Jeg er hundesyyyk 🙂 I går var det akkurat 4 uker til jeg skal på samtreningskurs med ny førerhund. Jeg gleder meg. Jeg sitter og ser på Canis.no og har sett meg ut en praktisk vann- og vindtett regndress til hund som dekker det meste bortset fra halen og hodet. Den regndressen jeg har etter Oda dekker ikke hele magen og ikke hele beina. Men, men, jeg bør kanskje få den nye hunden før jeg begynner å kjøpe noe til den… 🙂
Ny hund mandag 12. oktober
Her snur ting fort! På onsdag snudde jeg på hælen og sa ja takk til et samtreningskurs som begynner mandag 12. oktober. På onsdag tok jeg en telefon til førerhundskolen og fikk snakke med lederen der. Han har vært orientert om skaden jeg fikk i beinet, og jeg skulle fortelle han om at jeg nok ikke kom til å få ny hund før utpå nyåret. Men så kom han med et så knasende godt argument som jeg ikke hadde så mye å komme med som motargument. Jeg vil komme meg mer ut når jeg har en hund, og det vil gjøre godt for beinet og for hunden. Jeg får støtte fra familien også. Det er jeg glad for.
Det blir litt av en «omvendelse» å få en ung og spretten hund i hus som knapt er rundet 2 år. En leken og lett liten ungdom. Jeg skal være på førerhundskolen i 3 1/2 uke hvor jeg bor sammen med hunden min og har den med meg over alt. Det er viktig i begynnelsen å sette de grenser jeg vil at hunden skal holde, som å ikke hoppe, gå bak meg i trapper, ikke snike fra bordet, ikke legge seg oppi møbler, og ikke minst, se på meg som sin nye Alfaen i familien. Når jeg kommer hjem, bør jeg nok ha med meg hunden over alt for at den skal lære meg å kjenne og at jeg skal lære den å kjenne.
Oda spiser frukt og grønt :)
For ca. en uke siden fikk jeg en SMS av fôrvertene til Oda. De skrev at Oda hadde det bra, men hadde litt vondt i magen fordi hun hadde spist for mange epler som lå nede på bakken. Akkurat dét var gjenkjennelig! Hjemme hos foreldrene mine har vi et plommetre i hagen. Den som var nede og forsynte seg, var Oda. Vi hev som regel borrt de plommene ssom lå på bakken før Oda kom dit, men en gang så vi henne stå med forlabbene oppetter stammen på jakt etter plommene. Det kunne bli for mye stein i magen hvis hun hadde fått spise så mye hun orket. Oda var igjennom en operasjon pga. at hun hadde spist stein, og det var både farlig og dyrt… Oda var også svært glad i gulrøtter og epler. Det hendte hun fikk det dersom hun hadde dårlig ånde. Ellers spiste hun også mye blåbær og tyttebær…
Farvel til Oda-en min
For en uke siden sa jeg farvel til Oda. Da dro hun til foreldrene mine i Vest-Telemark. Der har hun kost seg nå i en ukes tid. Det var utrolig vondt å vite at jeg trolig ikke kommer til å se Oda igjen. Aldri mer kommer til å stryke henne på den myke pelsen, aldri mer lukte lukten hennes fra labbene, aldri mer oppleve Oda som vesen. For en uke siden gråt jeg i 5 timer utover natten. Da var jeg ferdig med å gråte over Odas farvel, men ja, jeg skal være ærlig å si at mens jeg skriver dette må jeg kjempe med tårene. Oda har vært min første hund og jeg ble så glad i henne… Men det jeg må fokusere på nå er at hun vil få det bra hos fôrvertene sine. De er klare til å ta godt imot Oda…
Jeg vet ikke sikkert når det blir samtreningskurs. Jeg har nylig blitt utskrevet fra sykehus med en vond fot. Jeg må trene opp den foten slik at jeg kkan gå vanlig før jeg får ny hund. Jeg trener og står på hver dag til det verker i foten.
Oda til veterinær pga. kløing
I dag var jeg til veterinæren med Oda fordi hun har klødd seg sånn, til og med slik at hun har fått sår. Det er mest under hennes «veenstre arm». Veterinæren visste ikke hva det kom av, men jeg fikk resept på en kortison- og antibiotikasalve. Jeg har også satt på en sokk på venstre baklabb slik at hun ikke skal klø seg mer. Jeg måtte komme tilbake hvis det ikke ga seg og evt. ta en hudprøve. Jeg håper jeg slipper det, for slikt blir fort dyrt. Jeg ga henne i går dobbelt dose kortison-tabletter, og jeg synes hun har klødd seg mindre etter det.
Oda vs. ny hund
Natt til i dag drømte jeg at fôrvertene til Oda kom og hentet henne som pensjonist. Jeg begynte å gråte, men ble fort opptatt av min nye førerhund, som var en stor hest… Hehe 🙂 Jeg gruer meg fælt til jeg skal levere Oda fra meg. DET BLIR TRIST, VELDIG TRIST. Jeg er jo blitt så glad i henne, men samtidig som hun er et levende individ, er hun også et hjelpemiddel. For meg er hun ikke lenger et g godt fungerende hjelpemiddel lenger. Jeg sitter her og føler jeg er kynisk, som bare vil levere Oda fra meg og få en ny hund. Jeg skulle gjerne hatt Oda hos meg, men jeg har ikke kapasitet til å ha to hunder. Dessuten kan det bli litt konflikt når den gamle førerhunden ikke lengeer skal jobbe i sele mens den nye hunden gjør det arbeidet Oda alltid har gjort. Men, jeg er sikker på at Oda vil få det godt hos fôrvertene sine. Det er tross alt det viktigste.
Når er nok nok?
Når jeg var hos veterinæren med Oda på mandag, var det en foran oss i køen. Min far sa at øynene var helt gråe av grå stær og det var tydelig at hunden ikke så noe særlig godt. Han oppdaget ikke Oda før han luktet henne. Det fikk meg til å tenke litt. Når er nok nok? Når har man krysset den grensen der hunden faktisk har det best med å ikke leve videre? Og er jeg berettiget å si noe, for hva gjør jeg selv i en likende situasjon. Man blir jo så glad i disse dyra og vil helst beholde de så lenge som mulig. Men når hunden ikke lenger kan løpe løs i skogen, det som er som oftest en hunds drøm, er det da på tide å gjøre noe? Hvor langt hadde jeg strukket tråden med Oda, hvis jeg skulle beholde henne? Når hun hadde svelget en stor stein som 5-åring, var det ikke spørsmål engang. Hva hvis det samme hadde skjedd nå? Den operasjonnen kom på kr. 15.000,-. Nei, dette er fryktelig vanskelig…
Besøk på førerhundskolen i Vestby
I dag ble jeg hentet på busstasjonen av førstetrener ved førerhundskolen. Jeg fikk omvisning på internatet, trenerstabens tilholdsrom og vi gikk en tur i kennelen. På kennelen var det ganske fuldt med hunder. De har plass til 40 hunder på kennelen og nå var det fult siden de i tillegg til å ha hunder i trening også passet hunder for fôrverter. Det var en hund som måtte være alene på et rom, han hadde brukket tåa si… Etter at vi hadde snakket litt sammen om mine daglige rutiner osv., fikk jeg prøve å gå med to hunder. Begge gule Labrador hannnhund. Det var rart å gå med noen andre enn Oda. Med den ene hunden klarte treneren å ta feil hund… Det hele ble litt mrsomt. Da håper jeg at jeg får komme inn på samtreningskurs i slutten av august. Det var blitt noe kluss med hvor de sendte søknadenn. De hadde sendt den til NAV-kontoret i Bergen hvor jeg bor, men jeg har ikke meldt flytting og tilører NAV i Telemark. Håper likevel det går i orden. Det var heller ikke noe problem at Oda måtte vvære på kennelen i et par dager før fôrvertene kunne hente henne. Jeg lurer på hvordan Oda vil reagere på å bli satt i kennel nå…. Hun uler jo når hun blir alene hjemme og hun ikke har bodd seg skikkelig inn i leiligheten.
Årets første flått
I dag fant jeg årets første flott på Oda. Selv om den var liten, klarte jeg å ri den ut med hode og bein. Den hang ytterst på øreflippen. Når jeg tar av flotten, virker det som om Oda blir glad. Hun begynner å logre, vil gjerne spise flotten og tuller seg litt til. Det klør kanskje med flott? Jeg har heldigvis ikke hatt det selv.
I morgen drar jeg til Oslo. Der skal jeg treffe en førerhundtrener fra skolen jeg skal få hund fra om 6 ukers tid. Kanskje jeg får hilse på den som kommer til å bli min nye følgesvenn. Det er ikke bestemt hvillken hund jeg skal ha, det er det førerhundtreneren skal finne ut av i morgen ved å snakke litt med meg. Det jeg vet, er at jeg får en svart tispe. I morgen må jeg også høre om det er i orden at Oda kan være på kenellen et par dager ettersom fôrvertene ikke kan ta henne før kurset er 2 dager i gang.
Veterinærkontroll for førerhund
I dag var jeg til veterinæren med Oda. En rutinesjekk. Alt var fint med Oda. Veterinæren mente at den grå stæren til Oda ikke har utviklet seg noe særlig. Oda var ikke helt konfortabel med situasjon på undersøkelsesbenken. Musklene i spenn i lårene og halen mellom beina, men på slutten når veterinæren ga henne litt godbit, ble hun fornøyd og glad og logret med halen igjen.
Dusjing og veterinærbesøk
Oda har røytet mye de 2-3 siste ukene. Fått av henne hauger med hår hver dag. I dag var det å bli dusjet. Hun er flink til å stå stille når hun såpes inn og skylles av. Men det beste er til slutt å rulle seg på gresset og sprelle med alle fire labber i været.
I morgen skal Oda til veterinær. Det er en rutinesjekk som alle førerhunder må igjennom, bare for å kontrollere at hunden er frisk og fortsatt har et godt lynne for å fortsette i jobben sin.
Oda fiser :)
De to siste ukene har Oda sluppet mange illeluktende fiser. Helt forferdelig lukt. Jeg forsøkte først en 3-dagers innormskur på henne, men det hjalp ikke. I går kjøpte jeg ZooLac, en slags pasta som inneholder mer enn 3 mill. bakterier, som skal få orden på bakteriefloraen i tarmen. Etter ett døgn ser det faktisk ut som om den har begynt å hjelpe. Hun har bare feset 2-3 ganger i dag. Hun fikk ZooLac for 4 år siden også, og da var det også effektivt.
Arbeidsmiljølov også for Oda
I dag er det varmt. Vi har vært en tur på Ikea, ogg arbeidsmiljøloven gjelder også for Oda. Når det er for varmt, blir det ikke like hard jobbing i sele. Hun drakk ikke så mye vann og når vi kom hjem, helte jeg en bøtte med kaldt vann over henne. Hun liker det, bare det ikke kommer på hodet. Etter den «dukkerten» sluttet hun i hvert fall å pese, så det hadde ønsket effekt.
Ny hund 24. august!
I går hadde Faglig Utvalg et møte. Der ble bl.a. min søknad behandlet. Jeg skal få ny førerhund i august. Samtreningskurset starter 24. august. Samtreningskurset varer i 3 1/2 uke der jeg skal lære å bruke hunden, bli kjendt med den og til slutt blir vi godkjendt. Samtreningskurset er et slitsomt og tøft kurs både for meg, for førerhundtreneren og for førerhunden. Selv om jeg kan en del siden jeg nå har hatt førerhund i 8 år, har jeg likevel mye å lære på et samtreningskurs. Jeg skal jo bli kjendt med et helt nytt individ, en helt ny arbedskammerat som jeg skal leve med 24 timer i døgnet. Jeg ble så glad når jeg endelig fikk vite at jeg er godkjendt. Jeg er også fritatt fra forkurs. Forkurs er noe alle må igjenom som søker hund. Det er et 2-3 dagers kurs der man får vite om hund generelt og førerhund spesielt. Man får også prøve å gå med 2 hunder.
Rampejente :)
I dag hadde vi pizza til middag og det stod en boks med rømme blandet med krydder på bordet. Når vi et par timer senere kom inn i stua for å spise banansplitt til dessert, var ikke lenger rømmebegeret på bordet. Det lå på hodet på gulvet og begeret var rundslikket… Det er en rett man har til å være litt rampete, selv om man er førerhuund…