøyd. Jeg var glad for at det var en mann som holdt Flex når veterinæren skulle ta temperaturen på ham. Han sto på to, var helt oppkavet osv., trolig fordi han var sår. Flex hadde ikke feber. I går var buken hard, men i dag synes jeg den er normal; det var trolig derfor han feis så utrolig i går. Jeg fikk Zolac som skal stabilisere magen. Jeg skulle gi ham 3 ml 2 ganger til dagen.