Tur/retur bybanen

I dag gikk jeg og Flex til bybanen. Han stoppet ved luftestedet og fikk tiset litt. Jeg synes det er veldig bra at han gir signal om at han har et behov, slik at det ikke skjer i sele. Ruten til bybanen har vi gått så mange ganger at det går på «autopilot» hos oss begge. Han stoppet med nesen mot siste stolpen av det midlertidige gjerdet, og vi kunne krysse bybanesporet. er han sikker på. Jeg hadde beregnet godt og vi sto like i nærheten av dørene på midten. Jeg fant et sete på rad nr. 2. Under bybaneturen kom det en annen hund inn, og Flex ville gjerne kravle seg frem til hunden, men jeg sa nei, og fikk ham på plass igjen. Når vi skulle gå av, ville Flex først bort til den andre hunden, men jeg fikk ham med streng stemme og litt retning med kobbelet han til å gå ut av bybanen.

Hjem igjen skulle vi krysse bybanesporet. Jeg hadde byttet ut markeringsstokken («blomsterpinnen») med mobilitetsstokken for bedre å kjenne farefelt og bybanelinjene, men likevel klarte jeg å gå feil. Denne gangen krysset jeg begge sporene, men jeg oppfattet det raskt, både fordi jeg ikke kjente meg igjen og for at trafikken kom for nærme meg. Vi kom oss tilbake og på riktig perrong. På bybanen fant jeg et ledig sete ved siden av en dame. Damen skulle av etter to stopp. Jeg satte meg innerst og ville ha Flex mellom føttene mine, men Flex gjorde motstand. Jeg ga meg ikke, og han la seg til slutt mellom føttene mine. Fikk en godbit. Veien hjem gikk upåklagelig. Det var et sted vi rotet oss litt bort på den øvre parkeringsplassen, men jeg forsto med en gang hva som var i ferd med å skje og vi fant overgangsfeltet og krysset veien. Når vi kom til «trekanten», med grus og gress, hvor innkjørselen vår er rett til høyre for spissen, sier jeg «passe på» når vi nærmer oss. Flex stoppet, kikket opp på meg og vi gikk hjem. Når jeg tok av ham selen, kjente jeg at han var våt på venstre hofte, altså den siden han lå på under bybanekjøringen på vei hjem. Jeg tørket ham litt, og luktet på håndkledet; ikke vann… Jeg tror det må ha vært kaffe… Det var trolig derfor han vegret seg for å legge seg mellom føttene mine…

Butikktur og kloklipp

I formiddag gikk Flex og jeg til butikken. Vi gikk forbi døren, men det hele var rart, for den åpnet seg ikke… En mann som sto og røyket, ga meg retningen til inngangsdøren og vi kom oss inn i butikken og til kassen. Fikk handlet de varene jeg skulle. På vei hjem merket jeg på Flex at vi møtte en annen hund. Jeg ba Flex sette seg ned og damen sa «jeg går bare forbi deg, bare gå du, jeg går bare forbi». Gneldrebikkje. Flex satt fint, men hadde veldig lyst til å hilse på den andre hunden. Han fikk masse ros, og glemte den andre hunden i dét han fikk en godbit stukket i munnen…

Litt senere i dag gikk vi ned til bybanestoppet ved Lagunen hvor jeg skulle møte en dame som skulle hjelpe meg med å klippe klørne til Flex. Hun har jobbet på dyreklinikk selv og har mye erfaring med kloklipp. Godt å få det gjort! Når jeg får en dyrepleier til å klippe klørne på veterinærkontoret hvor jeg går, tar de 300 kr. for noe som er gjort på under 10 min. Jeg vil sende en e-post til de for å høre om jeg, som tross alt ikke kan klippe selv, kan få det noe billigere. Ikke sikkert jeg når frem, men verdt et forsøk. Nå har veterinærkontoret flyttet og det er i gåavstand fra meg. Supert!

Damen synes Flex hadde litt tørre klør og var litt tørr innerst i pelsen. Hun anbefalte litt tilskudd av selolje i fôret. Jeg tenkte med en gang «uff…», for jeg synes det lett blir så mye gris. Han går i dag på Royal Canin Adult, og jeg blir feit på hendene av fôret, så noe olje må det være i det, men kanskje ikke nok…

På vei ned til bybanen gikk Flex ut i grøften. Jeg fikk han på veien igjen, men han gikk ut av veien enda en gang. Jeg kneppet av ham selen, og gutten måtte gjøre fra seg. Systemet kommer litt i gang etter å ha gått litt. Etter kloklippingen gikk vi hjem igjen. Vi roter litt når vi skal finne stolpen for å krysse hovedveien. Vi finner den ikke! I dag begynte vi å gå på siden av veien, jeg snudde, og i det en sjåfør gikk ut av lastebilen for å hjelpe en noe forvirret meg, kjente jeg meg igjen og vi fikk krysset veien. Jeg tror vi skal få med meg min kjære for å se litt på akkurat denne kryssingen. Når vi gikk på det som for tiden er både gang- og bilvei, kom det en bil i lav hastighet mot oss. Jeg gikk til sides og sørget for at Flex sto på langs, og bilen kjørte forbi. Det er en stund siden vi gikk denne veien nå, men han hadde langt i fra glemt veien. Passerte folk flott.

«En hund med T-skjorte!»

Etter å ha luftet Flex, tok jeg på ham selen og vi gikk til butikken. Han var veldig ivrig, men når vi kom oss inn i butikken, ble han sitt gamle jeg igjen med et passelig trekk i selen. Han fant stolper, krysset fint over parkeringsplassen, men ble litt forvirret av noen hindringer før vi kom til inngangsdøren. Vel inne fant vi kassen, og på vei til kassen mistenkte jeg ham for at han stjal til seg en smågodt-bit… Jeg leverte handlelisten, varene ble funnet, jeg betalte og fikk pakket varene i en pose. Dessverre hadde jeg glemt sekken hjemme. Men uansett, god service!

Vi gikk ut av butikken, krysset parkeringsplassen og jeg sa «søk stolpe» da jeg hørte den hittil artigste kommentaren fra et barn: «Se, en hund med T-skjorte!». Jeg kunne ikke annet enn å le sammen med moren… Når vi hadde sjekket postkassen og krysset siste vei, gikk en dame ved siden av meg. «Bor du her i området? Jeg har sett deg før…». Det kom frem at hun jobbet i SAS og hadde møtt meg flere ganger. Flex ville opp til venstre, men jeg trodde ikke vi var kommet så langt, men tiden går fort i godt selskap og jeg fant ut at jeg hadde gått for langt. Flex hadde helt rett når han ville opp til venstre mens jeg trodde han snuste etter noe interessant.

Ut å fly!

Nå har Flex vært på Hurdalsenteret i en uke. Han har vært på samme kurs med en annen førerhund. Noen ganger har de lekt sammen. Den andre hunden bar på en ball og de drev med dralek. Jeg var vel ikke så veldig begeistret for det… Synes ball generelt skal være i ballspill og ikke i lek med hund. Flex var flink til å overse den andre hunden til min store overraskelse, og selvsagt fikk han mye ros for det!

På flyturen på mandag og hjem igjen i dag gikk fint. Flex oppfører seg eksemplaring. Når jeg sier «under» et par ganger, krøller han seg sammen. I dag ble jeg litt redd for at han ville klare å krabbe under setet og over til neste sete – slik lille Larissa på 24 kg klarte en gang… I dag hadde vi to seter, men Flex lå likevel krøllet sammen som en ball med føttene mine. Han krøller seg stort sett sammen. Kanskje han føler det tryggest?

Flex fikk også sitte fremme i en innendørs flyplassbil på Gardermoen, siden vi hadde fått en gate langt borte (19E). Flex tok det hele med ro og satt mellom beina mine og tittet rundt seg. Tidligere har vi sittet bak, og da har jeg vært redd for at han ville falle av. Mye bedre å sitte fremme – da vet jeg det til en evt. neste gang.

Nå har han begynt å forstå «følg på». Når vi f.eks. møter assistansen når jeg går av flyet, følger Flex og jeg etter assistansemennesket. Det er god trening for ham, men der det er mange folk, velger jeg å bli ledsaget og ha Flex i kobbel, men med selen på.

Gjensynsglede

I går gikk Flex, min kjære og jeg til Lagunen. Flex var flink, men min kjære kunne kommentere at han gikk litt skjeivt over gangfeltet. Ellers jobbet han perfekt, og stoppet selv bastant ved siste stolpe hvor vi krysser bybanesporet. Han fant heishuset og heisen. Når vi går rundt på Hurdalsenteret, fører han meg alltid først til heisen, selv om vi går videre for å ta trappen…

Inne på Coop møtte vi som avtalt assistenten min. Flex ble glad for å se henne. Jeg kneppet av ham selen slik at han fikk lov til å hilse. Det var tross alt tre uker siden han hadde sett henne. To ganger hoppet han opp på henne. Jeg sa «nei» og fikk ham på fire føtter igjen. Mine hunder skal stort sett være på fire føtter… Assistenten min synes han var blitt blankere og mykere i pelsen – kanskje det er den daglige tørrfiskbiten han får som gir resltater?

Tre uker på Hurdal

Nå har Flex vært på Hurdalsenteret i til sammen tre uker. Fått løpe løs og kose seg hver dag. Noen ganger lengre enn andre og han har lekt i vann (heldigvis rent vann). Vi har måttet omgås andre førerhunder både som løs hund, i sele og i kun kobbel. Jeg synes han begynner å forstå litt mer at det ikke er OK å hilse på andre hunder. På Gardermoen i dag pep han litt ved en passering og bare så etter hunden ved en annen – dette var små hunder. Han fikk selvsagt mye ros og en godbit. Han har ikke fått anledning til å sabotere strikkingen min av sitt eget teppe, for nå har jeg garnnøstet i en brødpose med et gummistrikk hvor tråden stikker ut.

En ettermiddag kastet Flex opp. Det gjør meg vanligvis ikke noe å tørke opp oppkast fra hunder, men denne gangen brakk jeg meg av lukten. Jeg mistenker at det var noe avføring han hadde spist ved morgenluftningen som kom opp igjen. Han kastet opp i sengen sin, og det synes jeg var litt uvanlig. Vanligvis kaster de opp på et teppe eller på gulvet – ikke i sin egen seng… Fikk vasket over sengen hans etter at oppkastet var fjernet. Biabed er enkel å ha med å gjøre på den måten.

Jeg hadde noen chilinøtter stående på kanten av skrivebordet. I går fant jeg den ikke igjen, og jo, på gulvet var den – og chilinøttene var borte… Hvem var tyven tro?

I dag tok vi fly hjem. Vi fikk en hel rad for oss selv, men Flex krøllet seg sammen ved det midterste setet. Det var ganske turbulent ved innflyvningen til Flesland, men Flex lot seg ikke merke med det. Han tar det meste med knusende ro og beherskelse.

Flex på handletur

I dag skulle Flex og jeg møte min kjære når han kom hjem fra arbeid med bybanen. Det gikk fint. På en gangstrekning, som midlertidig også er for biler, kom det en bil bak oss. Jeg gikk til siden og fikk Flex til å ikke stå på tvers og bilen kjørte forbi. Litt ned mot bybanen stoppet Flex opp fremfor en anleggsmaskin. Jeg ble stående, for jeg trodde veien var sperret, men da ingen kom bort til oss, sa jeg «foran» til Flex og han svingte, helt riktig, til venstre. Hann hadde jo stoppet for kanten og ventet på ny beskjed – det var jeg som ikke var helt med… Vi krysset bybanesporet, og noen minutter senere kom min kjære. Nå finner Flex frem til heisen. Han er glad i å søke opp heiser 🙂 Det merker jeg på kurssenteret også… Og ut og langs bussperrongen som er et strekke på ca. 40 m. rett frem før vi svinger mot venstre. Han går konsekvent ikke på ledelinjene. De er av metall, så kanskje derfor…

På Lagunen fikk vi i oss litt mat, jeg fikk kjøpt de siste julegavene, jeg kjøpte meg et nett/veske til å ha på jobb med plass til vannflaske, strikketøy, papirer, noteringsapparat osv.

Min kjære fulgte meg til bussplasstrekningen og forlot oss der fordi han hadde et annet ærende. Flex og jeg gikk langs bussene, og brått snudde han til venstre og ville inn i en buss. Jeg ba ham ta opp igjen retning med et lite smil. Han fant frem til heisene. Når vi gikk ut av heisen, visste jeg ikke helt hvor vi skulle, men stolte på Flex og fulgte ham. Vi gikk ut av heishuset, og Flex ledet meg til et hjørne med en søppelbøtte 🙂 Vi endret retning, en bybane rullet forbi og jeg var orientert om hvor vi befant oss. Krysset bybanesporet og bega oss på veien hjem igjen. Et sted stoppet en bil og slapp av noen barn. Jeg og Flex ble stående, men til slutt sa jeg «finn vei» og Flex gikk rundt bilen. Flink. Hadde jeg fått jobbet oss frem til stolpen ved overgangsfeltet selv, hadde vi funnet stolpen, men en hjelpsom mann kom og ville hjelpe osss fordi det sikkert ikke så ut som om vi var på riktig vei. Over veien kom vi og ved lufteplassen stoppet Flex. Han fikk luftet seg.

Pakke til Flex!

I går fikk Flex en pakke tilsendt fra HundePoter.no. Oppi der lå det mye godt, som levergodbiter, tørrfisk og en tyggepinne av kylling. Imidlertid tror jeg ikke at Flex tåler tyggepinnene. I dag tidlig hadde han anelse av litt diaré. Nå får han ris i dag og i morgen tidlig, for å være på den sikre siden når vi skal ut og fly i morgen. Da skal vi være tre uker på Hurdalsenteret. Konklusjonen min blir stadig klarere: Flex har en ømtåelig mage som fort reagerer på «godsaker». Vi får nok holde oss til tørrfisk heretter…

Trim for kropp og hode

I dag fikk Flex løpe løs i skogen. Vi møtte 4-5 andre hunder.Assistenten min fortalte at Flex gjorde dempende signaler til andre hunder, også hannhunder, med å slikke seg selv og til de andre hundene i munnvikene. Det var én hund som ble redd Flex og sa fra, og Flex tok hintet med en gang. Når han møter andre hunder, begynner han å løpe tulling rundt omkring med rompa nesten ned i bakken. Når vi kom hjem, hadde min svarte labrador blitt brun og det bar inn i dusjen med ham.

Litt senere i dag, gikk vi ca. 1 km til treningssenteret. Det var første gang vi gikk den alene. Vi surret litt for å finne parkeringsplassen vi skulle krysse. Vet egentlig ikke hvor jeg gjorde feil, men treneren min så meg og ropte på oss. Vi var visst i nærheten og ikke så langt unna som jeg fryktet. Veien hjem gikk upåklagelig. Det bråket mye av anleggsarbeid, men Flex bryr seg ikke om det.

Oppfølging av førerhundskolen

I dag kl. 9.30 kom førerhundinstruktøren. Vi spiste et kakestykke og deretter gikk vi ut for å gå. Først gikk vi til bybanen til Danmarksplass. Der øvde vi litt i trapper. Løsningen var enkel; ta Flex kun i kobbel; han dro ikke nevneverdig da og forholdt seg rolig i trappene nedover. Vi tok bybanen tilbake og gikk til treningssenteret. Der fikk jeg litt hjelp til å krysse parkeringsplassen. Istedenfor å gå direkte til fortauet, følger vi venstre kant to-tre meter nedover langs veien før jeg krysser 90 gr. til høyre. Vi gikk hjem igjen. Der skrev førerhundinstruktøren en rapport. Det var mye positivt. Jeg og Flex har en god kontakt og arbeider bra sammen. Han forholder seg rolig i stressende situasjoner. Flex er, som den typiske labradoren er, glad i å snike til seg mat der han kan. Vi trente litt på det og Flex fikk en kraftig korreks av instruktøren et par ganger. Flex kan også ta av seg et par-tre kilo… Men alt i alt så hundeholdet godt ut.

To utfordringer

Jeg synes at samarbeidet mellom meg og Flex begynner nå å utvikle seg i positiv retning, men vi har to utfordringer:

1. Møte med andre hunder: I sele har han bedret seg noe. Jeg begynner å kjenne på ham når vi møter en hund, og da ber jeg han om å sitte. Jeg opplevde jo også når vi gikk fra butikken at han pep litt, og jeg tror han så en hund.

2. Trapper: Tidligere dro han litt i trapper oppover, men dette har han sluttet med etter at jeg et par ganger har gått på tryne. Nå går han sakte og litt på skrå fremfor meg. Men, i trapper nedover, har han det med å dra i slutten av trappen. Jeg sier alltid «rooolig». Kanskje jeg bør tryne i trapper nedover også, men jeg må innrømme at det ikke frister…

En velykket seletur

I dag gikk Flex og jeg til bybanen. En feilfri tur, men han har begynt med å ville krysse veien uten å søke opp stolpe. Jeg merker godt veien, for overgangen ligger på en fartsdump, men han skal markere den stolpen. Litt ekstra ros og godbit med den heretter. Når vi skulle krysse bybanesporet ved Lagunen, ba jeg han søke stolpe, men han søkte feil stolpe. Han stoppet, og når jeg kjente med stokken hadde vi gått litt forbi overgangen, men vi fant fint ut av det med godt samarbeid.

Når jeg var ferdig med avtalen og vi ble fulgt ut, senket Flex farten fordi det kom to mennesker imot oss i det vi rundet et hjørne. Jeg roste ham. Kryssing av sporet med mobilitetsstokk gikk upåklagelig! Bybanen var som vanlig ganske full og jeg strevde med å finne sete, om det var et ledig sete. «Du kan sitte her» sa en dame og reiste seg. Jeg takket. Føler meg litt dum når jeg tar en annens plass, men samtidig tenker jeg at det er lettere å holde balansen når bybanen kjører for henne enn meg.

Fra bybanen og hjem, gikk det helt perfekt. Flex stoppet opp. Til høyre for meg var det en bil og til venstre noe papp. Jeg sa «finn vei», og Flex snudde helt om og stoppet med labbene på fortauskanten. Jeg ba ham søke stolpe, og vi begge visste hvor vi var. Superbra!

Å lære veien til treningsstudioet

I dag gikk jeg og Flex vår første tur til treningssenteret i gåavstand fra meg, med god veiledning av min kjære. Veien er i grunnen rett frem, helt til vi skal inn innkjørselen til treningssenteret. Da skal vi krysse parkeringsplassen til senteret og søke dør. Jeg tror at jeg kan si «stå» i dét jeg kommer over på grus, ta til høyre og litt skjevt til høyre for å komme til døren. Hjem igjen må jeg krysse parkeringsplassen og finne fortauet, og når det er gjort er resten av turen plankekjøring. Jeg skal forsøke meg alene i dag, så får vi se hvordan det går… Flex får ligge ved inngangspartiet på liggeunderlaget sitt. Der blir han sett hele tiden av personalet mens jeg trener. Jeg liker ikke helt at det er med inngangspartiet, men så lenge de kan følge med på ham, ser jeg det som en akseptabel løsning.

Til butikken på feil tidspunkt

I dag gikk Flex og jeg til butikken. Han var litt ivrig første strekningen og hadde litt hardt trekk, men etter å ha stoppet for en kant, roet han seg. Flink og fant stolpen. Jeg tror vi gikk litt skjevt over veien, men ikke mye. Tror jeg skal be ham søke stolpe når vi går over veien, for da holder han riktig kurs og går på stripene. Vi stopper, jeg lytter etter biler, jeg tar markeringsstokken på skrå ut for å markere at nå går vi. Når jeg ikke brukte markeringsstokk, brukte jeg bare armen. Han hadde fin og stødig kurs rett mot døren inn til butikken. Jeg måtte stå en del i kø. En sur pen bergenserfrue synes de burde åpne begge kassene, og det ble gjort, og damen som ble ekspidert handlet for 2.300 kr. Jeg spurte om å få hjelp, men hun sa at hun skulle finne en annen til å hjelpe seg, for hun var nyansatt og var ikke kjent i butikken. Det var mange kunder i butikken og mindre bemanning. Jeg forsøker å gå på tidspunkter hvor det er lite folk som handler, men i dag bommet jeg…

Jeg betalte og gikk hjem. Flex navigerte rundt biler og tok opp riktig retning for å komme til riktig fortau. Fant stolper og postkassen. Postkassen var tom både for post og godbiter i dag… Han begynte å klynke og så seg til begge retninger i det vi krysset en sidevei. Jeg antar han så en hund. Jeg ga ham masse ros når han sluttet og ble konsentrert igjen. Han stoppet og vendte seg skrått innover. Jeg kneppet av han selen og han tisset litt. Veldig bra at han gir slike signaler.

Vel hjemme pakket jeg ut. Konklusjonen var at jeg nok må spesifisere handlelisten min mer, for jeg fikk ikke det jeg hadde tenkt å få… Men troikakake og rigoer blir det nok likevel…

Hjem igjen til Bergen

Jeg luftet Flex grunndig rundt 16.00-tiden. Gjennom sikkerhetskontrollen gikk det greit for seg. Jeg sa at jeg ikke ønsket å ta av ham båndet, men at de kunne ta en manuell kontroll på ham. På flyet krøllet han seg perfekt sammen. Rart at en så stor hund på 34 kg kan få plass mellom føttene mine og under setet fremfor.

På Flesland fant vi raskt bagasjen min og vi skulle ta drosje hjem. En sjåfør fra Norgestaxi ville ikke ha oss med, på tross av at en annen sjåfør sa flere ganger at han ikke kunne nekte. De tok bilde av skiltet på taket og jeg håper de rapporterer det videre til sentralen. Mest sannsynlig får han bare en advarsel og får kjøre videre. Synes de skulle ha nulltåleranse for diskriminering og ta fra ham løyven først som sist.