sammefeil i dag igjen!

I dag tidlig laget jeg et voldsomt spetakkel! Etter at jeg hadde dusjet, gikk jeg inn på rommet, og plutselig begynner brannalarmen. Jeg hadde latt baderomsdøra stå åpen. Jeg fikk opp vinduet på rommet og på badet. Det ble en brå start på dagen…

Etter frokost, dro vi inn til Oslo ved Anker hotell. På godkjenningsruta gjorde jeg samme feil som i går, vi svingte rundt hjørnet på kvartalet istedenfor å krysse vei rett frem. Og denne gangen gjorde Larissa rett, hun stoppet for kant og jeg trodde hun gikk for nærme kanten, og dermed fikk jeg henne til å svinge mot vensstre igjen. Enda i dag tenkte jeg på det, at vi ikke måtte svinge til venstre… Men det kom seg, vi stoppet for kanter og tok riktig retning etter det. Ved siste krysning, sto det en liten Dachs som sto og gneldret iltert. Larissa skrådde litt over gaten, men damen med Dachsen fjernet seg fort og Larissa ble konsentrert på arbeidet sitt igjen.

Etter lunsj dro vi til Operahuset for en visitt. Et meget spesielt bygg. Skrå vegger og glass, utsmykninger og spesiell akustikk. Masse hvit stein.

I går kveld tror jeg at Larissa var sliten. Jeg fant henne ligge på teppet nedenfor sengen min. Hun ligger gjerne der istedenfor oppi biabeden sin. Jeg tror vi sov godt i natt, begge to.

Hva når fortauet blir for langt?

I dag gikk vi først godkjenningsruten. I dag gjorde jeg og Larissa en stor feil, som trolig ikke hadde blitt godkjendt om det var godkjenning i dag. Istedenfor å krysse gaten, svingte hun til venstre og fortsatte rundt hjørnet. Hun tok svingen så langsomt at jeg ikke merket noe. I tillegg var det første dagen vi gikk me walkytalky og en ørepropp på øret. Jeg merket at vi hadde gjort noe feil, for fortauet ble for langt i avtand. Instruktøren måtte be meg stoppe og han ledsaget meg tilbake et stykke. Etter denne bommerten, klarte vi oss fint. Fin markering av kanter og Larissa jobbet bra. Det ble etter hvert en vane å gå med en ørepropp hengende på øret.

Etter lunsj, dro vi for å trene landevei. I dag klarte vi oss bedre Larissa var flinkere til å holde kant, men var litt opptatt av å snuse. Vi passerte en katt, men Larissa lot seg ikke merke av den. Hun så den nok ikke.

I dag var det fiskesuppe og fisk til middag. Utrolig godt. Det er kona til lederen av Veiviseren som lager maten til oss her, og det er noe hun kan! I kveld blir det eplekake til dessert.

By- og landeveistrening

I dag dro vi til byen etter frokost og vi gikk godkjenningsruta igjen. Larissa var svært flink også denne gangen. Et sted markerte hun for langt ut og et sted glemte hun seg. Alt i alt gikk vi en god godkjenningsrunde. Larissa er ei nysgjerrig frøken. Instruktøren kan fortelle at hun ofte går innover mot ei dør, og deretter tar hun opp retningen igjen. Dette er nok mer personligheten hennes fremfor en uvane. I morgen skal vi forsøke oss på å gå med walkytalky. Heldigvis skal vi ikke gå med noen ørepropper inni ørene, men at en henger den oppå/utenpå øret.

Etter lunsj, banan på rundstykke for min del, dro vi til et sted hvor vi kunne gå landevei. Her ble Larissa ivrig, snuste litt mye, gikk ikke så fint kant og ble forstyrret av en annen hund. Dette må vi nok trene litt mer på.

En flink Larissa

I dag var jeg utrolig trøtt på morgenen, men jeg våknet litt utpå

formiddagen. Først gikk vi godkjenniingsruta en gang. Jeg ble mektig

imponert over hvor godt samarbeidet mellom Larissa og meg fungerte på

denne runden. Larissa stoppet for nesten alle kanter, markerte flott,

gikk utenom hindringer osv. Instruktøren sier at det ser ut som om

Larissa og jeg ikke skal stoppe for kanter, men så stopper vi akkurat

når kanten kommer. Etter lunsj gikk vi en annen rute i byen. Larissa

måtte svinge rundt hindringer og vi forsøkte å søke stolpe. Søke stolpe

må vi nok trene mer på. Vi møtte også en hund. Jeg fikk gitt henne et

napp i kobbelet i riktig øyeblikk og hun skjerpet seg raskt igjen.

I dag har Larissa og jeg kjendt hverandre i akkurat 7 dager. Hun viser

mer og mer av seg selv. Larissa kan gjerne slå meg på beinet med

forlabben hvis jeg ikke ser henne når hun vil, men hun gir seg når jeg

ber henne legge seg ned. Om natten ligger hun i sengen sin, men hun kan

like gjerne ligge nedenfor sengen min. Hun hører tydeligvis på pusten

min at jeg våkner, for da kommer hun bort et øyeblikk for å si hei. Hun

tigger ikke ved bordet. En gang har hun hoppet opp i sofaen med

forlabbene og rappet en hundekjeks som lå oppå en pose med annet

hundesnacks. Det var jo min feil som fristet skjebnen for henne. Jeg

fikk tatt kjeksen fra henne når hun rappet den, da var den delt i to…

I dag er det valpetreff her ved skolen. Når vi gikk ut for å lufte, ble

både Larissa og Geilo veldig forstyrret og ville helst bort til valpene

og hilse, mindre interessert i å gjøre fra seg.

En søndag på veiviseren

I dag våknet jeg 7.40 av brekningslyder fra Larissa, men fant ingenting på gulvet eller på teppet. Instruktøren vår gikk inn og så og fant en liten flekk på teppet, bl.a. litt gulrot i. Han sa at det ofte kunne hende når de kom inn, fikk griseøre, gulrøtter osv. Frokost i dag var stekt egg, bacon, agurk og paprika.

Halvannen time etter frokost, gikk vi ut i skogen litt utenfor skolen. Trente passering av interessant matlukt. Larissa var flink i sele innover skogsstien og holdt et bra tempo. Vel fremme slapp vi hundene og de fikk løpe litt løs. Vi grillet pølse og fikk pølse med brød, pratet litt.

De første dagene jeg fikk Larissa, var hun vel overivrig ved måltidene. Hun hoppet etter matskålen og ville gjerne spise på eget initiativ uten å vente på «vær så god». Nå har hun roet seg, hopper skjelden etter matskålen og sitter fint og venter på det magiske ordet. Hun testet meg nok for å se om det hjaldt andre regler med meg. Jeg er glad hun har roet seg og forstått hvilke regler som gjelder.

En lørdag på veiviseren

I dag var det frokost en time senere, men jeg våknet kl. 7.0-tiden. Rundt 8.30-tiden hørte jeg noen traske i løvet utenfor vinduet. Larissa hørte det også og kom med noen enkeltbjeff. Det var kanskje en elg? Førerhundskolen ligger midt i en skog, en ypperlig beliggenhet for en førerhundskole med en kennel.

Etter frokost dro vi ut i nærheten av sjøen og et turområde. Vi gikk i sele på skogsveien/stien, de fikk løpe løs, vi tok de med ned til sjøen og satte oss på en kafé. Larissa hadde et godt trekk i selen i dag, det var nok spennende å gå i skogen og så nærme sjøen. Når vi gikk ned til sjøen, ville nok Larissa mer enn gjerne hoppe ut i vannet. Vi møtte en del hunder på tur, og det var vanskelig å la være å hilse.

I kveld har to enner av oss kommet på besøk. Vi har spilt kort og pratet, og spist yndlingsdesserten vår: Fruktsalat med banan, eple og druer og is inntil.

2. dagen i byen

Dette er 5. dagen på samtreningskurset. Vi har hatt hundene våre i ca. 4 dager. Tiden har gått rasende fort og jeg sover godt om natten. God mat får vi her også!

I dag gikk vi først godkjenningsruten en gang. Først luftet jeg hund og Larissa var flink på innkalling. Hun var flinkere til å stoppe for kant, men litt der har vi å jobbe med enda. Men ja, hun er veldig flink med tanke på at vi kun har kjendt hverandre i ca. 100 timer. Igjen må jeg understreke at ordningen de har her på Veiviseren, der førerhundtrenerne trener hunder og en instruktør jobber med oss brukere og hundene våre, er en utmerket løsning. Hunden er så konsentrert den klarer på jobben sin og meg. Hvis treneren gikk to skritt bak meg, hadde jeg en hund som var forvirret over hvem den skulle høre på og hvem den skulle ta kontakt med.

Etter litt lunsj, forsøkte vi oss på et kjøpesenter. I dag, på en fredags ettermiddag, var det mange folk ute hastende omkring med sine ærender, barn som løp omkring osv. Vi dekket hundene og de lå pent og stille mens alle folkene gikk forbi. Vi gikk også litt i sele, men det ble nok litt tøft for ferske hunder, men jeg synes tross alt at Larissa klarte seg fint.

På vei hjem fant vi frem til en hunde- og kattebutikk. Der kjøpte jeg en børste. Jeg hadde en myk børste som jeg brukte daglig på Oda, men jeg ga den fra meg når Oda ble levert til fôrvertene. Kammet henne i kveld og fikk av en del hår. Vi må trene litt på å stå stille når vi kammer…

Første seletur i by

I går:

I dag dro vi til byen rundt 9.30-tiden. Først gikk vi godkjenningsruten med stokk og ledsager. Det er ikke så vaanskelig rute, rundt 3-4 kvartaler og tilbake igjen. Noen steder blir fortauet smalere pga. butikkutstillinger, byggearbeid osv., men det er fin trening for hundene. Etter lunsj gikk vi godkjenningsruten med hund i sele. Larissa var i perioder litt ukonsentrert, snusing og dårlig markering av kant, men så skjerpet hun seg og markerte kantene fint. Når jeg luftet henne, fikk hun plutselig øye på treneren sin, og hun måtte løpe bort til han for å hilse på. I slutten av godkjenninsruten, møtte hun treneren sin med en annen hund i sele, og da måtte hun titte på han litt. Jeg fikk hilse på broren til Larissa, som heter Lakris, en sort hannhund som er noe større enn lille Larissa. Et sted i nærheten av der vi hadde basen vår drev de og brant asfalt – det var en skummel lyd… Alt i alt synes jeg at den første seleturen i byen gikk ganske så fint.

I dag er dagen da mye går litt på tverke, særlig på ettermiddagen. Den andre hunden som er her, fikk på mystisk vis tak i en påsmurt brødskive som han klarte å spise opp halvveis før den ble tatt fra han. Når jeg, litt før jeg har lagt meg, skulle finne frem mat til i morgen tidlig for Larissa, fikk jeg to ivrige hunder etter meg som hoppet opp etter matskålen. Plutselig hopper en av de oppi vannskålen til Larissa og den velter, og MYE vann rant ut. Da var det bare å tørke opp, men godt det bare var vann!

Lydighet og seletrening

Jeg våknet rundt 6-tiden i dag tidlig også. Etter frokost, gikk vi ut. Vi gikk litt landevei i sele, hadde lydighetsøvelser, lett innkalling og vi gikk hinderbane. Larissa var litt opptatt av å snuse den ene veien i hinderbanen og jeg ville gjerne gå bak henne, siden jeg visste at det var smalt og trangt der. På returen i hinderbanen var hun mer konsentrert, jeg konsentrerte meg på å gå vanlig i selen med hennes bakbein og ikke bak henne, og det gikk MYE bedre. Vi strevde litt med de stolpene som lå nede på bakken.Til sist hadde vi apportering. Larissa var relativrt flink, og 3. gangen gjorde hun det perfekt.

Etter lunsj tok vi hundene i sele, gikk landevei, passering av hund, passering av diverse improvisoriske hinder, innkalling av løs hund osv. Jeg synes Larissa klarer seg fint også her. Hun forsøker å gå på innsiden av hinder, men hun fant ut iblant at hun kunne g på utsiden. Hun var litt treig i innkalling, men det tror jeg at jeg hadde med meg å gjøre også. Jeg synes det er vanskelig å lage stemmen som om jeg blir spennende for hunden, så der har jeg noe å jobbe med…

Larissas og min 2. dag på samtrening

I dag våknet jeg kl. 6.05 og fikk ikke sove mer. Larissa var lys våken og kom bort og hilste på. Etter frokost, gikk vi ut og hadde lydighetsøvelser. Sitt, dekk, bli og lett innkalling. I tillegg forsøkte instruktøren å forstyrre ved å hilse, løpe/gå mellom hundene osv. Jeg synes stort sett at Larissa har vært flink, men hun er litt nølende med å reise seg igjen fra sittende stilling.

Etter lunsj, som var påsmurte rundstykker, fikk vi tilpasset selene og vi forsøkte å gå den første seleturen. Jeg er imponert over Larissa. Hun er flink til å holde kanten, markere sideveier og hun hadde et jevnt trekk i selen. Litt snusete, men ikke mer enn akseptabelt – det er jo tross alt en hund. Larissa fant også lukten eller sporet av en elg. På lufting holdt hun seg i nærheten og hun kom på innkalling. Når treneren kjørte forbi i en velkjendt bil, tror jeg hun helst ville løpe etter bilen, hun snudde helt retning i selen.

Jeg har konstatert at jeg har tatt med feil godbiter til Larissa. Jeg er vant til glupske Oda som slukte kjeks og godbiter hele uten å tygge de, men Larissa vil gjerne tygge godbitene grundig og gjerne legge seg ned. Jeg får kjøpe noen mindre godbiter til henne. På Blindeforbundets førerhundskole brukte vi godbiter hele tiden, ved innkalling, i sele, ved lydighetsøvelser osv., men her virker det som om de er mer opptatt av å bruke meg som Larissas positive forsterkning ved kos, klapp og ros.

Larissa er hakket vel oppgiret når hun skal få mat. Hun hopper opp etter skålen, men jeg sier nei og tar henne ned igjen. Det ser også ut som om vi må jobbe litt med å sitte før man får vær så god til matskålen. Larissa vil gjerne begynne å spise på eget initiativ, men da tar jeg henne tilbake, får henne til å sitte pent og roser henne.

Jeg har møtt Larissa

I dag har det vært mye snakk om hund, under frokost, i bilen på vei til førerhundskolen, under lunsj og middag. Etter middag fikk jeg Larissa inn til meg. Hun tuslet rundt, snuste og undersøkte. Hun var ganske kosete, ville gjerne sitte oppå fanget. Hun forsøkte seg en gang på å hoppe, men jeg løftet henne bestemt ned igjen. Å skulle opp i seng forsøkte hun seg ikke på, og tigging gjorde hun heller ikke. Hun er flink til å ligge rolig og slappe av. Nå har hun lagt seg i sengen sin og drømmer, labbene går…

På Veiviseren har de en egen førerhundinstruktør som jobber opp mot brukere på forkurs og samtreningskurs. Førerhundtreneren til hunden er ikke med på kurset, men er tilgjengelig for spørsmål. Dette tror jeg er en god løsning. I begynnelsen i seleturene er ikke hunden så fokusert på treneren sin, som har holdt i selen i et halvt år eller mer. I blant kan man lure på hva hunden tenker. En fremmed mann kommer og henter de og tar de med inn på et lite rom hvor en fremmed person sitter og venter, en fremmed person man ikke klarer å få øyekontakt med.

Larissa

Om 3 dager starter samtreningskurset. Denne dagen har jeg ventet på lenge. Jeg skal få, som jeg hadde ønsket, en sort Labrador-tispe som heter Larissa. Jeg synes at Larissa virker litt tungvint f.eks. å rope i skogen, så vurderer å bytte navn på henne til Melissa, Lissie e.l.

Mimring fra samtreningskurs med Oda

Jeg sitter og mimrer tilbake når jeg var på samtreningskurs med Oda i mai/juni 2001. Etter at vi hadde fått middag, ble førerhundtreneren med meg opp på rommet sammen med den nye hunden, som var Oda. Der viste hun meg hvordan jeg skkulle gi Oda mat. Hun må sitte og vente på et «vær så god» som er det magiske ordet. Etterpå dro førerhundtreneren til nestemann som skulle få en hund. Når jeg og Oda ble alene på rommet, overså hun meg totalt, pep litt og kikket mot døra hvor treneren hadde gått ut. Det er en veldig stor omveltning – og forvirring for hunden i begynnelsen av samtreningskurset. Plutselig er det ikke den kjære treneren som holder i selehåndtaket, men en fremmed person. Sakte men sikkert blir forholdet mellom hund og ny bruker bedre. Gode og dårlige dager har man. Noen ganger er det lett å tenke «skal dette en gang gå bra». Det går som regel bra for de aller fleste.

Et par uker ut i samtreningskurset begynner treneren å fjerne seg mer og mer. Siden hunden er veldig opptatt av førerhundtreneren, er det viktig at hunden ikke forstyrres av treneren. Treneren løp derfor fra hushjørne til hushjørne, huket seg ned mellom biler og gjemte seg i busker. Når hun stod der bak buskene og fulgte med på meg som luftet Oda i en park, kom en politimann og henvendte seg til treneren med spørsmål om hva hun drev med. Hun måtte forklare mannen hvorfor hun så ut som om hun hadde skumle planer mot en blind førerhundbruker. Vi måtte le av dette i ettertid.

Telefon fra Faglig Utvalg

I dag fikkk jeg telefon fra leder i Faglig Utvalg. Hun ville få bekreftet hvilken skole jeg ønsker hund fra og hun orienterte om nye ettervernsregler.

Når man er ferdig på samtreningskurs, har man trening på hjemstedet i 5 dager. Nytt nå, siden jeg fikk Oda for 8 1/2 år siden, er at 2-3 mnd. etter at jeg har fått ny hund, skal det være en dag med ettervern. Ellers blir det ettervern en gang i året de 4 kommende årene. Ettervern er for å se hvordan jeg og hunden jobber sammen, rette opp i evt. problemer og se at hunden har det bra.

5 dager til samtreningskurs!

Nå er det 5 dager igjen til samtreningskurs. Jeg gleder meg, tenker mye og planlegger alt jeg skal ha med meg. Mest sannsynlig drar jeg hjem til foreldrene mine i et par dager rett etter samtreningskursets slutt. Jeg kommer til å pakke i en stor koffert og jeg kommer til å ta med meg en bag i tillegg til kofferten, til å ha hundesaker i på returen. Kan ikke komme med løse bæreposer på fly og buss. Når min far kjørte Oda for å møte fôrvertene, leverte vi sengen med Oda. Jeg har seng her hjemme, men jeg får også en hundeseng fra Veiviseren, og den tenker jeg å plassere hjemme hos foreldrene mine slik at den nye hunden har en senng der også.

Jeg har ikke enda fått vite den nye hundens navn eller fått vite noe mer om det. Akkurat nå er lederen på Veiviseren på elgejakt, så da blir det nok ikke noe beskjed før i slutten av uken.